Det sprang ei mildt sagt voksen rotta øve vegen, når eg passerte Spar butikken idag morgens, på vei te jobb.
Og då kom eg på ei anna anna historia, fra tiden med Lars og Linjegods, midt på nittitallet.
Min port nede på Linjegods terminalen ved Flotmyr, den gangen, den va på sørsiden og nærmest kontoravdelingen.
Og Flotmyr område va ikkje akkurat et rottefritt område, for å sei det mildt …
Heile plassen va jo bygd opp på eit gammalt søppeldeponi.
Men, det va utplassert rottefeller rundtomkring heila bygget, så me va på ein måte ikkje så voldsomt plaga med krapylene. Foruten den gangen når ein palle med poteter velta ut av et skap ei natt, under lossing.
Og rottene fikk et gratis etegilde av sjeldent kaliber. Jøje meg …
Eg minnast eg kom kjørande nåke søvndrukken på jobb, og plutselig føltes det som om eg kjørte over ei velvoksen ferist, der eg passerte potetbelte som hadde lagt seg, utover plassen …
Kanskje tok eg knekken på et par rotter også, eg vett ikkje … Men, det e for så vidt ei anna historie …
Den gangen eg kom i hug, det va ein morgen eg skulle lasta med meg ei eska som hadde ligget nåken dager, før den endelig va avtalt utkjørt.
Slike esker, dei plasserte eg alltid på ein palle lika ved porten min, eller rett innenfor for å væra heilt presis ….
Den pallen, det va ein mildt sagt utrangert palle som heilt klart hadde sett sine beste dager. Kanskje hadde den opplevd ei rundreisa gjennom heila Europa, før den fikk sitt siste hvilested, akkurat der i min port. Det e ikkje godt å vita …
Lukst i søppelcontaineren røyk den i hvert fall, etter episoden eg tenke på …
For den va jo full av hull, der den lå og sikkert hadde ligget, mange år før eg begynte der …
Linjegods terminalen va ein terminal med dunkel belysning, men når sola stod opp, skinte solstrålene lukst ned på denna berømte pallen.
Det va i et sånt øyeblikk eg bøyde meg ned for å plukka opp den esken, som endelig skulle kjørast ut.
Kaffetåren fra morgenmøtet va nettopp fortært, men hadde mest sannsynlig ikkje heilt slått inn ennå, så det va fortsatt ein litt småtrøtt undertegna, som tok tak i eskå å drog te …
Men, eskå satt litt fast på ein måte, eller det va nett som om nåken holdt den litt igjen …
Så eg tok litt ekstra i for å få den laus …
Plutselig … Så løsna eskå, men bunnen hadde tydeligvis fått seg ein kilevink, så det dryssa slike isopor kuler ut av den og ned på pallen, å la seg i ein liten haug …
Ein haug som på merksnodig vis bevegde på seg.
Å før eg fikk omrymt meg, titta et kollosalt rottetryne meg lukst i augene, med et olmt blikk Kånå definitivt hadde misunt den …
Eg hadde jo mest sannsynlig nettopp røska frokosten ut av rotteklørnå …
Eg skreik … Rottå åpna kjeften og skreik … I hvert fall så trur eg den skreik …
To par sylskarpe hoggtenner lyste imot meg i gjenskinnet fra solå, og eg spratt sikkert to meter opp og bakover, i full forferdelse …
Før utysket tok rennafart, spratt opp fra hullet i pallen, spant et lite øyeblikk i isoporkulene, før den pilte ut av porten …
Svær som et fjell …
Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare …
Eg trur ikkje eg har blitt skremt så te de grader som den gangen, hverken før eller ittepå
Eg stod nåken sekund å samla sammen litt mot, før eg tok tak i den forbaska pallen, og drog den lukst ut på rampen, der eg kasta den sporenstreks rett i søppelcontaineren …
Å erstatta den med ein ny og litt finare palle, uten hull … Tjera vena meg …
Så … Ha ein flott og rottefri mandag, Folkens …
Over og ut fra meg … 🙈🙈🤣🤣👍