Slik så den berykta veggen fra Kånå sin “Dark Period” nede på soverommet vårt. Ein vegg som har irriterte vettet av meg, omtrent ei uka etter eg malte den fargen på … Det var jo kult, tidsriktig og akkurat slik som Kånå hadde sett føre seg … Men, praktisk det var den ikkje … Me e jo velsigna med et par småtroll som komme inn på rommet, og som bedrive diverse turnleker mens to foreldre forsøke å sova …
Innimellom så dunka de borti denna veggen, både med føtter og hendene, som igjen medførte både fot og håndavtrykk på veggen … Kvar minste ripa lyste mot deg, etter at et eller anna kom borti … Mørke vegger e sjukt upraktisk …
Til og med Kånå måtte innrømma det, når ingenting fungerte for å få vekk merkene igjen, der de lyste som små stjerner overalt … Me hadde jo to mørke vegger oppe i stuen og, som for ikkje lenge siden blei fornyet med en lysere farge. Samma problemet der og … Det så nesten ut som om noen hadde skrevet på veggen med blyant, om noen va i kontakt med den, og med fire barn i heimen skjedde det ofta …
” Det ble fargen Sand oppe i stuen, ein farge eg valgte ut og solgte inn til Kånå som absolutt ikkje beige … Meir grått med litt gul i, meinte eg … Kånå lot seg ikkje lura å sjekka farvekartet …
– Sand, en lys beige farve som virkelig gir rommet en vakker glød … Eg gikk på ein smell der …
Derfor valgte Kånå farge til soverommet vårt helt selv, men sendte meg opp for å handla den inn … Normalt, så pleier eg å kjøpa ein litt lysere type enn den Kånå har valgt ut, men denna gangen måtte det gå fort, så eg lot det stå til. Det ble liksom et lite paradoks når eg kikka på malingspannet idag, og først leste Morgenfrisk, for eg va alt anna enn det. Etter gårsdagens terrassekalas …
Men, når augene endelig fokuserte i takt, så stod det Morgendis, nåke som forsåvidt passa bedre idag morgens … Det hang ein eim av dis over hjernebarken … Heilt klart …
To paracet, lika mange kopper kaffe og ett spark i stumpen fra Kånå, gjorde definitivt underverker. Så når det nærma seg leggetid for småfolket i heimen idag, då var soverommet jaggu meg ferdigstilt … Kånå var storfornøyd med fargen … Fatter’n hadde til og med støvsugd, rydda etter seg og satt inn møblementet igjen … Eg hadde nesten overgått meg sjøl, denna flotte første søndagen i Mai månad …
” Eg hadde jaggu meg hengt opp bildene igjen også, men det skulle eg jo ikkje gjort … Kånå hadde sagt at dei ikkje sko opp igjen, påstod hu når hu kom ned for inspeksjon…
Tjera vena meg … Eg gir opp …
Men, nok om det … Se resultatet nedenfor, og gode kvelden, Folkens …
