Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ??

Detta e ein tekst eg skreiv te ein “konkurranse”, men sjølsagt glemte å senda inn, før fristen va gått ut.

Det va ein utfordring om å skriva ein tekst, om ka man syntes va det mest utfordrande med å vær foreldre nå til dags. Nå vinne eg garantert ingenting, men syns nå alikavel at teksten va såpassa ok, at eg kan dela an med dåkke leserar… =D


Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ??

Animated family playing tug of war
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Det er nærmest som å spørre ett barn om hvem som er best av foreldrene. Nærmest umulig å svare på og ufattelig ustabilt.

Det kan være alt fra å stå opp om morgenen til å få barna i seng, eller det og få økonomi, samliv og være en god forelder til og fungere i ett harmonisk samspill. Eller bare det å få kabalen mellom jobb og familieliv til å gå opp, uten alt for mange knuter på tråden.

Men, jeg tenker at det og være foreldre, uten og hele tiden strebe mot å leve opp til alle forventningene fra omgivelsene rundt oss. Det er en av de største utfordringene, vår tids foreldre møter.

Det å være pedagogisk korrekt, som jeg tenker er ett uoppnåelig luftslott i himmelen, en illusjon av en perfekt virkelighet som ikke finnes.

Man kan nesten ikke åpne en nettavis, uten en artikkel om hvordan man skal opptre som de «perfekte» foreldre. Slik at våre barn får en best mulig barndom. Man får det inn med teskje på foreldremøter i barnehagen, etter at personalet har vært på kurs, eller lignende. Og alle tidsskrifter med respekt for seg selv, har alltid en story på hva vi nåtidens foreldre gjør feil. Eller hvordan vi skal gjøre det, for og mestre det riktig.

Med støtte fra en eller annen «ekspert» på området. En «ekspert» med ett hav av utdannelse innen foreldre og barn, men som ikke har barn selv. Det fikk man ikke tid til, for man studerte jo.

Jeg tror en av våre største utfordringer som nåtidens foreldre, det er å stole på at du gjør rett. At den måten du har valgt å oppdra dine barn på, er god nok. Ja, gjerne mer enn god nok, selv om man ikke gjør alt slik andre mener man skal gjøre. Slik naboene oppdrar sine barn, som fungerer aldeles utmerket for de, men som er helt utenkelig for deg.

Slik svigermor mener man skal oppdra barn, som man vet at gjerne kunne fungert strålende. Men som man likevel aldri kommer til å etterkomme, kun på trass.

Man finner sine egne metoder for å få barna til og fungere i ett harmonisk samspill, som generelt sett fungerer. Men som noen ganger likevel er fånyttes, så må man improvisere og bruke andre metoder. Kanskje til og med kombinere flere metoder man har lært av egen erfaring, for å håndtere en situasjon.

Det mener jeg er en skikkelig forelder utfordring nå til dags, å finne sine egne metoder som fungerer, og stå for dem. Tro på at man gjør det riktig.

Det er ingen fasit på hvordan man skal oppdra sine barn, det er gjerne en mal man kan jobbe ut i fra. Men som forelder må man kunne lese hver enkelt barn i «flokken» som ett enkelt individ og handle deretter. Ingen barn er like, det er ikke noe som heter A4-Barn. Vi har alle vært barn, og fått utdelt forskjellige doser med vilje, selvtillit og forståelse. Jeg tror ikke man kan gå ut ifra at en enkelt metode virker på alle barn.

Vi har 4 små i heimen på 2,4,8 og 10, og kan absolutt skrive under på at det ikke er en bestemt mal som fungerer på alle. Alt handler om å lese omgivelsene rundt deg, humøret til barnet ditt og handle etter forholdene. Bruke omgivelsene rundt deg til din fordel som forelder, men som også tar hensyn til barnets situasjon. Ta lærdom av de feilene man gjør, for feil det gjør man som foreldre. Aksepterer man ganske tidlig, at det er greit og gjøre feil, da er man kommet langt. Spesielt hvis man også klarer og lære av de.

Vi har funnet vår måte som fungerer for oss, vår greie som ikke er basert på normer, rammer og definisjoner som omverdenen rundt oss trykker på oss. Men heller egen erfaring av hva vi har gjort feil, og hva som har fungert.

Å være forelder i nå til dags, det er en utfordring på så altfor mange områder. Men det mest utfordrende synes jeg, er å ha troen på seg selv som foreldre. At man kan ta sine egne valg som man mener er best for sine egne barn, uavhengig av alle andre påvirknings krefter som finnes rundt en. Klare og skape gode relasjoner mellom hverandre som foreldre, og barna. Å ønske det beste for hverandre, samarbeide om den oppgaven man har som forelder og ta gode beslutninger etter det.

Det mest utfordrende med og være forelder i dag, det er rett og slett bare og være forelder, så godt som man vet man kan. Uten og begynne å tvile pga. all påvirkning fra omgivelsene rundt oss. Og innse at det er lov og gjøre feil, så lenge man lærer av dem.

Det er jaggu meg en utfordring det.

 


 #foreldre #perfekt #utfordring #familie #blogg #hverdag #kaos #pappa #mamma

Jeg gikk bare ut i Boden og Strikket litt…

//Sponset innhold

Strikkekroken

 

Av og te, tar livet vendingar man ikkje heilt ser komma…

Sånn se her ein dagen, når eg på jobb suste rundt og leverte varer te kundene våras… Eg har alltid hatt filosofien at itte ei levering, ska kunden sitta igjen med ein god opplevelse..

Akkurat se meg, har dei og travle dagar, med kunder i butikk, bestillingar så må gjerast og oppakking og utplassering av varer … 

At eg, mot normalt, alltid dukka opp med nye varer, når kundenen endelig har tømt lageret, kan jo vær ein motivasjons knekk av dei store…

Så då e det bare å smila, vær hyggelig og prøva å levera varer på ett såpassa godt vis… At kunden gjerna sitte igjen med ein god opplevelse, når eg går… 

Sjøl om lageret e smekkfullt igjen…

 

Så når eg stod på lageret te Eurosko Aksdal, med ein palle med nye varer. Og Siri tok i mot nåke motlaust.. Va det bare å skru på smilet, og levera “varene” på beste vis…

Men underveis i leveringå, komme det fram at Siri har fått med seg bloggen min…

Og itte litt meir småsnakk, latter og glede, blei me enige om å ta ett lite møte om ett muligt samarbeid…

 

Eg tenkte ikkje så mye øve detta enn at joda, sjølsagt kan eg godt tenka meg det… Uten at eg heilt såg føre meg ka slags samarbeid Siri hadde tenkt på…

Sko e sko tenkte eg, så detta burde nå vær løyseligt… 

 

KlompeLOMPE

 

Så når eg itte endt møte, som me hadde avtalt og gjennomført..

Satt i bilen med ei korg med garn nøster, strikkepinnar og eit KlompeLompe hefte… Gjekk det opp for meg, at eg muligens hadde tatt meg vann øve hovudet… Og gått på ein smell…

Joda, sjølsagt kunne eg strikka eg ?? … Hadde jo gått i “syklubb” på Kallakodt i barndommen…

Det e ikkje tull eingang…

 

Men, mens eg kjørte heim øve, så begynte det jo å siga inn…

At me aldri hadde tatt i ett strikketøy, i denna her “syklubben”…

Det hadde stort sett gått i enkle “broderings sett” med lett bruk av kors sting… Med diverse flotte motiv…

 

Jaja…

 

Eg hadde jo ei Kåna heima, så alt håp om å ikkje gå på ein smell, va ikkje heilt ute… Men, hu bara himla med augene, og lurte på om eg hadde fått kortslutning oppe i topplokket… Når eg kom heim..

Hadde eg nåken gang, i løpet av alle dei her årå me har vore ilag, se begynne å bli nåken nå… Sett hu med ett strikketøy i sofaen… ?   …

Svaret va jo sjølsagt nei…

 

Igjen, begynte ein snikande følelse av totalt samarbeids havari å melda seg…

Detta va i grunnen ufattelegen lite gjennomtenkt..

Og eg sendte nåken desperate tankar te meg sjøl, om at akkurat denna gangen, burde eg gjerna ha høyrt på fastlegen min sitt råd…. Her for mange år siå, itte ein “liten” smell i den berømte veggen… Og han meinte det førsta eg måtte lera meg, det va og sei nei… 

 

Men, nå hadde eg nå sagt ja… Og fekk bare finna på ein løysning te detta dilemmaet… Eg kunne jo bare ta med meg strikkesakene ut i Bodå, slo det meg…

Men om Siri hadde sett føre seg at me sko høsta fruktene av detta samarbeidet, når eg hadde lært meg å strikka…

Det trudde eg ikkje… 

 

Så, slo lynet ner og lyset kom på…

Himmel og hav… At eg kunne vara så trangsynt, at det ikkje hadde slått meg før… For kim kjenne eg se e i øvekant interessert i strikking… ?? … Og se nettopp har strikka Lothepus genseren te bursdagen min…

Tjera vena meg….

Min kjære Moder…

Se i kamp mot ein strikkemaskin, hadde tatt gull, sølv og bronse… Med armane på ryggen…  

Av og te, ligge løysningen så nærme, at man rett og slett ikkje ser, fordi augene står i veien… Nå gjenstod det bare å få presentert detta på rette måten, sånn at det ikkje høyrtes heilt idiotisk ut…

Og i beste Moder’en stil, kunne hu meddela, at joda… Hu kunne jo hjelpa litt te med detta her hu..

 

Mini klompelompe
Og Moder’n har levert te 20 i stil… =D =D

 

Så sånn har det blitt… Jeg Gikk Bare i Boden en Tur, nå også som strikkeblogg ….

Kim hadde trudd det…??  =D =D

Så i samarbeid med Strikkekroken – Eurosko Aksdal, dele me ut garn te ein KlompeLOMPE hettegenser til barn, i valgfri farge inkludert KlompeLOMPE hefte…

Lik Strikkekroken – Eurosko Aksdal

[su_button url=”https://www.facebook.com/Strikkekroken-Eurosko-Aksdal-728707590558600/?fref=ts” target=”blank” style=”3d” center=”yes” radius=”round”]Strikkekroken – Eurosko Aksdal[/su_button]]

og kommenter hvilken farge du ønske på genser’en i kommentar feltet nedenfor på Bloggen

Legg igjen e-post addresse så eg kan ta kontakt, hvis pakken må sendes..

NB : E-post adressene vil ikkje bli vist, og kun brukt te rett formål…

Og du e med i trekningen, neste lørdag… 9/7-2016 Kl 12 00

 

headersmall

//Sponset innhold

 


#Strikking #klompelompe #boden #mini’en #hettegenser #strikkeklær #familie #Moder’n

Samsung Mobil’en – Ein liten utfordring, på ein måte…

standard_Lysbilde2

 

I forrige uka, va det mye krøll med Facebook… På mange mobiler fikk man ikkje opp “Innleggene” på bloggen.. Det einaste se kom, det va profilbildet og ikkje så mye meir…

Eg såg at mange andre Facebook sider ikkje hadde detta problemet, så eg begynte å få litt panikk om det bare va mi sida se sleit…

 

Men så kom det fram itte litt hektisk mail-utveksling med Facebook, at man måtte oppdatera Facebook appen. Så ville det ordna seg igjen… Og at nåken andre “Sider” og hadde slete med samma problemet…

Men for ein av mine samarbeidspartnere gjekk det fortsatt ikkje..

Han Skjalg på Herrmannbutikkene…

 

Så snille se eg e stakk eg innom for å sjå om eg ikkje kunne hjelpa han med detta.. For han fekk ikkje te å oppdatera appen på mobilen sin…

Ein Samsung sak av ikkje akkurat nyaste modell.. Og eg fant fort ut at Skjalg va rimelig i øvekant fornøyd med denna “oldtids” saken av ein mobil…

Så når eg sette igang med å oppdatera denna “antikviteten”, holdt det jo på å gå lukst te skogs…

 

Sjølsagt klarte eg å trykka på ett eller aent, så at halve samlingen av appar på mobilen, sette igang med å oppdatera seg…

Og mobilen begynte nesten å ryka se dragsuget fra ein rånar, se spant blårøyk i ring.

Detta va an tdligvis ikkje vant med.. Og eg kan jo tenka meg at det gjerna e derfor han har holdt ut i såpassa mangen år..

An har vel aldri blitt oppdatert før, ikkje vett eg..

Når det sto på se verst, va heldigvis Skjalg opptatt med ein kunde i butikken. Så eg fekk lufta ut den versta røykluktå, før an kom tebake… Og oppdateringå va ferdig..

Men, fortsatt kom ikkje “museumsgjenstanden” inn på bloggen.. Det va full stopp…

 

Eg rulla nerøve innleggene, og plutselig så kom me inn på ett innlegg. Ett innlegg fra når bloggen lå på Blogg.no..

Og Skjalg lyste opp.. Der kunne eg sjå, det va ikkje mobilen det va nåke gale med. Men den nya bloggsiå mi, sa han, triumferande..

 

Eg kunne der og då, ikkje aent enn te nøds vær enige.. Men, sjøl om eg fortsatt hadde ein mistanke om at det va den “utdaterte” Samsung saken sin feil..

Så blei me enige om at eg tok kontakt med dei se levere bloggplatformen, for å sjekka ka se kunne vær feilen…

 

Som sagt, så gjort…

Og itte litt intens telefon utveksling, og ditto mail korrespodanse.. Falt det i det stora og heila ner på at detta “fossilet” av ein mobil, sannsynligvis ikkje takla det nymotens bloggdesignet eg har på bloggen nå…

Ellår muligens kunne det vara at operativ systemet te “antikviteten” måtte oppdaterast…

 

Hjølpe meg…

 

Så nå e dilemmaet her… Kossen ska eg få sagt detta te Skjalg, uten å såra stoltheten hans for detta se i hans auger e ein “vidunder” mobil… ?

Og komme denna “oldtids” saken, te å takla nok ein oppdaterings sekvens.. Uten å brenna ner heila Aksdal senteret…

 

Eg trur bare eg skrive her te slutt..

 

To be continued……..