Det merkast på jobb at det går mot jul, for dagane i transportbransjen går unna i ett tempo uten like og det e ein smule travelt, kan man sei..

Heima e det og travelt…

Det e såvidt eg får hilst på både Kånå og Flokken, før det e leggetid.. Jaja, her ein morgen så fekk eg forsåvidt truffet Kånå då, på ein måte..

Eg e ikkje akkurat av den typen så sprette opp når alarmen går om morgenen, så hu e rimelig oppgitt av den endalause rekkå av alarmar..

Det så e litt finurligt e at eg må setta den første alarmen ganske mye tidligare enn eg ska opp, for å liksom begynna å slumra meg ut av søvnens djupe hengemyr…

 

Men av ein eller aen merkelig årsak, så stod eg opp ved første forsøk på onsdag.. Eg lå der i sengå med vidåpne auger, så eg forstod kjapt at her va det bare å flytta på sjelå…

Sånt nåke skjer ikkje så ofta så eg lista meg så stillt på tå ut på badet, i håp om at Kånå sko få litt mindre å klaga seg ellår diskutera øve, seinare..

Det e ikkje det at eg e så redd for å skapa nåke nytt å diskutera om, for all del.. For når me havna i ein diskusjon, e me vel omtrent så Hellbillies på konsert, eg å Kånå..

Me starta som oftast opp med nåke nytt, før gjerna begge to slippe opp for argument og svitsja over på “The Greatest Hits” .. Bokstavlig talt..

Me e enkle sånn, men det kjeme seg..

 

Men, eg hadde kommen meg velberga ut på badet uten å vekka de, for Litlajentå hadde lurt seg inn i midten..

Og nå lå de å snorka i kor der inne..

Mens eg pussa tennå så stille så muligt , før eg sneik meg ut på kjøkkenet og fyrte igang ein kopp kaffi.. Eg fant fram jakka og skornå å gjekk nesten på ein kjempesmell, når stumptjenaren fekk slaggsida og holdt på å gå i golvet med ett brak..

Gudhjølpe meg.. Det hadde jo vært  populært å vekka heila huset, før eg stikke ut dørene og på jobb..

Då måtte eg ivertfall hatt stukket på jobb, i ein helsikkens fart.. I tilfellet “Meteornedslag” ..

 

Kaffien va ferdig og eg rusla opp te lastebilen, sette koppen i midtkonsollen og starta maskineriet.. Men eg kom bare 30m ner i gatå før eg kom på at lommabokå lå i boblejakkå mi..

Eg hadde jo vært på karatetrening dagen før..

Om eg må få sei det sjøl så va eg faktiskt litt stolt, så kom på at eg mangla lommabokå før eg va kommen te byen.. Det va bare å bøya seg i hatten, for seg sjøl.. Rett og slett..

Så eg trødde på bremså og stoppa lastebilen, snudde den automatiske gir velgaren te revers og rygga oppøve igjen.. Eg stoppa når eg hadde kommen langt nok og gjekk inn for å finna lommabokå..

Med alle dei mekaniske, hydrauliske og pneumatiske lydane så høyre te.. Klink… Ptyysjjj.. Broooom… Ptyyyssjj..

 

Men så blei eg truffen av ett meteor nedslag, alikavel..

Kånå hadde våkna av lastebil lydane og spruttet opp av sengå, hu hadde trudd det va bossbilen.. Og va bombesikker på at bossdunkane ikkje va satt ut te veien..

I hurlumheien med å komma seg ut av sengå, få på seg klær og jogga ut dørene.. Hadde hu vekka både Litlajentå og Mini’en.. Og når eg åpna dørå sprang hu meg nærmast rett ner..

“Ka dag e det idag.. ? Sa hu andpustent, meir forvirra enn hissigt..

“Det e onsdag vil eg tru.. Svara eg, nåke småsjokkert..

Eg hadde jo liksom ikkje sett føre meg at hu hadde jumpa ut av sengå, så snart eg kom meg ut dørå.. Så det tok litt tid før eg fekk summa meg, og forstod at Kånå gjerna hadde gått på ein liten smell…

Bossbilen komme jo ikkje før i mårå…

 

Forresten så trur eg bossbil sjåføren hadde fått seg litt av ett syn, der Kånå hadde kommet halsande ut dørene i pyjamas buksa, sumarjakkå mi og nåken skikkelig fluffy tøffler..

 

“Svarte helsikke, og nå har eg jo vekka heila huset.. Sa hu, mens hu kikka mistenksomt på meg..

“Hadde ikkje du gått du..? .. Spurte hu videre..

“Neeeei…

Men igjen såg eg at svaret hadde kommen for kjapt, for nå va ikkje Kånå mistenksom meir.. Nå va hu på sporet av nåke..

“Ka du hadde glemt nå da…?.. Spurte hu videre, mens augene begynte å gnistra..

“Hadde ikkje glemt nåke eg.. Sko akkurat te å gå.. Bare gå å legg deg igjen du.. Smilte eg så fint eg kunne te na.

“Koffår står lastebilen og går da? .. Kontra Kånå..

“Eg bare starta den så an blei varm..

“Har ikkje du sånn kupevarmar da, og koffår står an midt i veien og går..?

 

Nå va ikkje Kånå på sporet meir heller, hu hadde heilt klart bestemt seg for kim si skyld det va, at halva huset va blitt vekka.. Inkludert hu sjøl..

Og eg va tom for argument.. Og heilt klart syndaren..

Så eg nappa te meg lommabokå ifra boblejakkå, hukka tak i Kånå og ga na ett øverraskande smellkyss.. Før eg raste ut dørå fortare enn på lenge..

Det e jo lett å vær smart egentlig, man bare tenke på nåke idiotisk og seie det motsatta.. Sånn e det med handling og, for eg va tom for ord og hadde stått mållaus i gangen.

Og tenkte at nå høyre eg ka du seie, men forstår ka du meina..

For så å innse at det smartaste eg kunne gjør nå va å legga alle kortå på bordet og sei unnskyld..

 

Men istedet, så stakk eg ut dørå .. Akkurat det kysset ana eg ikkje kor kom ifra, eg improviserte vel bare..

Det hadde ivertfall virka.. Kånå hadde stått mållaus igjen, Litlajentå hadde flirt fjollete og Mini’en stod og kauka..

“Pappa sussa mamma.. Pappa sussa mamma… ÆSSjj.. Ekkelt…

 

Og eg har ikkje høyrt nåke snakk om Bodå i ittetid.. Og nå e det jo Lørdag.. Men men.. Man vett aldri når Karma slår te, så det e vel best å holda seg på godsiå.. Te helgå e over…

=D  … Ha ein fantastisk Lørdag, Folkens..