Yippy kay yey, Folkens.. Det e Fredag..

 

Her har dåkke utsikten min stort sett kvar einaste dag på jobb, når kaffien blir fortært, dagens planer blir lagt og eg sitte å lure på kossen dagen ska løysast.. Og idag, så e det ein heilt typisk fredag, nett som nesten alle andre fredager, i ei heilt typisk veka.. Kor godsmengden har vært stigande, heilt fra mandags morgen, før det kulminere i ett reinspikka kaos, nettopp på fredagen.. Eg e trøtt som ei fela, fordi eg sjølsagt har vært for lenge oppe dagen før, ikkje fordi det gjerna blei nåke “ild i torvå”, ånei du, men fordi itte Paradise Hotel så svitsja eg øve på ein anna kanal, kor Bruce Willis gikk amok i New York.. 

 

Den der “Die Hard in New York” gikk på ein kanal, og då klarte ikkje eg å slippa taket, men måtte sjølsagt sjå heile filmen.. 

 

Bruce Willis vett du, action helten fra min barndom som alltids hadde ein strålande kommentar på lager, når ting gikk te bloksberg, og det mesta såg ravsvart ut.. Det e løye med det, men det e jo nesten ingen sånne igjen nå, i filmverdenens skuespiller katalog.. Eg forstår jo gjerna koffår Far min, aldri syntes nåke om dei filmane eg likte, når eg va yngre, men digga John Wayne filmer og Smokey and the Bandit trilogien.. Jaja, Smokey filmane, dei syntes nå eg og va kjekke da.. Eller, va det kun fordi kvar gang me leigte moviebox, så va det Smokey and the Bandit og Herbie som blei leigt med.. 

 

” Ei filmhelg, kor me sikkert brukte meir tid på å vri på tracking hjulet på moviebox’en, enn å sjå film.. Jøje meg, det va tider det. 

 

Ungane som vokse opp nå, de vett jaggu meg ikkje kor godt de har det dei, der alt blir streamet fra nettet, på ei bredbåndslinja av gull.. Dei har vel aldri opplevd at favorittscenen i filmen de ser, den har blitt herpa, fordi sikkert sju hundre andre som har leid filmen, også har spolt tebake akkurat der, for å se den ein gang te.. Eller at man hadde fått feil videokasett med seg heim, og istedet for Smokey and the Bandit, så ligge det ei tårepersa av ein drama film.. Kramer mot Kramer f.eks, som skjedde med oss ein gang midt på åtti tallet.. Herreguud, Mor mi og Søster mi satt å strigråt i sofaen, mens eg å Far min satt birsure i sofaen, og forbante videobutikken, som nå va stengt.. 

 

Det e ikkje alt som va bedre i gamle dagar, det e nå heilt forbanna sikkert, det e heldigvis nåke som har gått rett vei, på ein måte.. 

 

Sjøl om den eine action helten itten den andre, fra mi storhetstid i ungdommen, legge inn årene og må finna seg i å gjerna spilla annen fiolin, i nåtidens blockbusters.. Eller gjerna ligge de ni fot under torvå, og e på vei inn i glemselens slør.. Og eg klara ikkje heilt å synast at dei nye filmheltane, e lika barske og tøffe, som heltane fra mi ungdomstid.. Det e gjerna då man skjønne koffår Far min holdt ein knapp på John Wayne og Burt Reynolds, istedet for Chuck Norris og Sylvester Stallone, eller gjerna Bruce Willis.. Men, men.. Life goes on.. Og nå må eg vel gjerna begynna å virka litt her, så dagen går opp på ett vis.. 

 

Yippy kay yey, Folkens… Ha ein strålande Fredag.. Om du sitte fast i ein skyskrapar, må redda New York eller rett og slett bare tar deg ein liten hemningsløs biljakt.. 

Juhu.. Idag e det Freddan…. 😁😁😁

 

 

2 kommentarer

Siste innlegg