Det e godt mulig at eg blei lurt trill rundt nå.

Men, den ska eg ta på stående fot, og heller vekte smigeren høgare enn at nåken kanskje har lært å sno seg rundt grøten, for å få viljen sin.

Eldstemann kom nemlig opp fra rommet sitt, satte seg ned i sofaen og lurte på om ikkje eg kunne svi to speilegg te han.

Og nå sitere eg han ordrett.

«Fordi dei du laga e så gode, Pappa»

 

Tjera vena meg …

 

Fatter’n spratt jo opp som om nåken hadde lest ham opp på Oscar utdelingen, jogga lett ut på kjøkkenet og satte stolt igang med kokkelering i beste Hellstrøm stil.

Eg smelta litt margarin på pannå, slengte på to egg, dryssa litt oregano rundtomkring, så litt salt og pepper før eg toppa heile dritten med ein dash gressløk.

Ti minutt seinare gikk Eldstemann fornøyd ned på rommet sitt igjen. Med den reinaste gourmet tallerkenen mellom hendene.

Somme ganger e eg definitivt lettlurt. Kanskje nesten på kanten te dum.

Men, nesten river ingen mann av hesten. Eg klamre meg te alt som gjør meg unik …

Så derfor og når Eldstemann va forsvunnen ut av sikte, gikk eg inn i stuå.

 

Stoppa elegant foran Kånå si Oslo lampå, som eg fantaserte at va ein mikrofon.

Holdt ein liten takketale te fantasipublikummet i sofaen, tok imot hedersprisen for Fantastiske Fedre før eg bukka elegant og gikk av «scenen»

 

Takk for meg og værsegod, eg e faktisk ganske god.

Kanskje bedre enn Fantomet.

🙈🙈😂😂😂