Ett sjukehus, 2 Preikestolar og ein 90 åring + Meg …

sjukehuset

 

Eg va og leverte på ett omsorgssenter igår, på kjøkken avdelingen.. Og kom i prat med 2 eldre damer så jobba der, når eg hjalp de å bæra pallen med varer inn…

Og mens praten gjekk lett så kom det ei dama i gåstol vandrande mot oss, hu sko inn ei dør lika ved så litt hjelp måtte te..

Det e litt artigt og.. Eg har ein slags egen evne te å få praten gå lett, når eg e i selskap med eldre damer. Kanskje fordi eg nærma meg ein omsorgsplass eg og, eg vett ikkje..

Egentlig har eg vel lett for å prata med folk og fe, sånn generelt..

 

Men situasjonen minna meg på ein gang i barndommen, når eg havna i selskap med 2 preikestol vandrande pasientar og ein steine galen 90 åring i rullestol..

Itte ett katastrofalt hopp øve ein hekk underveis på avisrunden min, som 15 åring.. Med påfølgande tur te poliklinisk avdeling på sjukehuset..

Mor mi sendte meg utøve med bussen for å sjekka tommelen, så hadde fått hard medfart når eg tok meg føre, itte tidenes hælglipp..

Eg e sikker på at ein halvblind småfull pingvin hadde sett meir grasiøs ut, idet begge hælane skaut fart igjen 1.5 sekund itte eg landa.. Avisene for te værs og eg satt igjen med ei dassblaut rumpa og ein tommeltott litt ut av vinkel..

 

Nå høyres det gjerna litt barmhjertighetslaust av mor mi å senda meg aleina avgårde, men i den tiå hadde eg nærmast klippekort på poliklinisk avdeling..

Fotball, håndball og andre friske fritidssysler stod for min gode kontakt med folkå der ute.. Ein kontakt det ser ut som om Han i Midten e ferd me å ta opp, itte ein brekt arm når han sko tøffa seg å klatra over ein undergang, for ett lite år siå..

Heilt sikkert ikkje siste gang han hilse på dei, vil eg tru ..

 

Men eg rusla nå rutinert inn på venteværelset og meldte meg i lukå .. Litt venting blei det sjølsagt men omsider fekk eg unnagjort rundansen med lege – venteværelse -røntgen – venteværelset – og så legen igjen…

Eg forventa litt støttebandasje og formaningar om å vær forsiktige ei stund.. Men endte opp med å gråtkvalt ringa heim for å gi beskjed, om at denna gangen blei eg dessverre innlagt..

Leddbåndfestene i tommelen hadde sannsynligvis tatt kveld..

Fortsatt tapper, men med sviktande knær blei eg losa opp i etasjane og innlosjert sammen med 3 hyggelige karar.. 2 operert for brokk og den tredje, ein øve 90 år gammal mann låg inne for ett ødelagt kne…

 

Itte at familien kom halsande inn dørene itte ei stund og avla husets nye sjukehus pasient ein visitt.. Med ei nåke småfortvila mor med verdens dårligaste samvittighet, i front..

Så blei eg liggande å småprata litt med dei nye romkameratane mine..

2 livlige karar i 30-40 årene og denna artige fyren på øve 90 år.. Itte litt presentering og “bli kjent” prat, så seie dei to “yngste” at “eldstekaren” måtte fortella kossen han hadde havna her oppe..

 

Lite sko eg vita om at dei her dagane på sjukehuset, sko bli dei mest begivenhetsrike dagane eg hadde hatt på lenge.. For det va ikkje måte på kor mye latter og glede denna trio’en sko bre om seg, den tiden me tilbringte sammen…

Og Eldstekaren sko sjølsagt fortella hendelsesforløpet så hadde sendt han lukst på sjukehuset, dei 2 andre hadde jo høyrt det før. Men sette seg forventningsfullt opp i sengå, det va heilt klart at nåke spennande nå kom te å bli fortalt..

 

Han hadde stått og venta på grønt lys ved ein fotgjengar overgang i Karmsundgt., lika ved de Tusen Hjem ein mørk og stormfull kveld.. Det va lett regn så meir eller mindre kom ned sidelengs..

Lyset blei grønt og han begynte å gå over fotgjengarfeltet, litt lengre borti gatå komme det ei dama i ein bil.. Hu hadde ikkje sett denna gamle karen så gjekk over, og endte opp med å kjøra rett på han..

Han flagra opp i luftå å landa på panseret te denna uheldiga damå..

“Men det va greit det, eg lå godt oppå panseret der eg.. Sa han med ett glitrande blikk på meg…

“Men trur du ikkje at det der neket blei så forskrekka at hu tråkka bremså rett te bånns da.. Så eg rauk rett av panseret og knuste kneet når eg traff asfalten.. Avslutta han med glimt i auga…

Det gjekk nåken millisekund før dei 2 yngste braut ut i krampelatter.. Dei elska når han her moroklumpen på 90 år fortalte denna her historiå..

Omsider gjekk poenget opp for meg og itte at forskrekkelsen hadde lagt seg, og latteren kom snikande oppøve fra magaregionen hos meg og…

Tjera vena meg… Snakka om uflaks i flaksen..

 

Sånn fortsatte egentlig heila oppholdet.. Hadde foreldrene mine visst om alle dei saftige skrønene eg fekk høyra, dei her dagane.. Hadde de garantert fått flytta meg inn på ett anna rom på flekken..

F.eks den eine morgenen, så leste de horoskopet te han på 90, og ikkje avis horoskopet for og sei det sånn.. Men horoskopet i fra nåken blader de hadde gjemt nederst i nattbordskuffå..

“Når du komme heim ikveld, så komme du te å bli overfalt av 9 nakne damer. 9 damer så e så vakre at du får vondt i augene når du ser på de… Leste han eine av dei yngste, te eldstekaren på rommet..

Han spratt opp i sengå så om nåken hadde stukket han i rumpå med ein nål.. Strekte seg øve nattbordet sitt og drog frenetisk i snorå, så va kobla te den raude knappen…

 

Det gjekk 10 sekund og 4 heseblesande sjukepleiare kom springande inn på rommet, i ein heidundrande fart..

“Ka e det så skjer.. Kauka hu så va i ledelsen… Sikkert engstelige for at gamlefar holdt på å stryka med…

“EG ska heim i ein helsikkens fart.. Brølte han på 90.. Mens han flira fra øyra te øyra, og blinka med det eina auga te meg…

Dei 2 på andra sidå lå og vrei seg i krampetrekningar, mest av latter men og litt av smerte itte operasjonen, igjen pga av latterkrampå..

Sjukepleiarane trampa småsinte men litt lattermilde ut igjen itte de hadde fått forklart situasjonen
, mens de formante om at den snorå snart måtte få vara i fred.. Det va tydligvis ikkje første gang de hadde gjort nåke lignanade..

 

Morgenen ittepå, kom ei strenge sjukepleiardama inn og tok seg av morgenstellet. Ei sånn “Tyroler Helga” med flettene knytta rundt hovudet, ein barm større enn holmenkollen og ett blikk så sikkert hadde fått Nils Arne Eggen te holda kjeft..

Hu jobba effektivt og det hang ein eim av respektinngytande stemning i luftå.

Til og med han på 90 satt roligt i sengå si og leste i aviså, mens dei 2 på andra siå fekk stellet sitt.. Detta va heilt klart ei så hadde satt deia karane skikkelig på plass tidligare, for eg hadde ivertfall ikkje vært vitne te ein såpassa stille stund, under morgenstellet..

 

Hu gjorde seg ferdig og gjekk med myndige skritt inn på badet, før hu strente rett ut igjen baklengs.. Snurra i rundt så ein kunstløpar og sette snuten rett imot meg..

“Du har ikkje lov te å røyka her, og ivertfall ikkje på badet… Sa hu strengt te meg..

Eg holdt jo på å pissa i bukså.. Hu visste jo ikke at det va 10 år te, før eg sko begynna å røyka.. Men eg fekk nå stottra fram ett svar om at eg ikkje røykte eg..

“Tullprat, kan skjønna det e du.. Dei andre kan jo ikkje komma seg ut av sengene uten hjelp.. Skjenna hu videre på meg..

“Jammen eg røyke jo ikkje eg… Svara eg videre, nå nesten med gråten i halsen…

Hadde dåkke sett hu her “Helga”, så hadde dåkke forstått.. Nærmare ein kvinnelig Hulk’en uten grønnfargen, trur eg ikkje man kunne komma…

“NEI, nå e det nok… Seie plutselig han på 90..

“Det va meg… Fortsatte han…

Før han på mesterlig vis svinga seg ut av sengå, og opp i rullestolen og drog opp ein pakke tobakk fra ei sidelomma.. Sjøl om han va syndaren og gjerna helst ikkje ville bli avslørt, syns han det blei heilt for gale at eg sko få skyldå. Han hadde lurt seg ut av sengå om nattå, og kosa seg med ein rullings på dass…

“Helga” sto bare å måpte av forbauselse, både av at hu blei motsnakka og han på 90 sin grasiøse øvegang fra seng te rullestol.. Hu slapp ut ett lite “øhh” før hu snudde på flekken og marsjerte ut av rommet..

 

Luftå blei umiddelbart lettare og lavtrykket forsvant raskt.. Dei to på andra siå nappa te seg “preikestolane” sine, og itte mye om og men klarte jaggu dei og å komma seg opp på beinå.. Klarte han på 90 så sko jaggu meg dei og, sa de..

Før de strente ut i gangen for å ta trimmen sin.. Han på 90 hengte seg på med rullestolen, eller Limousinen sin så han kalte den..

“Ska me kappkjøra te heisen og tebake? .. Høyrte eg han erta dei 2 andre.. Før de forsvant utenfor rekkevidde..

Igjen satt eg aleina og va egentlig litt lei meg, eg sko nemligt heim den dagen .. For all del, eg gleda meg masse te det huska eg.. Men gud hjølpe meg, kor morosamt detta sjukehusbesøket hadde vore…

Hadde eg visst kim de va, sko eg jaggu meg ha takka de… For at fekk ein 15 år gammal litt småredd gut, så låg aleina på sjukehuset.. Te å slappa sånn av og egentlig ha det kjekkare enn eg hadde hatt det på lenge..

 

Eg komme aldri te å gløyme den dagen når eg sko opererast, og fekk nåken “småsterke” piller før de trilla meg ner.. Og dei her 3 galningane fortalte vitsar te den store gullmedaljen, og eg lo så eg fekk vondt i magen..

Eg hadde jo fått nåke så virka lika godt så ein sekspakning tatt på styrten, ein sein lørdagskveld…

Men hjølpe meg så kjekt me hadde det…

 

Det e løye å tenka tebake på detta, når det nå e så lenge siå.. Alikavel huska eg det så om det va igår..

Men det blei nå ein “liten” historie idag og..

Ein av dei lengste eg har skrevet trur eg… Men syns nå det va såpassa morosamt, at eg kunne dela det..

Sjøl om det va ein liten uskreven regel, der oppe i 5 etasje, på rommet våras.. At det så skjedde der oppe, det blei der oppe..

Men nå e det vel så lenge siå, at det må nå vara forelda…

Trur eg….

=D

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg