Så sitte eg her på jobb igjen og lar kaffien strømma inn i legemet, trøtt som ei småsliten fela, fordi me e litt treige heima hos oss. Prison Break går nemlig som varmt hvetebrød over etaren heima, når Flokken e sendt i seng …
Og slike serier er rett og slett småskumle å begynna å se på, hverken meir eller mindre …
Me tippa vel øve i sesong fire igår, og det va så spennande at leggetid forsvant som dugg i plettfritt solskinn, for meg igår… Tjera vena meg, altså … Klokkå tippa vel litt over tolv før eg klarte å riva meg laus, fra spennande intriger på skyhøyt nivå …
På sett og vis, så kan eg liksom identifisera meg litt, med han der Michael Scofield, som har ein egen evne te å havna i trøbbel …
Eg gjør jo som oftast det eg og, bare på et litt anna plan, liksom. Der han får hemmelige skumle firma, politi og fengselsmyndigheter på nakken. Der slite eg med ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna, og ein ein spinnvill Flokk, som stikker kjepper i hjulene for ein nåke rådvill Fatter’n …
Jaja, somme ganger så klara eg det fint sjøl også da, det må vel gjerna innrømmast det og …
Eg kunne jo gått å lagt meg tidligare igår, f.eks, men satt allikevel alt for lenge oppe … Heilt typisk, vett du … Men, nå får eg vel riva meg laus fra bloggverdenen, og trø litt inn i jobben eg har å gjør … Kaffien begynne jaggu meg å virka …
Ha ein strålande tirsdag, Folkens …
Juhuu …
Ønske deg ein goe å våken dag. Kjøra fint, husk ekstrautstyr…
Tusen hjertelig takk, Kjetil … 😃😃😁😁👍