Silikonsprøyten …

 

Det va forrige lørdag detta dramaet utspant seg, og sånt ideelt sett burde eg vel skrevet om det den påfølgande kvelden. Det va forsåvidt også planen. Men, så kom livet i veien, sånn på ein merksnodig måte. Det har hatt ein tendens te å bli sånt i det sista, det med at livet har kommen i veien for heseblesende blogg innlegg. – Neeei, eg tar å skrive om det seinare, tenkje eg … – Eller kanskje imårå … Ja, det gjør eg … Men, så blei det ingen skriving alikavel …

Man måtte gjerna hjelpa Mini’en med leksene, eller Litlajentå. Kanskje kom nåken på besøk. Somme ganger forsvant eg vel regelrett langt inn i surfesafari på nettet, og trålte youtube etter noe god musikk …

 

” Livet e travelt altså. Med fire spinnville barn i Flokken og ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna i heimen …

 

Men, for å komma tebake te denna lørdagen då. Nærmare bestemt forrige lørdag. Kor eg satt i sofaen og egentlig ikkje gjorde nåke som helst fornuftig, og mest sannsynlig bare nøyt at livet gikk i slow motion. For ein gangs skyld. Når eg plutselig oppdaga Kånå som svinsa rundt på kjøkken i velkjent stil, der hu liksom flyr lavt øve gulvet som ein geskjeftig liten Alveprinsessa … Ei Alveprinsessa som nynne på ein sang som absolutt ikkje e ei prinsessa verdig, spør du meg …

– Haugenstua, gutta mine … Snuten kjører rett forbi … Fucker ikke med meg etc etc … Går tuttå rundt å synge, med påfølgande hippe dansemoves … Eg kan den dessverre ikkje lika godt som Kånå, så eg vett ikkje om det va heilt rett skreven tekst … 

Den har visst begynt å gå i denna loopen med ti – tolv sanger, som nærmest går i repeat på Kånå sin favoritt radiokanal … Topp 40 … Litt misvisende navn på ein radiokanal egentlig, når de spille maks ti – tolv forskjellige sanger … Men, topp tolv høyres jo definitivt litt dumt ut, som radiokanal navn, eg ser jo den … 

 

Men … Plutselig tar Kånå kurs mot skuffene under benken bak kjøkkenbordet, og drar ut mi roteskuffa, den der kor det mest brukte verktøyet ligger … Overraskelsen blir ikkje mindre når hu nappa ut silikonsprøytå, kikka på den med et besluttsomt blikk før hu snur på ein femøring og rase ned trappene …

Igjen oppe i stuå, der sitte eg å lura på ka i all verden Kånå sko med den, sånn plutselig … 

Nysgjerrigheten tar overhånd itte nåken sekund. Eg klare på ett merkverdig vis å riva meg laus fra å gjør absolutt ingenting. Før eg jogga ned trappene på jakt etter Kånå … 

Ei Kåna som eg finne igjen på badet. Hu står der med silikonsprøytå i hendene. Blikket e fortsatt i øvekant besluttsomt. Plutselig tar hu ladegrep og sette spissen ned mot der badeskapet treffer veggen. Der kor fugen har blitt skikkelig stygg, forsåvidt sluppet taket i badeskapet og meir eller mindre latt vannet renna bak mellom flisene og skapet … 

 

” – Men, ka i svarte svingande e det du holde på med !?! … Kauka eg te i siste liten, før Kånå får satt sprøytå i sving … 

 

Kånå kikka forbausa på meg, men tar å desarmere silikonsprøytå før hu seie … – Nei, eg ska bare tetta denna forbaska fugå, så ikkje badeskapet blir heilt ødelagt … 

– Jammen, du kan jo ikkje bare gjør sånn … Seie eg … 

– Kan eg vel … Svara Kånå obsternasig … 

Nei, nei, nei, du kan jo ikkje det ... Svara eg, og observere sjøl at eg begynne å ligna på Karl, fra Mot i brystet …

– Herreguud, kan det vær så vanskelig da … Det e jo bare å sprøyte ut silikonen, åsså blir det tett … Svara Kånå, litt sånn mildt oppgitt, og med hendene i hoftefeste … 

 

Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare … 

 

Altså … Eg e ikkje ein sånn kontroll frik som e heilt petimeter, på kossen ting ska og bør gjerast. Eg kan godt ta ein snarvei innimellom, om det spara meg for mye arbeid i forhold te det å gjør det heilt etter bokå … Men … Tjera vena meg … Man kan jo ikkje bare sprøyta på silikon i hytt og pine, sjøl om den e gjennomsiktig og forsåvidt ikkje vise så godt … 

Alle vett jo at man må vær litt nøyen, når man styra på med silikon. Spesielt om man vil at det ska bli tett, etterpå … 

Eg trudde nærmast ikkje mine egne øyrer der eg stod. Kånå, som e oppvokst med ein bror som e tidenes største petimeter sør for Nordpolen. Hu sko rett og slett te å gå amok med silikonsprøytå, der nede på badet. Eg kunne jo ikkje la det skje, hverken meir eller mindre.

Sjøl om eg under diverse prosjekt sammen med min kjære Svoger, nærmast har gått på veggane av hans i mine auger, elleville overdrivelser øve det å gjør ting etter bokå. 

 

” Så måtte eg bare bita i det sura eplet, senda Kånå lukst på dør og gjør denna jobben på korrekt vis … Fri og bevare meg … Kan det vær så vanskelig, liksom … 

 

Nei, det e ikkje så forbaska vanskelig, men det må i hvert fall gjerast rett … Så eg fant frem maskeringstape som eg la på flisene, og på badeskapet. Slik at det blei ei fin stripa kor man kunne legge på silikon. Så skar eg av tuppen på silikonpatronen, slik at akkurat rett mengde ville komma ut … Før eg skred te verks og møysommelig la ei nydelig stripa silikon mellom tapen. 

Så, fant eg frem ei litå skål med zalovann, dyppa fingertippen ned i vannet og dro overskytende silikon av med ein konsentrert bevegelse. Før eg te slutt dro av maskeringstapen og tok et skritt tebake, for å beundra verket mitt … 

Et verk som uten tvil oste av perfeksjon. Ei nydelig stripa med silikon som nesten kunne blitt tatt som fagarbeid, heilt klart … Silikonsprøytå, maskeringstapen og zalovannet blei tatt med opp på kjøkken. Borte i stuå satt Kånå og leste fornøyd i aviså, mens eg la på plass verktøyet. Det va då eg begynte å få ein snikande følelse, av at ikkje alt va heilt som eg hadde trudd … 

 

Kånå hadde absolutt ikkje blitt nåke særlig fornærma, når eg forsåvidt kuppa heile jobben hu sko te å setta igang med … Streng talt, så hadde hu gjort svært lite motstand, når eg nappa silikonsprøytå ut av hendene hennas … 

Nåke som definitivt ikkje va likt Kånå … Det versta Kånå vett, det e når eg liksom tar over nåke hu holde på med, nesten uten unntak … 

Hadde Kånå kjørt eit reinspikka mesterverk av utspekulert kvinnelist på meg, kor eg hadde gått fem på så det sang !?! … Eg visste nesten svaret med ein gang, og fikk det heilt klart bekrefta når eg snudde meg mot Kånå, igjen … Som satt med ein rykande kopp kaffe, leste aviså og nynna på ein sang igjen, der borte i sofaen … 

 

I alle dager … Sitte Kånå å nynne på Jokke og Valentinerne … !?! … 

 

” Jeg er god … Jeg er bedre enn Maradona … Jeg er god … Jeg er bedre enn hele Barcelona
Og alle er misunnelig … Alle prøver å ta min plass …

Men ingen har noen sjanse … Kan stikke huet sitt i dass

For jeg er best

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg