Denna bloggen har liksom alltid vært ein arena, kor det gjerna ikkje har blitt meint så mye, som f.eks kan provosera, engasjera eller lignande.. Men, meir vært ein plass kor man har kunnet lesa om ein ellevill hverdag, fra vår te tider hektiske hverdag, kor det e oppturar, nedturer og diverse smellar av vekslande kaliber.. Ein familieblogg som alle kan lesa, kosa seg med og gjerna kjenna seg igjen i.. Kanskje så får man tebake minner fra ei svunnen tid, om man nå har blitt besteforeldre, og kidsa har rømt huset.. Det har vært mange episoder som har blitt skildra, spekkfyll med humor, sjølironi og mildt sagt spinnville hendelsar..

Men, det betyr ikkje at undertegne ikkje har meiningar om ting og tang, som gjerna e oppe i nyhetsbildet, te einkvar tid.. Eg har vel gjerna ikkje følt meg komfortabel, med å muligens legga hovudet på hoggestabben..

Som man gjerna gjør, når man tar mot te seg å skrive om samfunnskritiske saker og temaer.. Alikavel, så har eg jo mine meiningar om saker og ting, som gjerna ikkje alltid har kommen så godt frem.. F.eks  om denna saken med Mads Hansen, sommerkropp og hans oppgjør med diverse glamour bloggere, og deiras forhold te kropp og påvirkning mot leserne deiras.. Som gjerna e lett påvirkelige tenåringsjenter, i sin mest påvirkelige alder.. Ein alder kor gjerna sånne glamourbloggere, eller rosabloggere om man vil, gjerna sette kraftige spor i tenåringsjenter forhold te sin egen kropp..

 

” Det e gjerna ikkje så lett for dei bloggerne å ta inn over seg, at det de skrive, bilder de legge ut og produkter de gjerna fremme.. Vil påvirka sine leserar, med den kraften det gjerna gjør..

 

Når Mads Hansen tar ett oppgjør på den måten han gjør, så skjønne eg jo for all del ka han meine om saken, og kan nok te ein viss grad sei meg enig.. At han bruke humor utover det normale, og setter ting virkelig på spissen, e lett å dra på smilebåndet av.. Og man forstår jo budskapet, på ein måte.. Ihvertfall me som har nåken år på baken, og vett ka som skjer både med kropp og sjel, ittekvart som årene går.. For der Mads Hansen gjerna har sin måte å ta ett oppgjør med kroppshysteri, og kor stor påvirkning sånne glamourblogger har.. Vil eg heller ta ein anna tilnærming te det samma temaet..

For, det e gjerna ikkje så vanskelig å tenka seg te, at dei som drive disse glamourbloggerne, gjerna ikkje e så langt unna sine egne lesere.. På ein merksnodig måte, om man tenke seg litt om..

Nåken har gjerna fått sjansen te sine “15 minutes of fame” gjennom diverse reality programmer, mens andre har kjempa seg opp og frem i bloggverdenen.. Med forsåvidt samme metode som virkemiddel, te å skaffa seg ein stoooor følgerskare.. Enten på blogg, instagram eller andre sosiale medier.. Nemlig kroppen sin.. Eller overeksponering av egen kropp.. Kor man gjerna ikkje heilt skjønne følgene av sine handlinger, fordi de ikkje e så mye meir eldre enn sine lesere, enn at de nettopp har forlatt tenårene.. Det e gjerna ikkje så lett å forstå når man vil opp og fram og bruke dei virkemidlene man har, som gjerna e svære pupper, flott rumpa og lepper svære som hus..

 

” At man ein gang vil bli eldre, og sakte men sikkert få andre verdier i livet, som virkelig e langt ifra det man trur e dødsviktig, som tenåring, eller tidlig i 20 årene..

 

Verdier som familie, økonomi og et trygt og godt hjem.. Ting man sjølsagt ikkje tenke på, når man lever livet i dei gode tjueårene, men som man absolutt ikkje bør glemma.. For all del, ungdomsopprør e viktig, man må få lov te å finna seg sjøl, gjør feil og gjerna ta lærdom av feilstegene man tar.. Det har med evolusjonen som menneske det, at man bygge opp sin egen personalitet, gjennom erfaring, valg og egne meiningar.. Så har man alle ytre påvirkninger, som med sine mangfoldige virkemidler forsøke å påvirka ungdommen som nå vokse opp.. Og dei e mange.. Me foreldre, barnehage, skole og sist men absolutt ikkje minst media..

Og med media så meina eg alle former for media, også sosiale medier, som oss bloggere.. For alle bloggere med sine kanaler på sosiale medier, e små mikro mediehus, med sine meininger, påvirkningskraft og standpunkt..

Og når ungjenter seint i tenårene eller tidlig i tjueårene, heile veien blir eksponert for et usunne verdier, av ka voksenlivet har å tilby.. Så trenge man vel ikkje vær trollmann for å forstå, at mange blir påvirka og vil gjør som sine idoler.. Hverken meir eller mindre.. Om det så e å bli mamma tidlig i tenårene, vær deltager på Paradise Hotel eller skapa seg ei fremtid som glamourblogger.. Tjera vena meg.. Eg forstår jo at når nåken har eit talent, så må man bruka det for det det e verdt, utvikla og forsøka å få potensialet ut av talentet.. Men, eg meina virkelig at man gjerna bør revurdera ka et talent e, eller ka meiningå med ordet talent ska vær..

 

” For i min verden, så e ikkje det å ha svære pupper ett talent, heller ikkje det å trykka dei puppene såpassa fram på ein blogg, og gjerna skriva nåken ord under.. Ord man gjerna ikkje har kommen opp med sjøl eingang, men “lånt” fra ein anna plass..

 

Det e heller ikkje et talent å kunne visa fram ein strøken kropp i tide og utide, mens man igjen skrible ner ett eller anna provoserande, som man vett vil engasjera og skapa klikk.. Som igjen generere lesere inn te bloggen sin, lesere som forsåvidt ikkje stikke innom for å lesa ka som e skrevet, men heller vil se om det e fleire utfordrande bilder.. For meg så blir det å bruka ein “fordel”, te å hanka inn lesere, som igjen pushe ein sånn blogger opp og frem.. Og ikkje et talent.. Man sko jo trudd, at i et såpassa opplyst samfunn som me leve i, at sånn framferd fort blei gjennomskua.. Men den gang ei..

Mange sånne glamourbloggere blir omfavna av ein industri, som brenne itte å fremma sine produkt på kanalene deiras.. Som igjen blir fanga opp av sensasjonshungrige journalister, som lukta førstesidestoff..

Og vipps, så har man opppskriften på at usunne verdier, blir løfta opp og fram.. Sånn at unge jenter får ett forvridd syn på ka verdier man trur e viktige.. Ting som utdanning, familieverdier og økonomi, blir trumfa av svære pupper, rumpeimplantat og lepper så fyldige at man nærmast blir redd de ska sprekke, når personen åpna kjeften.. Eller kvite tenner som nærmast skinne som sjøllysande maneter i dypets mørket, når de flyr lavt i tigerstadens natteliv.. Med utringninger djupare enn Marianergropen, miniskjørt så korte at man ser meir av stringtruså enn skjørtet og moralen parkert fint heima i medisinskapet..

 

” Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Ka vil skje med disse bloggerne, når de tippa 30, og skjønner at livet e meir enn party, 15 minutes of fame og hemningsløse turar te syden..

 

Når de gjerna har truffet sin utkårede mann, har stifta familie og gjerna fått seg ett hus.. Så blir man gravid og silikonpuppene vokse seg dobbelt så store, så store at ryggen nærmast gir itte.. Man får gjerna et barn, kanskje 2 og plutselig så innser man at rumpeforstørrelsen, den va meir eller mindre smør på flesk.. Så vokse dei små opp og blir tenåringer, og oppdage Youtube.. Det e då denna generasjonen med glamourbloggere gjerna møte veggen, sånn oppdragelsesmessig, vil eg tru.. For kossen ska man argumentera øvefor sine håpefulle, at man ska oppføra seg blant folk, ikkje skjemma seg ut og gjerna visa måtehold på nettet..

Når man har gjort absolutt stikk motsatt gjennom heile sin egen ungdomstid, godt dokumentert på internettet sin vidstrakte verden..

Og te åpent skue for sine unge håpefulle, som nærmast sitte sjokkskada på rommet sitt, itte å ha googla sine skaperar.. For all del, om man ikkje har svidd alt av så har jo gjerna “fordelane” sikra de ein god økonomi, på bekostning av integritet, godt rykte og hardtslåande gjennomslag i oppdragelsen.. Ikkje minst så blir man gjerna litt “uglesett” av nabolaget, når man gjerna har vært i øvekant profilert, i media sitt søkelys.. På ett litt anna vis enn man gjerna syns e allright, når man har kommen i tredveårene, og har stifta familie.. Det e jo ikkje så lett å tenka langt fram i tid, når man leve ett ubekymra liv i tjueårene, og tar dagane som de kommer..

 

” Det e nok lett å tenka at detta virkelig e ein god mulighet, te å nå fram med sitt “talent”.. Men, om man tok feil av årsakene te koffår man va ettertraktet, at det ikkje va talent, men heller ett par fordeler..

 

Så kan man fort få seg ein liten smell midt i fleisen, når fordelane forfalle og man sitte igjen uten nåkenting.. Foruten rumpeimplantat man ikkje har råd te å fjerna, silikoninnlegg som har seget ner te navlen og et andletet pirfullt av rynker fordi kremane man reklamerte for, ikkje virka.. Eg trur det e viktig å tenka over at det komme et liv itte tjueårene, sjøl om man leve herrens glade dager, og trur man har verden for sine føtter.. Om det e kort vei te toppen, så husk at nedturen kan bli lengre, om man ikkje e klar øve koffår man e der man e.. Men, tenkte at talentet va nok te å holda livet ut, eller fordelane, for den saks skyld..

Det e ikkje alltid lett å sjå forskjellen mellom det å ha ein fordel, eller å inneha ett talent.. Men, felles for begge e at man må nok jobba hardt for å viderutvikla seg sjøl, og ikkje tru at resten kommer av seg sjøl..

Eg trur at alle som har et talent, uansett ka det nå e innen, så må man jobba hardt for å få ut sluttpotensialet.. For ein gang seinare i livet, så e det ikkje nok å bare inneha ett talent, men man må gjerna legga te erfaring, forståelse og innsikt, i det man holder på med.. Både som arbeidstaker, forelder og menneske.. Hjølpe  meg, eg seie ikkje at nåken som har hatt, eller har levd et sånt liv, ikkje vil lykkast videre i livet.. Eller at de ikkje vil sitte igjen med erfaring, forståelse og innsikt, her i livet.. Men, eg synast ikkje dei verdiene man fremme øvefor ungjenter nå te dags, gjennom sånne glamourblogger, e sunne.. Ikkje ein plass..

 

” Eg e i bunn og grunn ganske glad for, at eg gjerna va godt voksen før skrivekløå tok meg.. Men, der igjen, så hadde gjerna ikkje eg hatt så mye å skrevet om, før Kånå og ein fullverdig Flokk va et faktum.. Sånt sett..

 

Så detta e vel forsåvidt mine tankar og meiningar om bloggverdenen, og kanskje litt av årsaken te at eg starta ein blogg.. For å skriva litt om livet i ein massebarnsfamilie, sett fra Fattern’s ståsted.. Skreven med ein god porsjon humor, sjølironi og bittelitt selvinnsikt.. Ein slags motvekt te alt det perfekte, og heller skreven uten filter og sånn som det e..

Kanskje har eg rett, kanskje ikkje.. Men, det e ihvertfall det eg meina og synast.. Enkelt og greit..

Puuuh.. Det va nå godt å få skrevet ut, det eg gjerna har gått å tenkt, i lange tider.. Eg e liksom ikkje bitter eller sur, eg synest bare litt synd på dei som gjerna trur at det e sånn livet ska bli, når man blir litt eldre enn ei stakkars tenåringsjenta.. At man må vær med i all slags idiotiske reality serier, eller ha ein halvpornografisk blogg, for å lykkast.. Liksom…

Jaja.. Så har eg meint nåke igjen då, om det gjerna ikkje va så mye.. Men litt va det nå..

 

Goe lørdagen, Folkens.. =D