Me va akkurat ferdige på jobb igår, og hadde snudd snuten heimover igjen, både eg og Kånå.. Når telefonen fra skolen kom.. Det som slo meg først når eg såg kim som ringte, det va vel at Han i Midten hadde funnet på nåke ramp.. Men, den guten forbeholde seg visst retten, te å kun driva med sånt heima.. På skulen får han stort sett de beste skussmål.. Sånn alt i alt, bør jo me foreldre vær fornøyd med det, skjønt man kan jo bli nåke oppgitt i heimen, i ny og ne.. Som igår, når han tok bussen opp te Amanda senteret med ein kompis, for å svi av ukepengene sine i ein fart.. Han sko visst handla seg nåke spillgreier..

Det blei derfor delt nåken blikk mellom meg og Kånå, når han sendte melding om at han spiste middag på McDonalds.. Den guten e ikkje sanne..

Men, tebake te denna telefonen fra skolen, som absolutt ikkje handla om Han i Midten, men om Eldstemann.. Han hadde hatt ett uhell på sløyden og endt opp med ett relativt stygt kutt i fingen.. Det blei litt hektisk telefonaktivitet mellom meg og Kånå, før me blei enig om hu som lå i front, sko ta seg av pasienten.. Så ordna eg med barnehage henting.. Når det komme te sånne ting som legebesøk og lignande med Kidsa, så må eg vel innrømma at eg meir eller mindre e ubrukelig.. Eg har ingen problem med å ordna med ting med meg sjøl, når det går gale, og eg hadde vel nærmast klippekort på poliklinisk klinikk, i barndommen..

” Når man va aktiv i fotball på sumaren og spilte håndball om vinteren, så endte man opp med nåken vonde ankler og forstua fingrar, innimellom..

Skjønt, den verste skaden eg pådrog meg, det va når eg sko hoppa over ein hekk når eg gjekk med avisene, men i iveren itte å ta ein snarvei.. Så endte eg opp med å landa nærmast på hælane, som sklei rett fram på den våte plenen, og momentet når eg sko ta meg føre, med den eina håndå.. Det blei for stort, så leddbåndfestene i venstre tommel røyk tvert av, uten at eg merka så mye akkurat der og då, og fullførte rutå mi.. Det va når eg kom heim og tommelen hadde mista evnen te å fungera, at eg gjerna forstod at her va gjerna ikkje alt som det sko.. Mor mi sendte meg med bussen te poliklinikken, eg satt og venta på venteværelset og endte gråtkvalt med å ringa heim, for å gi beskjed om at eg blei innlagt..

Tommelen måtte opererast.. Jøje meg vett du, det høyrest gjerna nåke kaldt ut av mor mi, å senda guten sin aleina på legevakten.. Men, det va sånn det va den gangen..

Me va ein søskenflokk på 5 og me va vant med å ordna oss sjøl, me eldste, siden Gamlingane fikk tvillingar når ittepåklatten sko komma.. Søster mi huska ennå blikket te mor mi, når hu kom fra ultralyd med den “fantastiske” nyheten.. Det va vel mye som hu på den Extra reklamen, som rulla og går nå.. Jaja, nok om det.. Tommelen blei operert, tvillingane blei født og eg e totalt snøsokk i voksen alder, når det komme te skader på Kidsa.. Eg løpe rundt i heimen som ein tulling, og har eg fått beskjed av Kånå å finna plaster, så kan man ta fanden på at eg leita alle andre plasser, enn det som gjerna e logisk.. Som i badeskapet kor medisinskrinet våras ligge..

” Kånå bruka meir tid på å roa meg ner, enn den som gjerna trenge plaster, itte ett uhell på sykkel eller lignande.. Ikkje akkurat ein egenskap eg e stolt av, men sånn e det bare..

Kånå vett, eg vett det og forsåvidt har vel Kidsa funnet det ut også, der de stort sett løpe te Kånå når uhellet e ute.. Så igår, måtte Kånå te pers igjen og kjøra Eldstemann te legen for å sy 3-4 sting i ein halvflådd finger.. Men, for ein tøffing altså.. Muligens va han nåke oppglødd av heile episoden, at adrenalinet gjerna tok litt øvehånd, for Kånå kunne melda om ein beintøff kar, som satt rett opp og ned, mens legen sydde flengå sammen igjen..

Og kom heim med ein god plastra fing, med ein ispinne som avstivelse.. De fant ikkje ei dugande skinna på legekontoret, så då tar man hva man haver..

Eg må nesten få berømma Kånå litt og, som tar alle dei her utfordringane som komme, på strak arm.. Hu e jaggu meg beintøff hu og, mye tøffare enn meg, vil eg tru.. Og oppe i det heila, så va Eldstemanns største bekymring når det kom te denna fatale skaden, kossen det ville innvirka på hans innsats i Fortnite.. Detta her onlinespillet som har tatt heilt av, blant kidsa i klassen hans..

Gudhjølpe meg, vett du.. Då e det gale, når guten e meir bekymra for sin evne te å spilla data, enn om fingen vil bli allright igjen.. Men, det såg bra ut heldigvis, for fingen altså, dataspillingå va forsåvidt lite viktig, for oss foreldre..

Det viktigaste va at ingen sener eller lignande, hadde tatt skade…

Så får dataen gjerna seg ein etterlengta liten pause..