Så joda, eller neida.. På ein måte.. For idag har eg liksom fått Karma slengt midt i fleisen, som ett løpsk godstog i 45 graders nedover bakke.. For itte eit meir eller mindre litt i øvekant hoverande innlegg fra idag morgens, kor eg nøyt akkurat det med å forlata heimen, og ta ein liten tur på jobb.. Og muligens gjerna dissa Kånå litt som forsåvidt hadde fått “fri”, for å vær heima med kidsa i romjulå.. Så såg sannsynligvis skjebnen det som sitt ansvar, å jekka meg ner ett par hakk og 10..

For eg hadde ikkje meir enn trødd inn dørene heima, itte ein fantastisk dag på jobb.. Før eg fornemma at her va muligens ikkje allt heilt som det sko vær..

Leker, klær og sko lå i eit einaste samsurium nere i gangen, og når eg begynte på trappå steig mistanken te at alt gjerna ikkje va på stell.. Kjøkkenbordet såg ut som ei slagmark, stuegulvet va bedekt med leker, tepper og puter.. Eg hadde møtt Litlajentå nere i gangen, som hadde hodt den eina håndå si øve munnen, før hu jogga lett på tå opp trappå.. Og når eg såg hu igjen oppe i stuå, så forstod eg jo ganske raskt koffår hu hadde holdt seg for munnen..

 

” For det litla trollet hadde mørkelilla lebestift rundt kjeften, forsåvidt ganske så perfekt smørt på, for all del.. Men, gudhjølpe meg.. Litlajentå har jo ikkje lov te å snika i Kånå sine sminkesaker.. Og ihvertfall ikkje på den måten der..

 

Hu såg meir ut som ein knallhard punkrockar, enn ei søt litå tulla på 6 år.. Eg hyperventilerte litt før eg fikk samla meg, og tok ett øveblikk øve resten av stuå.. Som va dobbelt så gale som kjøkkenet og kidsa hadde tydligvis hatt frie tøyler idag, eg fortsatte for å leita itte Kånå i sodomaet.. Og fant hu i fosterstilling i sofaen.. Hu hadde hovudverk, va slakk og hadde ikkje makta å holda styr på Flokken eller heimen for den del, idag.. Hu har jo ikkje vært heilt i stryken i julå, men har hatt nåken gode dagar..

Men idag hadde hu møtt veggen og lå og skalv unna ett teppe.. Tjera vena meg.. Stakkars Kånå, og eg fikk straks ein ganske så svær bismak, itte dagens første innlegg..

Eg sendte Kånå lukst ner i loppekasså med klar beskjed om å ringa legevakten, når de åpna.. Før eg sette igang med å finna stuegulvet igjen, beordra Litlajentå te å vaska av seg svineriet hu hadde på leppene og laga meg ein kjapp kopp kaffi.. Her måtte det heilt klart litt styrkedråpar te for å få stell på sakene igjen.. Midt i koppen kom Kånå tuslande opp igjen, hu måtte bare komma ner på legevakten med ein gang.. Så me heiv oss rundt, pakka dei 2 minste med oss i bilen og suste avgårde..

 

” Me slapp Kånå av på legevakten og fant ut at eg kunne gjerna bytta bokå, som Kånå hadde gitt meg te jul.. Eg hadde sikkert sagt det 4-5 ganger, at eg ønska meg den nya te Tom Egeland.. Med antihelten Bjarne Beltø i hovedrollen..

 

Alikavel hadde hu klart å kjøpa den eg hadde gitt beskjed hu ikkje måtte kjøpa, fordi eg allerede hadde den i samlingen.. Den sista te te Dan Brown, som hette “Opprinnelsen”.. Eg e litt svake for sånne bøker med okkulte mysterier, med ein hovedperson som gjerna ikkje e ein sånn typisk helt.. Men meir ein sånn som meir eller mindre uforskyldt havna opp i trøbbel, og e nødt te å finna ein eller anna smart løysning for å komma te bunns i mysteriet..

Sikkert fordi eg som regel havna i all slags trøbbel sjøl, både uforskyldt og selvforskyldt.. Mest det sista, gjerna.. Om eg ska vær ærlige..

Men, sjølsagt va de utsolgt for den bokå eg ønska meg, der Kånå hadde kjøpt den andra.. Så eg såg meg fornøyd med ein tilgodelapp.. Plutselig så fikk de den sikkert inn igjen, meinte hu bak disken.. Så va planen å handla litt for kjøleskapet hadde sett nåke slunkent ut, og eg hadde tatt den siste kaffikapselen, før me gikk.. Som akkurat nå stod på sofakanten og blei kald, eg hadde jo bare fått i meg ett par slurkar før alarmen gikk, og Kånå måtte ambulerast ner  te legevakten..

 

” Men, å komma seg ut av Amanda senteret uten å stikka innom lekebutikken med kidsa, det e som å prøva å få Kånå te å gå forbi ein butikk det står svære plakater med salg på.. Nærmast umulig.. Så det blei ein kjapp titt der inne og, før me rusla ut..

 

Når me kom te daglivare butikken, fant oss ei korg og begynte å rusla inn i jungelen av matverer.. Så fikk eg jo heilt jernteppet og huska ikkje ett pøkk øve ka me gjerna trengte, 2 små røyskatter som nå va i sitt ess hjalp jo heller ikkje på situasjonen.. Der de svinsa rundt og ville ha både det eina og det andra av godsakene, i alle dei hyllerankene me ihvertfall ikkje sko ha nåke i.. Jaja, når Mini’en ville ha heila den feita og goa Kveitå som låg i fiskadisken, holdt eg på å gi itte..

Men, eg klarte å styra meg når eg såg prisen.. Gudhjølpe meg, det va visst Kveitefiskar eg sko blitt..

Eg huska te slutt at det va nåke slunkent med skinka, melk og kanskje sko me forsåvidt hatt ett brød.. Nappe med meg ein frosen pizza, ein pakke med hamburgere og 2-3 posar med Chips, i ett svakt øyeblikk.. Kidsa klarte å smiska seg te nåken sugerør med smak inni, og kvar sitt blad.. Visst me måtte venta litt utenfor legevakten, så va det jo greit at de gjerna hadde nåke å gjera på, alikavel.. Så me rusla mot kassen for å betala og måtte sjølsagt forbi frysedisken med is oppi..

 

” Og det gjekk jo som det måtte gå.. Kan skjønna me måtte ha kvar vår is, så me inngikk ei blodspakt å lovte kvarandre at me aldri sko sei detta te mammå.. Mens me gumla i oss kvar vår is, på vei ut av butikken..

 

Men, det førsta Mini’en kauka ut når Kånå satte seg inn i bilen igjen, itte å ha fått konstantert kraftig bihulebetennelse.. Det va jo sjølsagt at Fatter’n hadde kjøpt is, og fått han og Litlajentå te å ha det som ein hemmelighet.. Herreguuud… Eg trur eg og Mini’en må ha oss ett kurs om ka ein hemmelighet e for nåke, sånt at me gjerna kan gjør det ein anna gang og.. For det va faktisk jysla godt med ein is, idag.. Når topplokket begynte å småkoka itte ein liten handletur tatt på gefylen..

Kånå hadde jo fått seg ein diagnose så ein tur på apoteket stod for tur, for å hanka inn litt medisin te hu..

Då va jo eit reinspikka hylekor igang, så snart Kånå hadde gått ut dørene.. Kidsa ville inn å shoppa litt meir dei og, å holdt ett haraball uten like heilt te Kånå kom ut igjen.. Eg hadde nå stressa som ein gal itte eg kom heim fra jobb, og det va jo ikkje over når me kom heim fra apoteket heller.. Svigerfar sko komma og henta Mini’en og Han i Midten, så Kånå hadde litt mindre å stri med imårå.. Og eg kunne jo ikkje slippa han inn i heimen, før eg ihvertfall hadde fått rydda kjøkkenet..

 

” Det får væra måte på, altså.. Så eg spant opp på kjøkken så snart me kom heim, slengte ein pizza i ovnen på samma tiå som eg åpna oppvaskmaskinen..

 

Eg snudde på ein femøring og kasta meg øve oppvaskmaskinen, og rydda ut av det reina før eg trødde inni det som va skittent.. Kidsa ville ha melk og sugerør med smak, så eg trylla det fram på ett blunk og sette på bordet te de.. Kånå kom sjanglande øve stovegulvet og holdt på å gå rett i bakken ved kjøkkenbordet, hu hadde heilt klart tatt seg litt for mye ut, med legevakt og apotekbesøk.. Så hu blei geleida tebake te sofaen igjen.. Eg spant over kjøkkenbenken i ein fei og rydda vekk det som ikkje sko vær der..

Fiska opp ein oppvasktablett, og lot plastikken vær på for det hadde Kånå sagt at gjorde ingenting før ovnen peip og Pizzaen va ferdig..

Eg fant fram ett par stykker te kvar på nåken tallerkenar og serverte te kidsa, som spiste så nåken utsulta gribber midt inne i ein knusktørr ørken.. Eg tok med meg ett ut i stuå te Kånå, men hu va Missing in Action igjen.. Tjera vena meg.. Nå hadde hu gått for å pakka te Mini’en, Han i Midten hadde hu allerede fiksa.. Eg kommanderte hu tebake te sofaen, med beskjed om å få litt middag i seg.. Og då ringte Svigerfar på dørå og kom opp..

 

” Me fant fram det sista som gutane sko ha med seg, fulgte de ut dørene og fikk ein klem av Mini’en.. Før eg jogga opp i stuå og rydda det sista som va igjen..

 

Før eg landa i sofaen, og innsåg at dagens triumf på morgenkvisten.. Hadde Backfired nåke så grusomt i ittemiddag, at eg nærmast ikkje har ord.. Jaja, å sei eg ikkje hadde ord, itte denna avhandlingå.. E vel kanskje ein bitte liten motsigelse av sannheten..

Men, å sei at eg gjerna gjekk på ein smell, e ihvertfall ikkje å overdriva..

Det e gjerna ikkje så smart å væra kjepphøg om morgene, for man vett jo aldri ka dagen bringe.. Det får væra dagens lille lærepenge te meg sjøl trur eg.. Alikavel, så har eg ein liten følelse øve at detta heilt klart ikkje e siste gangen, at eg gjerna får meg ein på trynet, av Karma..

Ja, det vil eg tru..

 

Uansett.. Ha ein strålande romjul videre, Folkens.. Over og ut, for idag.. =D