Detta har jaggu meg vært ett heilt sinnsykt år, hverken meir eller mindre.. 2017 begynte som ein slags tragikomedie, kor me nærmast ikkje visste om me sko le eller grina.. Me satt med 2 hus, sparekontoen va tømt og framtiå så rett og slett duskmørk ut.. Men, når man e på bånn så kan det stort sett bare gå ein vei, det va ihvertfall sånn eg tenkte.. Eller for å væra heilt ærlige så såg eg ikkje nåken anna måte å sjå ting på, ting va jo nødt te å snu seg for oss og..

Og litt ut på nyåret så gjorde det akkurat det.. Sjøl om det betydde at drømmehuset ute på landet måtte selgast, så fikk det bare bli sånn.. Mat på skjevå e viktigare enn hus med stor tomt og nydelig utsikt..

Me flytta tebake te byen igjen te vårt eminenta rekkehus, og gjorde nåken endringar som me aldri fikk gjort, når me bodde der.. Bloggen havna i Haugesunds Avis, som ett Feel Good innlegg øve 2 sider.. Og like etter påsken og i kjølvannet av avisoppslaget, blei eg invitert med på Tv-Haugaland panelet, og figurerte på lokal-tv 3 dagar på rad.. Ein spennande opplevelse som både va skummel og supergøy, men gjerna mest lærerikt..

 

” Det va alikavel ein bitteliten notis i aviså, ein par dagar itte vårt avisoppslag som eg gjerna beit mest merke i.. Nemlig når Fiskarne som har ei fast litå spalta i aviså, kom med ein liten betraktning..

 

 

Eg hadde litt tekniske problemer med bloggen på mitt eget domene, i starten av 2017, så i 3 månader blei innleggene posta på Blogg.no sidå eg starta detta eventyret på.. Men i Mai månad fikk eg rydda opp og va tebake her på denna sidå, om det va smart eller ikkje det e ikkje godt å sei.. Men eg lika litt det å ha kontroll øve mi egen nettsida, sjøl om Blogg.no meir eller mindre e blodsikker, sett sånn hacker messig.. Og ikkje minst så får man litt ekstra fremming, når man posta fra deiras portal..

Men, eg trives best på WordPress, som eg skriva på nå.. Det e fleire valg sånn designmessig, og meir ting man kan gjera på ein enkel måte..

Så, i kjølvannet av tv-opptredenen blei eg invitert med på bLEST Litteraturfestival, som gikk av stabelen i Oktober i år.. Og akkurat det å bli invitert med på det arrangementet der, det va nåke eg virkelig satte utrolig stor pris på.. Det må væra den største anerkjennelsen ein blogger som ikkje har skrevet bok ennå, kan i det heila tatt få.. Sett sånn seriøst på det.. Men, for all del.. Det skreiv eg i ett innlegg, før eg fant ut ka mi rolla i denna festivalen blei, itte ett møte med ei kjekk dama i festival-ledelsen..

 

” Eg hadde gjerna tenkt det blei ett slags panel, kor man blei intervjuet om bloggen, på ein måte.. Gjerna ett slags bokbad med fleire andre deltakere.. Men, når møte va ferdig, hadde eg heilt sjølforskyldt rota meg opp i å avholda “eit slags Stand-Up” show..

Tjera vene meg..

 

 

 

 

Men, det gjekk bra og va virkelig ein trivelig opplevelse, alt i alt.. Sjøl om eg gikk å grua meg i ett par månader, før eg sko i ilden.. Eg hadde faktisk aldri trudd at eg sko lika å stå der oppe, med ein “mygg” hengande foran kjeften, og gjenfortella nåken av historiane fra Bloggen.. Alikavel, itte den fantastiske introduksjonen te Mr. Haaland, som drog te med ein alle tiders miks av Bjørn Eidsvåg.. Med “Bare ein mann” som kjernen i medley’en.. Så tok det ikkje langa tiå før eg va varm i trøyå, og storkosa meg der oppe..

Det ga virkelig mersmak, og va ein skikkelig god erfaring å ta med videre.. Det kicket man får når poenget slår inn og publikum gapskratte, det gjorde susen.. Hadde eg ikkje fått det ganske tidlig, kunne det gjerna blitt pinlig.. Man får utrolig god driv videre, når man vett publikum e med..

Ellers, sånn bloggmessig så va det ein god del innlegg som virkelig tok av, detta året.. Når eg trudde Kånå hadde rotta seg sammen med sjefen på Coop Førsesvik på Bokn, når han drog ein dualige spøk på meg.. Den har virkelig blitt lest av sinnsykt mange i år.. Når eg sko kjøra ein liten spøk på Kånå inspirert av Svigerfar, men endte opp med å gå på ein kraftig smell sjøl.. Den har og gått sin seiersgang på nettet, og blitt lest ufattelig mange ganger..

 

“ Ein snikande sidevind i sengå har og blitt godt besøkt, der eg heilt uforvarande kom te skade å nesten ta knekken på Kånå.. Med ein lydløs fjert som ikkje akkurat va luktlaus..

 

Men, det som blei mest lest i heila fjor med god margin te nr 2, det va når me plutselig satt igjen aleina i heimen.. Fordi kidsa va forsvunnen te alle kanter resten av dagen, og me foreldre satt aleina igjen og visste hverken fram eller bak, på nåkenting.. Ka gjør man nå liksom, uten barn.. Det va ein herlige dag for all del, med og ein tankevekkar øve kor lite flinke me foreldre e te å ta nåken små friminutt i hverdag.. Nåken små øyeblikk kor man kanskje bare kan vær kjærester igjen..

Eg trur det e viktig eg, at foreldre får litt aleina tid, sjøl om de har satt barn te verden.. Det e viktig å få lov te å ha litt tid for seg sjøl, uten ungane sine.. Me e altfor lite flinke te det, og det får vær ett nyttårsforsett te neste år, trur eg..

Så har man utviklingen te Bloggen i år, som bare har fortsatt ein vei.. Med mange nye følgerar, nåken samarbeid har det blitt og mange flotte innlegg.. Skjønt, eg må bare innrømma at i år har eg vært litt meir laid back, og gjerna tatt nåken lengre “pauser” fra det å skriva.. Både fordi eg har vært litt metta te tider, og litt fordi det har vært litt lite tid te overs.. Eg har tross alt fulltidsjobb som e den jobben me leve av, bloggen e jo strengt tatt egentlig bare ein slags hobby..

 

” Ein hobby som har blitt så mye meir enn bare litt koselige skriverier.. Eg hadde aldri i verden trudd, når eg starta med detta her.. At det sko bli dratt så langt og bli så godt mottatt..

 

Det e jo nesten ikkje ei sjel her på Haugalandet som ikkje har fått med seg, ett eller anna innlegg fra Boden.. Men, tross dialektskrivingå så har bloggen faktisk følgerar fra Kirkenes i Nord, te Lindesnes i sør.. Ja, eg trur ikkje det e mangen fylker som ikkje e representert, når eg sjekka statistikk og lignande.. Og som oftast når eg legge ut ett innlegg og dele det på Facebook sidå, så ploppa det opp små prikkar øve heila landet, på ett kart i Google Analyctic.. Ett program som man kan følga med litt på kor mange leserar man har..

Det e jo heilt sprøtt at ein hverdagsblogg om ein småvill, hektisk hverdag hos ein småbarnsfamilie.. Fortalt med sjølironi, humor og ein liten dose alvor innimellom, sko bli så godt tatt imot.. Og forsåvidt fortsetta den gode utviklingen, fra starten..

Eg har sagt det mange ganger før at det har tatt så mye meir av, enn eg hadde trudd og håpa på.. Det e mangen veier man kan gå med ein blogg, og mangen måtar man kan komma seg te topps.. Litt mindre muligheter for ein mann som ikkje ser ut som ein undertøysblogg, gjerna, enn hokjønn som gjerna har vært med på Paradise Hotel.. Men eg har stor tru på å bygga stein på stein, og ikkje ta snarveien te toppen.. Det e gjerna på den måten man bygge seg ein vedvarande lesarskare..

 

” Og ikkje sånne som bare trykka seg inn pga ei sensasjonell overskrift, eller innlegg med nærmast blotta kvinnebryster som hovedbilde.. Men heller vil lesa historien i innlegget, og e mindre interessert i bildebruken..

 

Min, eller vår blogg, den e nok ikkje ein typisk blogg, som det går 140 av på dusinet.. Både pga dialektskrivingå, men og innholdet.. Den fremma ikkje bare det som me får te og det som me mestra, men og det som går lukst te helsikke.. Ikkje e den full av sterke meiningar om aktuelle ting som skjer i verden, eller Norge.. Som straks får folk te å gjerna klikka i vinkel, men ikkje bare klikke de seg inn på innlegget.. De klikke som oftast i kommentarfeltet og, og ikkje alltid i positiv forstand..

Eg trur nesten eg med håndå på hjarta kan sei eg ikkje har fått ein einaste negativ kommentar, som det e verdt å bita seg merke i..

Om man ser vekk ifra nåken disputter om ord-deling og gramatiske småfeil, som det nok forekomme mye av inne på denna bloggen.. Det har forsåvidt vært ein bevisst handling akkurat det, å ikkje meina for mye eller for sterkt.. For det sko vær ein arena kor man kunne kosa seg, lesa løgne historiar og gjerna sitta igjen med ein god følelse, når man va ferdig å lesa.. Og bloggen sko kunna lesast av alle.. Jaja, ihvertfall alle som klara og forstå litt sjølironi og gjerna lesa litt mellom linjene..

 

” For tar man mangen av mine anekdoter meir eller mindre på alvor, eller bokstavlig.. Så ska til og med eg innrømma at eg gjerna ikkje komme heilt godt ut av det, eller Kånå for den saks skyld..

 

Men, kunsten e vel gjerna å øvedriva akkurat såpassa mye at man nesten klara å sjå det føre seg, men alikavel forstår at det gjerna ikkje heilt va akkurat sånn som eg skreiv, det skjedde.. Det e ihvertfall aldri meiningå å henga ut nåken her inne, på ein måte som e stygg.. Men, eg trur dåkke leserar hadde vært kjappe i kommentarfeltet og gitt beskjed, om det sko bli tilfellet.. For det e jo dåkke leserar som gir liv te denna bloggen, eg må jo vær så ærlige at eg innrømme det..

Det hadde vært vanskelig å motivera seg, om man ikkje hadde fått den responsen eg har fått.. Derfor har eg ein enorm respekt for dei bloggerne, dei som gjerna ikkje har ein stor lesarskare, men alikavel holde ut og skrive om det de brenne for, eller livet sitt..

For det e dåkke leserar som har gjort sånn at denna bloggen har kommen seg opp og litt fram, sjøl om den kanskje aldri har tatt skrittet heilt te topps, ennå.. Men, plutselig så finne endå fleire enn den fantastiske lesarskaren me allerede har, veien inn te bloggen.. Det vil jo bare framtiå visa.. Detta året har ihvertfall virkelig bydd på mange nye opplevelser, muligheter og ikkje minst mange nye leserar som har kommet te.. Så sånn avslutningsvis, så må eg bare takka dåkke alle for alle gangen dåkke har tatt turen inn, for å lesa om oss..

Tusen hjertelig takk, Folkens.. For alle dei herlige kommentarene dåkka har lagt igjen, alle gangene dåkke har delt ett innlegg videre og ikkje minst tusen takk te alle som har anmeldt bloggen.. Med endten 4 stjerner eller 5..

 

Tusen takk, og ha ett hjertelig Godt Nyttår… Helsing alle oss i Boden.. 

=D