Eg våkna grytidlig idag morgens av ein liten stor gut, som kom krypende opp i midten av loppekasså vår. Ein gut som har vært på ferie hos sine respektive besteforeldre på begge sider, de siste to ukene, og som har kosa seg glugg ihjel med lek, moro og fisketurer …

Igår var det fredag, og omtrent i samme sekund som han og Bessen til Farmor tråkka inn dørene etter en lang dag på sjøen, så skulle guten ringa pappa …

For, på fredag så skulle han heim igjen. Det hadde jo pappa sagt. Det var hverken rom for diskusjon, middag eller andre avledningsmanøvre fra hu farmor. Mini’en skulle heim … Nå … Og når Mini’en har bestemt seg for noe er han nok like lett å stogge, som det sikkert er å stoppe et kilometer langt godstog fra marsjfart til null, på kun kort tid …

Altså, nærmest umulig om man ikkje ønsker full katastrofe alarm …

 

Men, sånn for ordens skyld. Så er det vel en kjennsgjerning at den guten også har arva noen gener fra hu mor, sånn egentlig. Og ikkje bare Litlajentå …

 

Når sant skal sies, så har for så vidt fjotten vært litt savnet disse ukene også, så Fatter’n må vel innrømme at det var litt kos, tidlig på morgen kvisten idag. Selv om Kånå muligens ikkje delte akkurat den følelsen eller oppfatningen, der vi begge ble sparka lukst ut av loppekassa noen minutter over klokka åtte. Men, det var helt greit idag. For eg og Mini’en hadde begynt på et prosjekt fredags kvelden …

Vi skulle nemlig male en vulkan laga av gips som vi støpte igår like før leggetid, og som måtte tørke til idag før vi kunne påføre farve …

Mini’en hadde kjøpt seg et slikt “støpe en vulkan med gips” sett på lekebutikken, for noe av feriepengene besteforeldrene hadde stappa i ham. Og Fatter’n fikk selvsagt oppdraget med å hjelpe til med dette. Kånå mente det var best slik. Siden hun hadde null erfaring med å støpe ting med gips. Det hadde for så vidt ikkje eg heller, men eg både så og forstod motivet til Kånå …

 

Skulle dette prosjektet mot formodning gå lukst til helsikke, ville hun i all overskuelig fremtid være fritatt for all skyld … Enkelt og greit …

 

På den andre siden, så tenkte eg uansett at det gjerne var like godt det var Fatter’n som tok denne, da Kånå sin tålmodighet raskt går tom under slike omstendigheter. Når ting gjerne ikkje går slik som de er forventet å gå på forhånd, liksom. Eg har kanskje et lite snev meir ro og tålmodighet innabords, når man raskt må improvisere fordi saker og ting kanskje utvikler seg i feil retning …

Somme ganger har man rett her i livet, andre ganger tar man feil og igår tror eg ikkje at eg har tatt meir feil, enn siden den gangen vi tenkte at fire barn umulig kunne være så mye verre, enn tre …

Men, fikk Turbo-Mini’en lukst i fanget …

For, Mini og meg pakka opp settet, leste bruksanvisningen sånn noenlunde før vi satte igang. Kånå fant frem en bolle til å blande gips i, mens Fatter’n satte formen sammen. Lett som en plett, tenkte både Mini og meg. Gips posene ble tømt opp i bollen og vann ble tilsatt. Og her gikk nok Fatter’n på den første smellen …

 

Det er nok ikkje få ganger eg har gitt Kånå beskjed, om at hu må spe væske i røren litt om litt, når hun lager saus, rører eller lignende. Slik at man ikkje har for mye væske i med en gang, og får en altfor rennende røre eller saus …

 

Allikevel, så er det akkurat det Fatter’n gjør selv. Eg tømmer all vannet i med en gang og innser litt for sent, at dette ble mer sø enn fast saus. Gipsblandingen lignet mer på utvanna sørpevann, enn en passende gipsblanding som ikkje skal flyte ut av alle små sprekker i formen …

Så kommer smell nummer to …

Fatter’n tenker skitt au, og heller blandingen opp i formen, med et håp om at det “går seg til” …

 

Det gjorde det selvsagt ikkje …

 

Smell nummer tre viser seg med en gang, da sylinderen som skulle lage krateret i vulkanen, plutselig flyter opp …

Fatter’n har tydeligvis satt formen litt for raskt sammen, og mest sannsynlig lest bruksanvisningen litt for lite …

Ringen sylinderen skulle festes i, burde nok stått under selve vulkanformen, og ikkje oppi …

Eg prøve å dytta den ned igjen, men da tyter gipsblanding ut over kjøkkenbordet … Flaks i uflaksen, så har Kånå lagt malingsduken over bordet, ellers så kunne nok dette blitt stygt …

 

Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare …

 

Fatter’n fisker opp sylinderen og da renner resten av blandingen ut av formen, som om noen nettopp dro proppen ut av badekaret …

Mini’en kauker gråtkvalt ut, at om eg har ødelagt alt nå, fikk eg bare kjøpa ny vulkan … Heldigvis, så har eg ikkje tømt all gipsen opp i formen …

Vulkanformen blir nå satt sammen på rett måte, resten av skvipet fra bollen blir helt oppi mens Kånå står og holder den fast …

Fatter’n løper rundt på kjøkkenet som en villfaren kalv under vårslippet, og leter febrilsk etter noe å samle gipsblandingen som har lekket ut, opp i formen med igjen …

– Kor i helsikke e det noe eg kan bruka da ? Kauke Fatter’n ut, mens han runder kjøkkenøya for fjerda gang, og kikker irritert på Kånå …

– Kan du hjelpa te, istedet for å bare stå der ? Spør eg Kånå fortvila …

– Tjera vena meg, nå må du bestemma deg altså. Ska eg stå her å holda gipsen på plass, eller hjelpa deg å leita ? … Svara Kånå indignert …

 

– Herreduuud altså, heile vulkanen blir ødelagt, og dåkke bare diskutera ... Kauke Mini’en …

Kaoset va komplett … Ja, nesten meir enn komplett …

Til slutt så finne eg noe eg kan bruka og får nesten all gipsen fra bordet, tilbake og opp i formen igjen …

 

Det renner fortsatt litt ut fra formen i bunnen, men nå får eg samla det opp og helt det tilbake i formen … Etter en stund, så slutter det helt …

Vulkanen er mest sannsynlig redda, og alle rundt kjøkkenbordet pusta letta ut …

– Puuh, det va nære på. Sier Mini’en fornøyd …

 

Kånå gir meg et oppgitt blikk, mens hun leser bruksanvisningen grundig … Eg lister meg klok av skade ned trappa og ut i carporten, og begynner å rydde litt i Boden …

Det er bedre å være føre var, enn etter snar, innimellom … Men, det gikk heldigvis bra, til kvelds …

 

Og idag morgens, når vulkanen var tørr og ferdig herda så fant vi frem malerkosten, blanda sammen rød, gul og grønn for å lage brun før vi malte prosjektet …

Et prosjekt som holdt på å gå lukst til helsikke, men som med litt ellevill oppstandelse og minimalt med fatning, allikevel ble redda fra total fiasko …

Alt er som mot normalt her i heimen, selv om det gjerne er langt mellom oppdateringene … Så, god helg til dere alle, Folkens … Og god sommer videre, fra alle oss i Familien Vandrende Kaos …

 

 

Et bilde fra idag morgens, som på sett og vis oppsummerer gårsdagen på et perfekt vis … Enkelt og greit …