På vegen heim igår og når me skulle spise pizza i Åmot, satte noen i fra seg ei lita rotta av ein hund ved gjerdet.
Den stod først fint å kikka ut i luftå, før den fikk et illebefinnende å starta ein konsert av sjeldent kaliber.
Eg syntes eg drog kjensel på rottå, og kom i hug ein hendelse natt til søndag, i teltet …
Eg hadde nettopp sovna etter dette famøse dassbesøket. Når eg plutselig fikk ein sånn Blair Witch opplevelse.
Nåke begynte å luska å rota i teltduken.
Gudhjølpe meg …
Blod frøys te is, nakkahårå stod te værs som vindmøllene som har reist seg ved Gismarvik og ei tankerekka med uhyggelige tanker skaut fart …
Eg kan jo ikkje se skrekkfilm meir, for eg blir heilt tulling av det, men eg har sett Blair Witch Project.
Faktisk, så såg eg Arachnaphobia her for ikkje så lenge siden, i et idiotisk forsøk på å kurera edderkopp skrekken min.
Det funka heller dårlig.
Leite man litt i blogg arkivet, så finme dåkke ein slags live dekning av den opplevelsen.
Herreguuud …
Men, Blair Witch Project handla jo om nåken som e på telttur i ein forheksa skog, og tilsynelatende komme ut for et forferdelig spøkelse.
Eg va på Seljord, og tenkte for så vidt i heilt andre baner, når teltduken begynte å rasla og et mystisk vesen pusta og freste utafor.
Va det ei gaupa, eller ein rev ? Kanskje til og med ein elg, eller i verste fall ein bjørn på jakt itte mat.
Me camperte jo tross alt midt oppe på fjellet, på ein måte, i tjukkaste villdyr land.
Eg smaug meg lydlaust ut av sovekupe’en min, for å ikkje vekka Småfolket.
Litlajentå hadde jo gått heilt fra konseptene, om hu hadde våkna og høyrt denna romsteringen utafor.
Eg dro ned glidlåsen stille som kjettå, og myste forsiktig ut i mørke.
Meir eller mindre nåke småskremt.
Og der … Rett på hjørna av teltduken. Der stod ein sånn rottehund og pissa på teltduken …
Forbannade greier, altså.
Men, eg priste meg lykkelig øve at eg hadde spraya på et stoff som skulle få vannet te å gli lettare av teltduken, om det skulle dukka opp ein regnskur.
For det gjorde heldigvis væskå detta kreket skvetta ut.
Eg hysja villdyret vekk, og gikk å la meg igjen, nåke roligare te sinns enn når eg vakna …
Neste morgen, så møtte eg rottå igjen, på tur med sin stolte eigar når eg skulle henta vann.
Eg hilsa høflig og sa som sant va, på eit overhyggelig vis.
– God morgen mister, kjekt du har hund altså, men du trenge gjerna ikkje senda den på tur om nettene, for å imprignera teltdukane te folk.
– Eg har gjort det sjøl eg …
Han flirte nåke småflaut og hasta videre …
Jauda, det e kjekt å reisa på tur med hund, sikkert.
Men, eg trur det e båndtvang om nettene også …
Vil eg tru …
🙈😁🤣
