Eg sitte med Han i Midten og ser på ein serie han lika så godt… Det handla om ein familie med 4 barn… Good luck Charlie, trur eg han hette…
Nå har me sett 3-4 episodar, og det slår meg at det e nærmast ein blåkopi av livet her i heimen.. Sikkert derfor Han i Midten sitte her og humra og ler.. Fordi han kjenne seg kanskje igjen..
Eller kjenne oss andre i familien igjen..
F.eks når fatter’n i familien seilte ner trappene, med baby’en flagrende i luftå… Han rakk akkurat å redda seg inn i bånn av trappå.. Og fanga den flyvande baby’en..
Det minna jo mistenkeligt om når Kånå seilte ner trappene med Litlajentå i fanget, hu klarte heldigvis å sikra Litlajentå.. På bekostning av ryggen og skinkesteikjå…
Ellår når babyen gulpa mitt i fleisen på eldsta jentå i hus… I serien på tv… Så e akkurat som når Eldstemann fekk seg ein kraftige gulpedusj, når han holdt Mini’en ein av dei første gangene…
Det e jo litt herligt å kunna le litt av seg sjøl, og alt det galna se skjer rundt oss… Og det mangla ikkje på det her i huset.. Nå har det jo blitt såpassa gale, at me har hatt ein journalist på besøk og…
Og fått ein artikkel i Sveio Bladet om Bloggen…
Det e jo heilt sprøtt… Kånå klikka jo i vinkel når eg sa at ein journalist ville komma og snakka med oss… Det kom ikkje på tale at hu stilte opp på nåke sånt… Detta fekk eg fint stå for sjøl, siå eg holdt på med denna her hersens bloggen…
Men hu mjukna litt når hu høyrte at det va Sveio Bladet, og ikkje Haugesunds Avis , ellår nåke større…
Men fortsatt fekk eg stå for det sjøl…
Men det gjekk nå greit.. Hu for nå her å svinsa og svansa når journalisten va her…
Ein flott artikkel blei det og… Men eg må jo innrømma det eg og, det har tatt litt meir av enn eg nåken gang hadde drøymt om…
2450 følgerar på Facebook siå har det blitt nå, masse flotte kommentarer og nå ein artikkel i Media…
Det hadde eg aldri førespeilt meg når eg begynte med detta her… Men det e jo kjekt og, eg ska vær så ærlige å innrømma det.. Man blir litt “hekta” på gode tall…
Altså mange leserar, mye “likes” på Facebook og gjerna nåken delingar og kommentarer og…
Men eg kjenne eg e litt meir avslappa nå, enn i begynnelsen… Kor eg itte ein toppnotering, gjerna fekk heilt angst… Og lurte på kossen i all verden eg sko overgå det innlegget, se gjerna tok litt av…
Og gjerna endte opp med å tvinga fram ett halvslarve innlegg, se ikkje ligna nåkenting og ikkje akkurat va så voldsomt bra… Men man lære så lenge man leve, så hvis eg mista litt fatningå nå, tar eg det heilt med ro…
Plutselig så komme innleggene, så perler på ei snor…
Man vett jo aldri heilt ka så tar av ellår ikkje heller … Det e litt som når siste dansen kom på Haugar huset i ungdommen, og man febrilsk begynte å tråla lokalet itte hu man hadde ett godt øya te…
Nåken ganger traff man blink, og fant na før nåken andre gjorde det… Og gjerna endte opp med fast forhold ei uka eller to…
Mens man andre ganger va litt sein i avtrekket, og endte opp med hu høga, så man ikkje rakk lengre enn opp te puppene på…
Sånn e det med innleggene og… Nåken tar av med eingang… Mens andre bare fade ut i internettets skyggedal…. Som mørket i salen på Haugar huset…
Men igjen…. Og det blir nesten ein klisje detta… Men eg må jo bare få takka alle dåkke leserar, se stikke innom, blir følgerar på Facebook og kommentere og dele på innleggene…
Nåken har til og med tipsa Sveio Bladet… ;-D
Så Tusen Hjertelig Takk…. Igjen…
Te dåkke alle…. Dåkke e heilt fantastiske…
Mvh Han i Bodå…
Må huska på at du ska montere garderobe i Bodå????
Ja… Heilt klart… =D =D Eg blir gjerna nødt te å avlegga ett besøk der ja.. =D
Velfortjent og flott artikkel i Sveio bladet ????????
Tusen takk.. ????????