Sykkelløpet, eg og blikket te Kånå.. Igjen..

Eg hadde fått beskjed om å rydda i bilen før me gjekk på detta sykkelløpet, sånn at me fikk plass te syklane.. Og sjølsagt hadde eg ikkje gjort det endå, ein halvtime før me sko gå.. Nåke så absolutt ikkje gjekk forbi i stillhet.. Eller jo, det gjorde jo forsåvidt det.. For Kånå nagla meg bare te veggs med blikket, når hu spurte om bilen va klar, og eg svara nei..

25 sekund seinare va eg i gang og hadde allerede rydda ut av bagasjerommet..

Det e ikkje så ofta, at eg får det blikket der meir.. Det blikket, som om man kikka godt itte, kan skimta heila arsenalet te Kånå av “Mass-Destruction” våpen i hornhinnene hennas.. Det blikket, som kan få nakkahår te å reisa seg på nanosekundet, mens ein uhyggelig iskald følelse brer seg innvendig i kroppen og utover..

Clint Eastwood blikket te Kånå, som sjøl Fantomet garantert hadde funnet vanskelig å overgå..

Eg rakk akkurat å ferdigstilla det eg hadde lova å gjør, og heilt klart sko te å gjera men ikkja hadde fått gjort.. Når Kånå kom marsjerande ut dørå med sykkel-teamet vårt.. Eg e fortsatt litt overraska øve kossen hu fikk med seg Han i Midten på detta, for man må jo ha hjelm på seg.. Og då vil jo sveisen hans sikkert komma ut av fasong..

Men men, det e vel ikkje meiningå at eg ska forstå alt mellom himmel og jord..

 

For alt eg vett, kan jo han og ha blitt utsatt for blikket te Kånå, stakkars gut.. Jaja, me kom oss nå på plass og fikk ordna med start nr. te kidsa.. Mini’en sko i ilden først og stod klar som ein ilder på startstreken.. Eg hadde lova å vær med han, sånn at eg kunne heia på han.. Men eg trur det va mest for å passa på han, han va litt utrygg med så mye folk rundt seg..

Men når han med mikrofonen sa “Gåååå” .. Kobla Mini’en om inne i topplokket..

For itte ein litt forsiktig start kor han følte seg litt fram i feltet, så såg Mini’en ei luka.. Og sette avgårde som ein rakett, inn i åpningen.. Eg hadde min fulle hyre med å springa ved siden av.. Og tenkte med meg sjøl at detta heilt klart ikkje ser bra ut.. Ikkje i det heila tatt.. Ei halvstram t-skjorta øve den nesten ferdigstilte carporten, ei lika stram buksa så ikkje va lagd te å løpa i og nåken gamle raude joggesko..

 

Jaja.. Det får bare stå te.. Eg hadde jo hatt ett håp om å bli gjemt inni et hav av andre mødre og fedre..

 

Men Mini’en hadde kun seier som godkjent utfall på detta løpet.. Der han sparka i vei som ein kenguru på tokt i den australske villmarken.. Eg takka høgare makter og Amanda senteret, for at de kun sko syklast eller for vår del sparkast ein runde.. For når Mini’en gjekk øve målstreken, hadde eg ikkje mye pust igjen..

Eg må visst bare begynna å jogga, ska eg øveleva Djupadalten seinare i år..

Mini’en fikk stolt medalje og premie i ett telt, før me fant Kånå og dei andre 2 i Flokken.. De suste gjennom løypå både Litlajentå og Han i Midten, puljå te Litlajentå tok 2 rundar siå ingen stoppa når de kom i mål.. Og eg klarte akkurat å fanga trollet, før hu sette ut på runde nr 3.. Han i Midten sko sykla 3 rundar, og han porsjonerte kreftene smart ut..

Og va ikkje langt bak dei så sykla i mål først..

Det va heilt klart at han ikkje heilt sko visa, at han syns det va jevt med den medaljen.. Men Han i Midten va ikkje så reint lite stolt av den flotte premien som hang rundt halsen på han.. Litlajentå og, skjønt hu va meget fornøyd med den lille sjokoladen som lå oppi sekken de fikk.. Men, me vett jo alle kim hu har henta genene sine fra..

 

Så, når all syklingå va øvestått fikk eg oppdraget med å pakka syklane i bilen, før me gikk ein tur inn på senteret.. Det va fortsatt mulighet te nok ein premie.. For det sko vær ett slags lykkehjul innerst i senteret.. Som de kunne få snurra på, om de leverte eit lodd som lå i sekken de fikk ute..

Og om eg ska få lov te å klaga på nåke, akkurat ved detta arrangementet..

Så må det vær at gjerna hadde undervurdert mengden med barn, som kom og stilla opp på sykkelløpet.. For eg trur ikkje eg lyge om eg seie me stod nesten ein time i kø, for at de sko få trilla det hjulet.. De burde gjerna vurdert å hatt 2 lykkehjul.. Men, det e vel aldri så enkelt å vita på forhånd..

Og meiningå med heila stuntet, va vel i bunn og grunn for å få folk inn på senteret..

 

Akkurat oss fikk de sendt rett ut igjen, istedet.. For itte nesten 1 time med Han i Midten, Litlajentå og Mini’en i ein lang, laaang kø midt inni senteret.. Så trenge man ikkje vær rakettforskar, for å forstå at ett par grenser va tråkka over..

3/4 deler av flokken vår va i full fyr, og ett par foreldre 110 % utslitt..

Så nåke bonus handling inne på senteret, blei det lite av fra oss.. Men sjølva arrangementet utenfor, det stod te 20 i stil.. Og tross alt, med ein lykkelig Mini så sjølsagt vant på lykkehjulet, når me kom fram..

Så kom me oss velberga og ikkje heilt tomhendt heim.. Nå gjenstod bare ett lite besøk på ein Pizza resturant, før lørdagen va omme..

 

Åh du heilage jul.. =D

Det ligge vel litt i kortene, at det komme endå ett innlegg fra ei heilsprø helg, muligens..

God kveld, Folkens.. Og følg med videre..

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg