Sms, Persepsjon og andre lumske utfordringar…

Mobile mail. Hi-res digitally generated image.

Endelig e det helg …..  Å denna helgå e kjærkommen … Mildt sagt … For me har meir eller mindre ingenting på tapetet, kun Litlajentå så ska i selskap …

Det va nesten så eg gleda meg meir te å komma heim te helgå, enn eg gleda meg te å gå på jobb på mandag… Men bare nesten..

For det e godt å luska seg ut dørå, tidlig ein mandags morgen.. Itte ei helg med full fyr fra morgen te kvelds, med Kånå og Flokken..

 

Men nå e det nå blitt helg og lørdagsmorgen.. Eg, Mini’en og Litlajentå sitte her å kikka på barne-tv… Og eg lura litt på kor forrige uka blei av..

Det har vært utriveligt travelt, egentlig… Bånn gass på jobb..

Fotball, barnaselskap og dans heima … Den eine aktiviteten avløyse den andre.. Men det e jo sånn det e i småbarns tiden… Man ska ha det travelt då… Så det e bare å peisa på…

 

Her i vekå så skjedde det faktisk nåke underligt og, eg å Kånå snakka litt ilag…

Ja… Me kommuniserte verbalt uten bruk av Sms, Messenger ellår andre elektroniske kommunikasjons måter.. Me hadde oss rett og slett ein god gammaldags prat…

Eg vil rektigt så godt anbefale det altså, på det sterkaste.. Det e utroligt ka man kan få løyst på den måten …

 

Det e f.eks veldig lett å misforstå ein sms…. For sånn så an klinga i ditt hovudet når du sendte den, kan det godt vær den klinge heilt annerledes, der an blir mottatt…

“Persepsjon e ein lunefull egenskap…

Det kan godt vær at den ikkje klinga i det heila tatt… Men gjerna smelle istedet… Det har skjedd meg fleire ganger det.. Uten at eg heilt har forstått koffår..

Eg har gjerna kommen heim fra jobb, og Kånå e birsure… Surare enn ei sitron…

Hu har gjerna sendt melding og spurt ka tid eg komme heim, kor eg sannsynligvis har svara “Om ikkje så lenge…

Og 2 timer seinare, det e ikkje “Om ikkje så lenge… Det e ivertfall heilt sikkert… Det e tydligvis langt øve Kånå sin forståelse av “Om ikkje så lenge…

Milavis øve…

 

Åsså har man alle dei her spørsmålene Kånene sende, dei så de egentlig vett svaret på …  Såkalte lurespørsmål…

Dei så de spør bare for å poengtera ekstra godt at det enten ikkje va lov, uakseptabelt ellår andre årsaker de kan finna på for å vær irritert, og bare må gi beskjed om..

” Huska du å ta med deg dekket te vognå, for å fylla luft… ??

Altså, eg hadde ikkje dekket med meg, fordi eg hadde glemt det ut.. Kånå hadde funnet ut at det lå heima… Hu hadde til og med tatt det med seg, og fått fyllt luft i det…

Men så må hu alikavel spør… !!??  Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare…

Hu har klart å fått luft i dekket, heilt sjøl… På ein bensinstasjon… Og bare må poengtera kor idiot eg e, så ikkje hadde huska det…

Også ska eg på toppen av det heila bli imponert, fordi hu har klart å fylla luft i ett dekk… Tjera vena meg…

 

Eller dei gangene det tikka inn ein melding og samtalen gjerna blir som følger…

” Kan du henta Kidsa i barnehagen… ??  Smilefjes -Smilefjes – hjerta hjerta – XO XO ..

” Nei .. Eg rekke sikkert ikkje det..  Punktum…

” Ok, Det va det eg tenkte.. Punktum – Utropstegn – Hodeskalle – Hodeskalle – Sint fjes – Veldig sint fjes – Skuffet fjes – Oppgitt fjes..

Altså… Gubbevaremegvel…

Det e ett spørsmål kor man i første omgang sko tru at her kan man svara ja eller nei… Men så enkelt e det ikkje..

Svara ja e enkelt, for då vil det vær svært liten sjangs for nåke etterspill… Stort sett, men vær klar over at i dei rette omstendinghetane… Kan ett “Ja” også medføra utrivligheter..

Alt handle om ein kombinasjon av humør, dagsform og syklus..

 

Men ska man svara “Nei” på ett sånn spørsmål.. Og glatt slippa unna… Bør man formulera seg på rett måte…

Ikkje bare må man det ovan nevnte…

Man må og huska ka man brukte forrige gang man gjerna svarte nei, og gangene før der igjen …

“Kan man ikkje det, går det fort te helsikke…

Koffår man ikkje kan gjør det man får beskjed om, må man og nevna i svaret… Og det bør vær tungtveiande årsaker… Man får ikkje “Walk over” for småting.. Det e ivertfall heilt sikkert…

Det versta i detta tilfellet e faktiskt, at man kan gå fleire uker og slippa unna med å bare svara “Nei”… Uten videre forklaring..

Men så slår kombinasjonen inn, og man e svartelista i laaaang tid..

 

Jaja… Ein liten digresjon der…

Eg å Kånå hadde oss ivertfall ein prat… Ein skikkelig god prat.. Kor me diskuterte både det eina og det andra.. Og fekk laga ein liten strategi for høsten/vinter..

Kor me te slutt, egentlig va øvgidde øve praten og oss sjøl begge to, ittepå… Kor enkelt det kunne vær å løysa små bagateller, med ein liten prat uten misforståelser…

Det e det galnaste vett du…

 

“Ja.. Det ska bli godt når sistemann flytta ut… Seie eg te Kånå, te slutt…

“Jojo, men du må huska på at sikkert komme barnebarn… Og me må vel ta vår tørn , med alle 4 sine… Vil eg tru… Svara Kånå…

Barnabarn ja… Det hadde eg ikkje tenkt på… Ikkje heilt ennå ivertfall…

Det e viktigt å ikkje bekymra seg for nåke, før man må bekymra seg for det..

Barnabarn e heilt klart ett sånn tilfelle…

For før man komme så langt… Har eg nok med å tenka på kossen eg ska svara… Ka eg ska svara… Og mange andre små, koselige utfordringar man har, eller får…

Ganske så snart itte man får seg ei Kåna, ein flokk med ungar og hus og heim…

 

Det e ivertfall heilt sikkert….

=D

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg