Kånå va meget fornøyd når hu kom heim idag, Der hu spankulerte rundt og inspiserte Fatter’n sin jobb. Godkjent pluss pluss. Skulle nå bare mangla, tenkte eg for meg sjøl.
Selv om det hadde gått raskt unna, så hadde eg allikavel vært nøyen.
Itte Kånå hadde gått runden sin så tok hu med seg Litlajentå, og kjørte ut for å handla. Eg og Mini’en, som hadde frem te Fatter’n fikk ein eureka opplevelse, bedrevet avslapping på meget høyt nivå.
Me fant ut at me skulle ut på jobb å demontera et ødelagt ryggekamera. Det va vel på tide å virka litt denna lørdagen …
Når me kom ut på jobb så rigga me oss te. Kjørte bilen me skulle fiksa litt frem, lukka opp liften og fant frem gardintrappå. Men, når eg gikk opp to trinn og skulle til å setta drillen på skruen.
Så stivna eg te som om fanden sjøl stod rett foran meg, med ljåen i handå og skulle henta meg ned te helvete.
Det va ikkje fanden sjøl. Men, det va jaggu meg ikkje langt i fra. For der oppe på det defekta kamerahuset. Der satt det eit svært beist av ein edderkopp og titta olmt ned på meg.
Eg rygga sakte men svært sikkert ned igjen, og la drillen i fra meg.
– Ka va det, Pappa. Du e jo heilt krittkvit i ansiktet jo. Seie Mini’en bekymra.
Eg peika opp på kameraet, og stotra frem. – Ed. … Edderkopp.
Mini’en rista nesten umerkelig på hovudet, kikka opp mot kameraet og holdt nesten på å spør kor, før han tok seg i det. Han e jo rimelig klar over Fatter’n sin edderkopp skrekk, å det å liksom gjør problemet mindre enn det gjerna va.
Nei, det skulle ikkje han gjør.
– Det går fint, Pappa. Eg kan gjør jobben eg vett du.
– Bare gi meg drillen du. Fortsatte han veslevoksent.
Eg kikka rundt oss, men såg for så vidt ingen. Det hadde vært nåke flaut at folk liksom så at eg fikk Mini te å gjør jobben, fordi eg va redd edderkoppen som satt å vokta byttet sitt.
Det va eit lite edderkoppnett under kameraet, kor ei nyfanga flue hang å dingla.
Alle vett jo at man ikkje ska tulla med rovdyr som beskytte byttet sitt. Hjølpe meg …
Mini’en plukka opp drillen, klatra opp på liften og skulle te å klatra opp gardintrappå.
– Eg trur det e best du holde i trappå, pappa. Sånn at eg ikkje dette ned. Seie guten bestemt.
– Jaja, sjølsagt. Svara eg, og stilte meg forsiktig opp bak han å tar tak i gardintrappå. Mens eg vaktsomt kikka opp mot krapylet. Det e godt guten har HMS i høysetet.
Mini’en får effektivt løsna skruene, lurt edderkoppen inn i håndå og komme forsiktig ned igjen. Eg går først av liften før eg med stive armar løfte “Steve Irwin” ned, med beistet godt fanga i nevane …
Guten løpe bort te nåken trær og slippe Petter edderkopp laus. Før han stolt komme spankulerande tebake.
Av og te … Så e eg jaggu meg sjeleglad for å ha så beintøffe barn.
Kim de muligens har arva det etter, det kan dåkke få lov å gjetta ein gang på.
Men, det e definitivt ikkje meg, og hadde eg ikkje hatt guten med meg idag, så vett ikkje eg kossen eg skulle fått den jobben gjort …
Herregud …
Og med det, så seie eg takk for meg for idag … Ha ein strålande lørdags kveld Folkens.
Godt å få igang lattermusklane på ein søndagsmorning:-)Ha ein fin dag
Hehe, Tusen takk … 😁👍
Jeg har ingen minier til å TA ting for meg. Så når jeg møter edderkopper går de en grusom død i møte. Med en diger bok eller annet. Som så klart kastes etterpå. Boka altså. Med edderkoppen på. Ned i en pose. Knytes igjen. Og bæres ut i UTE-søpla. Får ikke være inne et sekund lenger enn nødvendig. Vet aldri om den klarer å knyte opp posen…!
Det høyrtes mye ut som meg … Så lenge ikkje Mini eller Eldstemann e i nærleiken. Då ordnd som oftast dei opp … 😁😁👍