Me sko setta sammen pepperkakehuset på søndag, sånn at Flokken sko få pynta det, før de la seg.. Det kan man jo sei at gjerna ikkje akkurat gjekk, sånn som man hadde sett føre seg.. Jaja, eg såg gjerna at det kunne bli ein utfordring, der eg satt å skreiv på lapper te konkurransen me hadde hatt gående, mens Kånå satt å putla med huset.. Det tok forsåvidt litt lengre tid å skriva ner navn, enn eg hadde trudd, men eg sa te Kånå at bare vent litt, så ska eg hjelpa te.. Men, det va heilt klart te døve øyrer.. Kånå hadde fått blod på tann, og ville heilt klart klara seg sjøl..

Det endte jo egentlig nett som det va nødt te å gjera, med tanke på Kånå sine snekkerkunnskaper, og ikkje minst den strålande tålmodigheten hennas..

Kånå holdt på å fly ut av sitt gode skinn, der både “limen” og pepperkakehuset, te slutt bare va nåke forbaska drit.. Ett makkverk som sjølsagt ikkje kunne settast i sammen, fordi pepperkakehus delene va for blaute, og limen alt for hard.. Småtrollene hadde blitt sendt slukøra te sengs, mens restene av ett maltraktert hus, lå igjen på kjøkkenbordet.. Det va sjølsagt ikkje Kånå sin feil, at hu måtte gi opp, mens glosene flagra stille ut av to lydlause lepper.. Mini’en og Litlajentå forsøkte å sei at man ikkje måtte gi opp, mens mine formaningar om at eg sko hjelpa te, blei forsyne meg ignorert, på sedvanlig vis..

 

” Kånå, som te slutt slengte dei nedsunkne delene ifra seg, mens hu forbante seg øve driten, tok småfolket med seg ner å la de.. Mens eg og Han i Midten, holdt ei litå trekning..

 

Han i Midten hadde fått med seg at Eldstemann hadde trukket forrige konkurranse sin vinnar, og ville sjølsagt vær med å hjelpa Fatter’n med den neste.. Han måtte bare opp på loftet å fiksa håret først.. Han e nåke meir forfengelig, enn sin eldre bror, mildt sagt, den der guten der.. Men, me fikk nå jobben gjort, og han satt meir eller mindre mildt forbløffa å kikka på kor mange og kor fort den fikk visninger.. – Pappa, nå har jaggu meg snart 500 stykker sett videoen.. Kauka han ut, nærmast i fistel.. Før han fikk beskjed om å gå i loppekasså.. – Det va godt eg fiksa håret.. Sa han fornøyd, når han rusla opp trappå..

Kånå, hu lå nå mildt irritert på sofaen, itte pepperkakehus fiaskoen, og klaga seg øve den forbaska “limen”, som ikkje hadde spilt på lag med hu..

Og itte ei stund, så trekte hu seg surmulande tebake, og gjekk å la seg, med ein plan om å handla inn skikkelige saker, te neste dag.. Eg satt oppe litt videre å kikka på ein film, mens eg slengte ett skeivt blikk bort på kjøkkenbordet.. Filmen va ikkje videre underholdande, og strengt tatt, så hadde eg sett den før.. Så, eg fikk ein liten åpenbaring, rusla ut på kjøkkenet og kikka litt på restene av kåken Kånå ikkje fikk te, når ein plan planta seg i hovudet.. Eg fant frem lesebrillene og leste på denna tubå med sånn melis lim.. – Må varmes før bruk.. Leste eg lavt for meg sjøl..

 

” Det, kunne eg nå ikkje huska at Kånå hadde gjort, og slengte tubene oppi ei skål med kokvarmt vann, før eg begynte å fjerna restene av størkna fugemasse, på pepperkakehusdelene..

 

Itte ei god stund, va rønnå klar for å settast i sammen igjen, og eg tok ett lite øveblikk, før eg satte igang.. Ting må gjerast i rett rekkefølge, når man bygge hus, til og med pepperkakehus.. Eg forstod rimelig kjapt, koffår Kånå gjerna hadde slitt med limen, som hu ikkje hadde forvarma, for nå va den heilt perfekt å jobba med.. Og man måtte sjølsagt ta den siste biten på tårnet, itte at taket va kommen på, for ellers ville ikkje taket ha nåke fundament å kvila på.. Det va vel gjerna der Kånå hadde bomma, tenkte eg for meg sjøl, mens eg flirte litt  for meg sjøl.. Ett lite Jack Nicholson flir..

Taket te tårnhuset, det satte eg sammen før, og ikkje mens man satte det på, for ellers ville man jo aldri fått det te… Sånn som Kånå hadde gjort..

Elementært, tenkte eg igjen for meg sjøl, og flirte ein gang te.. Det va gjerna lika godt at Kånå hadde lagt seg, ellers kunne det fort blitt stygt, vil eg tru.. Te slutt, så stod ett flott og staut pepperkakehus ferdig, og eg stod stolt å kikka på mesterverket mitt.. Det slo meg, at om eg bare lot det stå sånn som detta, ville det nærmast bli som den gangen når eg med fandenskap i blikket, kjørte den gamle Chrysler’en rett opp bakken.. Itte at Kånå hadde klikka i vinkel, fordi hu ikkje kom opp den samme bakken.. Det va ikkje populært.. Hverken meir eller mindre..

 

” Så eg lot Rampenissen våras få ta skyldå, å satte mesterverket mitt på gulvet, foran hyllå der Rampenissen har flytta inn..

 

Med Rampenissen sittande innte huset, med limtubene i fanget.. Genialt, tenkte eg for meg sjøl.. Og gjekk å la meg.. Nå, ville det bli vanskelig for hu mor å la vreden for hennas mislykka prosjekt, ferdigstilla av Rampenissen, gå ut over meg..

Hennas harme øve at eg har fått te nåke hu måtte gi opp, ville vær problematisk å gi te kjenne for Kånå..

Og, når eg henta Mini’en i barnehage igår, va han meir eller mindre heilt i hundre..

– Pappa, ga både du å mamma opp.. Med pepperkakehuset.. Gjorde dåkke det.. !?? .. Masa han, fra første stund, når me kom ut i bilen..

– Ja, me fikk det jo ikkje te, så me ga vel opp ja.. Svara eg, med et smil..

– Men Pappa, rampenissen.. Han ga ikkje opp.. For han har gjort det ferdig, faktisk.. Fortsatte Mini’en, med stor iver i stemmen..

– Han har fiksa heeeeeila huset han.. Faktisk.. Rampenissen, han gir aldri opp.. Sa han, godt fornøyd med å stadfesta at rampenissen, han va meir standhaftig, enn hans foreldre.. Heilt klart..

Kånå.. Hu sa ikkje så mye når eg kom heim, anna enn å senda meg ett nåke merkelig blikk, som oste av mild irritasjon, bak om ett mildt smil..

 

Tross alt.. Så hadde jo rampenissen ordna opp for hu, så sint kunne hu jo ikkje vær..

Ikkje litt eingang..

Men, ein smule irritert !!?.. Joda, det lå nok utvilsomt ein aura av mild irritasjon, øve hennas oppsyn..

😉😉😁😁😄😄