Me lese som mange gjerna har fått med seg, Snøsøsteren her i heimen for tiden, som ein alternativ Julakalender i år.. Litt fordi Kånå falt pladask for denna bokå, eller ihvertfall bildene, bokå trur eg neppe hu komme te å lesa.. Men, hu e fryktelig flink te å sniklytta, når eg lese for småfolket om kvelden, denna her Kånå mi.. Der hu svinsa rundt nere i gangen, og liksom har masse som må gjerast, akkurat når me lese bok.. Eg lese litt ekstra høgt, eg då.. Sånn at eg vett Kånå får det med seg og.. Det e jo tross alt snart jul.. Sjølsagt ska Kånå, som e så inni granskauen glad i jul, få lov te å høyra på oss.. Hjølpe meg..

Eg e ikkje vanskelige eg og kan Kånå som forsåvidt kjøpte bokå, få litt glede av høgtlesingå mi for småfolket, så ska hu jo få lov te det.. Og for dei som har tenkt å lesa bokå, så komme det gjerna nåken få spoilere her..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har virkelig vært trivelig og koselig lesning, der me har blitt kjent med Julian, Hedvig og nå i dei siste to kapitlene Henrik, ein eldre mann som drive et lite trykkeri.. Men, det sista kapittelet, som me leste ikveld.. Det va jaggu meg ein liten utfordring, både for Fatter’n, småfolket og sniklyttaren ute i gangen.. Når eg skrive at det har vært ei trivelig og koselig bok å lesa, så har det allikavel vært ein litt dyster bakgrunns stemning, i og med at Julian hadde ei søster som døde.. Og lever med ein familie, som gjerna ikkje heilt har kommen seg itte sjokket, av søsteren hans sin død.. Men, det har på ein måte ikkje vært så mye i fokus, før i detta kapittelet.. Kapittel nr 14..

” For i detta kapittelet fortelle Julian om søsteren sin død, te Hedvig, itte at Julian har konfrontert Hedvig, om nåke anna.. Og på ein måte føle han at Hedvig e den rette, te å åpna seg litt te..

Mini’en satt og fulgte med, mens augene blei nåke blanke, itte kvart som kapittelet skred fram.. Litlajentå, som gjerna sitte å tutla med ett eller anna, mens me lese, krøyp plutselig inn i armkroken te Fatter’n.. Lydane fra Kånå sine sysler, hadde stilna ute på vaskerommet, og Fatter’n sleit litt med stemmen.. Søsteren te Julian, som hette Juni, hadde vært ei skikkelig gladjenta, men plutselig uten at man fant årsaken, hadde Juni visnet hen, og fått ein sterk tristhet over seg.. Som te slutt førte te sykehusinnleggelse, kor Juni fikk lungebetennelse og døde.. Alle sa at det ikkje ville skje, men allikavel skjedde det..

Det blei ein rørande slutt på kapittelet, uten at eg ska røpa for mye, men kanskje har eg vel allerede gjort det.. Det fantes ikkje ett tørt auga, i heile 1 etasjen våras. og eg syntes eg høyrte ett hikst, fra vaskerommet..

Mini’en va rimelig spak når me va ferdig å lesa idag, og Litlajentå sprang kjapt inn på rommet sitt, før hu lukka dørå.. Eg kjente litt på ein påtrengande bedrøvelig følelse sjøl, som eg ikkje har kjent på mange år.. Ikkje siden Farmor døde.. På ein måte, så mista eg vel Farmor to ganger.. Først te alzheimer, så te døden, mange år seinare.. Eg va ikkje så flink te å besøka Farmor, itte hu flytta i omsorgsbolig.. I ittetid, så har eg tenkt at det va dumt av meg, men eg ville huska Farmor sånn som hu va, før hu blei sjuk.. Det va ett valg eg tok, og det kan eg ikkje anna enn stå for.. Man får ikkje gjort nåke, med det som har vært.. Sånn e det bare..

” Eg sa natti te Mini’en som va unormalt stille ikveld, han hadde vel fått litt å tenka på.. Kånå hadde gått inn te Litlajentå, og eg høyrte de sang ein sang..

Eg synast det e fint at ei sånn bok, som rett og slett e for alle, gjerna tar føre seg litt triste ting.. Sjøl om det e ei julabok.. Både me voksne og dei små har godt av å lesa om at livet kan væra skjørt, og at man aldri vett ka som kan skje rundt neste sving.. På livets landevei.. Hjølpe meg.. Det blei visst et djupt innlegg detta her, men det va ett vakkert kapittel me leste ikveld, som satte sine spor..

Maja Lunde har skrevet ei nydelig litå bok, og illustrasjonene te Lisa Aisato e herligt levande.. Det e nesten som eg ser litt av Litlajentå, i nåken av tegningane av Hedvig..

Det har vært kveldar kor eg nesten har tatt bokå med meg opp, bare for å lesa videre, så eg får vita ka som skjer videre.. Spesielt igår, så røyk eg nesten på ein smell, men eg klarte å holda meg.. Eg kan absolutt ikkje sei, at me angra på at me valgte detta, som Julekalender for småfolket i heimen, i år.. Istedet for å se på ein av dei som går på tv..

For ungane ser ut te å storkosa seg, sammen med Fatter’n og sniklyttaren ute på vaskerommet, eller i gangen.. Det å lesa ei bok i advents tiden, det va rett og slett ein genial ide, fra Kånå.. Den ska hu jaggu meg ha..

Men, nå e det nesten kveld her i heimen, men for mangen e det snart frokost, når dåkke lese detta.. Uansett.. Ha ei riktig god helg, Folkens.. =D