Plutselig litt hverdagsidyll – Heilt uventa og fryktelig vanskelig…

 

1m0Yf

 

Hjølpe meg altså.. Snakka om kontrastfulle dagar her i heimen…

Nå har me hatt ett kjør uten like nåken dagar her, og eg stressa rundt så ein gal på jobb idag… For å nå heim te dagens program…

Eldstemann sko på kamp, igjen… Litlajentå sko begynna på barnadans… Og eg såg føre meg at Kånå sjølsagt tok Litlajentå, mens eg blei sittande igjen med resten av kabalen…

Altså, få Eldstemann på kamp, underholda Han i Midten og på toppen av det heila passa på Mini’en…

 

Så når eg parkerte bilen heima spratt eg ut av, i ein heidundrande fart… Spurta inn på badet og spruta nåke vann unda armane, skifta klær fortare enn på lenge og sjekka at håret låg nåkenlunde der det sko…

Og ikkje sto te værs så ein fullblods afrofrisyre…

Bare for å få beskjed av Kånå, mens eg guffla innpå middagen.. Nærmast uten å svelga… At hu tok med seg Litlajentå på barnadans, som eg hadde frykta… Men at hu og leverte Eldstemann på kamp med det samma…

Eg holdt på å setta den halvtygde skinkepaien fast i halsen..

 

” Øhhh… Ka ska eg gjera da…?  Fekk eg sagt, mens skinkepai biten brøyta seg smertefullt ner over i spiserøyret…

” Du får holda fortet her heima du… Svara hu, før hu elegant svingte rundt… Og loffa ut dørå..

 

Ok, tenkte eg for meg sjøl… Tross alt bedre enn igår, kor eg måtte legga alle utenom Eldstemann og absolutt mindre stress enn å gå på kamp med Mini’en og Han i Midten på slep …

Uansett, va jo ikkje nåke aent å gjera nå… Hu va jo gått allerede …

Eg kikka rundt meg…

Mini’en satt djupt konsentrert og såg på ein film på I-pad’en, borte i sofaen … Eg lista meg opp på loftet… Der satt Han i Midten å kosa seg med Lego… Langt inne i sin egen verden han og..

Eg såg ingen grunn te å forstyrra nåken av de, der de satt i kvar sine sysler…

Her va det bare å trø varsomt rundt i huset, så denna uvanlige idyllen ikkje blei brutt…

 

Det e ikkje for ofta man dette borti nåke sånt, her i heimen… Så man må nyta det mens man kan…

Eg laga meg ein kopp kaffi og sette meg med kjøkkenbordet…

Eg kunne forsåvidt ha rydda stuå, men då hadde gjerna Mini’en kommen te seg sjøl igjen…Så eg tok ikkje sjangsen på det… Kunne jo bare sei te Kånå at eg har sprunget itte de i ett sett, fra hu gjekk te hu kom heim igjen…

Uten at det ville virka “unormalt” … Tok samme løysningen når eg kikka på kjøkkenet… Det ville blitt for mye bråk…

 

Så eg satt musestille på kjøkkenet, å kikka i luftå, kun avbrutt av ett toalettbesøk …. Nærmast te Kånå kom heim…

Skrudde av prossesoren og sette hjernen i stand by… Og gjorde … Ingenting..

Då e an sånn bevegelses sensor aktivert… Går nåken forbi så hoppa an ut av dvalemodus og e klar på sekundet…

Men ikkje ei flua føyk forbi, eingang..

Det va egentlig ganske herligt, men dog litt vanskelig og… Men når eg kjenne itte sånn i ittetid, heilt nødvendig…

 

Så for ein gangs skyld så e det skrekkeligen lite å melda om her ifra…

Men eg trur nok at det fort vil endra seg… Ellår eg trur vel ikkje, eg vett…

=D

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg