Svoger min, Svigerfar og den berømta Gulrotkakå…

1b457fe8b4998bbd59d416e0fbc43415
Bildet fra www.godt.no

″Me vil sjå film….  Ropa de i baksetet

Me va på vei te byen i selskap igår, i den “nye” gamle bilen vår… Flokken digge an, eg har skrudd meg ihjel på an og Kånå bare klaga på an… Sjøl om hu ikkje har kjørt an ennå…

Det e ein -97 mod. Grand Voyager med kaptein stolar og dvd spelar i taket, det e det flokken lika.. Men an e mørkegrønn metallic, har kremfarga interieør og ein bulk her og der..

Nåke eg ikkje e heilt sikker på at Kånå e så fornøyd me…

Men hjølpe meg, me ska ikkje vinna konkurransar med an. Den ska frakta oss fra A te B …

For all del, eg ska ikkje legga skjul på at det gjerna ikkje e nåke smykke… Men an starta kvar morgen ( Te nå…) , går så ei klokka og bruka masse bensin…

Sånn e det… Man kan ikkje få alt i ein bil, se ska romma meg, Kånå og heile Flokken ..

 

Men me sko jo i selskap, det va det eg sko fortella om… Ellår ikkje akkurat om selskapet.. For det foreløp seg så alle andre selskap pleie å gjør, for vår del…

Ganske kaotiskt, på ein måte.. Men det gjekk nå forsåvidt skrekkelegen greit igår, egentlig… Flokken va ikkje heilt på styr, sikkert fordi me mangla Eldstemann så e på ferie hos Farmor å nyte ungkarslivet…

 

Jaja, me hadde jo nesten ikkje kommen inn dørene.. Før min kjære svoger begynte å fortella om kakå han hadde laga…

Gulrotkaka til og med…

Det følgte jo med ein heile forklaring på forskudd om koffår han hadde baka denna her kakå … Nåke om loddtrekning og jobb.

Eg fekk det ikkje heilt med meg…

 

Nesten før han hadde begynt denna her stolte beretningå om kakå, forstod eg kossen resten av kvelden kom te å bli, for meg…

Et evigt ” Jaja, Frode… Sjå ka han der svoger’n din kan !!” både i vokabulær og blikk form, fra Kånå…

Og eg hadde ikkje tenkt på det eingang, før det kom…

″Ja … An kan det, han der svogeren din Frode… Sa Kånå ..

″Kan ikkje huska at du har baka, dei siste 10 årå ..? … Gneldra hu videre…

Eg satt der me kjeften fulle, men det rant heldigvis ikkje øve..

Det kunne blitt stygt…

Når man har høyrt på ein tirade i fra heimante og te byen, om denna her “Bilen” hu ikkje akkurat e heilt fornøyd med … Så kjente eg det begynte å bli varmt i toppen… På ein måte…

Og eg har “blikk” eg og…

Så eg sendte Kånå ett ” Hvis ikkje du tia nå, så blir det ikkje julakvelden på deg på leeeeenge… ” blikk….

Så sjølsagt virka akkurat lika godt, som eg hadde trudd …

Eg fekk et blikk i retur ….  Nakkahårå reiste seg, hjernebarken frøys te is og frostrøyken stod ut av kjeften på meg, mens tennå fekk klapperslange refleks ..

Når eg kom te hektene igjen, gjekk eg og satte meg ved bordet, langt fra Kånå…

For sikkerhets skyld..

Eg havna ved siden av Svoger min, se va i god gang med å legga ut om denna her berømta Gulrotkakå si…

″Ja, gjekk med ein kg gulrøtter vettu… Fortalte han ivrigt øve bordet, te Tantå te Kånå..

Svigerfar satt på siå av hu, og fulgte sånn halveis med…

Eg helte kaffi oppi te meg sjøl, og sendte an videre te Svigerfar… Sjølsagt kunne eg spurt om han ville ha, og skjenka oppi te han..

Men det har eg gjort før, for nåken år siå …

Den gangen smila han så fint te meg og sa

″Ja. takk ska du ha… Du e nå flinke og du Frode…

″Jojo, takk takk og værsego… svara eg, øverraska av detta uventa komplimentet …

″Ja .. Du hadde vært ett godt kåneemne te ein homo… repliserte han… Mens latteren humra heilt i fra knernå og opp…

Så itte den gangen, får han skjenka seg kaffi sjøl… Eg e enkel sånn… Eg e ikkje langsint… Eg syns bara det e te pass te han…

Skoyar han der svigerfar…

 

Men Svoger min satt altså der å la ut om baking, fremgangsmåte og oppskrift med Tantå te Kånå…

Se følgte interresant med…

Hjølpe meg, her sitte han å diskutere bakverk, så om han e reine mesterbakaren…

Det e jo tross alt bare ei Gulrotkaka..

Kor vanskeligt kan det vara da?? .. Det e vel ikkje nåke hokus pokus… Nåken ingridienser oppi ei bolla, litt omrøring før man skuffa na inn i ovnen…

Sko jo trudd det va årets begivenhet..

Det e jo ikkje det… Alle vett jo at han e flinke i heimen..

 

Det hadde vært ein mye større sensasjon om eg hadde surra i hop ei kaka… Så ikkje har baka på minst 10 år…

I følge Kånå…

Då burde man liksom fått litt “kred” for å ha fått te nåke… Når man gjør nåke uventa..

Jaja, det ska jo ikkje alltid handla om meg.. Må jo gå an å tåla at andre og fremsnakka seg sjøl litt.. Det e jo ikkje som om eg og svoger min har nåke konkurranse om å vær best liksom…

Ikkje i det heila tatt…

Uansett har eg slått an ner i sokkane når det gjelde å laga ungar..

Så nåke e nå eg og best i… Uten tvil .. Tenkte eg for meg sjøl…

 

Mens eg tok ett stykke av denna her allerede godt fremsnakka gulrotkakå..

An legge jo liksom listå høgt og då, sitta der å legga ut om denna kakå, så han har baka…

Fallhøgden blir jo bare større og større, jo meir han legge ut om na.. Spør du meg..

E jo lov å vær litt ydmyk.. På ein måte..

 

Eg sette skjeiå i kakebiten og putta an i kjeften… Og begynte å tygga…

Gudhjølpe meg og herrens hærskare…

Eg fekk nesten umiddelbart ein sånn euforisk smaksopplevelse i munnen… Kakebiten smelta som smør på pannå i kjeften…

Eg sleit med å skjula gleden øve smaken av ei perfekt  gulrotkaka… Bakt av svoger min..

Aldri før har eg smaka ei gulrotkaka, se smaka så godt… Kremen på toppen satt perfekt te resten av kakestykke…

I iveren klarte eg ikkje å hindra nåken godlydar slippa ut innimellom tyggingå..

Hu smaka så godt, at eg turte nesten ikkje sjå opp eingang… Å eg så egentlig nesten ikkje likte gulrotkaka, eingang…

 

″E det godt, Frode… Spør svoger min…

Eg kunne prøvd å lata som om hu va heilt middelmådig, men kvart muskeltrekk i fjeset hadde fortalt sannheten…

Det va ikkje aent å gjera, enn å ta nederlaget så det va… Å innrømma at den gulrotkakå va nåke av det besta eg har satt tennå i, på kakefronten.. På lang, lang tid…

 

Og innimellom fjuskingå te “god”bilen på vei heimøve, mens Atlantis gjekk øve “storskjermen” i taket og flokken begynte å siga inn i dvalemodus…

Tinte Kånå opp igjen og… Der hu satt og så mismodigt på det kremgula interiøret…

Når eg snudde meg mot na, smilte og sa…

″Eg bare tulla med det “Julakveld” blikket , altså….

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg