Fattern Betraktninger fra livet til Fatter'n med fire spinnville barn, en Hamster og to Rompetroll i heimen … En arena for humor, finurlige skråblikk og elleville episoder av heseblesende kaliber …

 

I dag har det virkelig vært hurlumhei deluxe i heimen… Eg hadde nærmast ikkje satt meg i sofaen itte middagen, før me måtte ut på leiteaksjon…

Ikkje itte Mini’en, Han i Midten ellår Litlajentå … Neida.. Dei va her… Eldstemann og..

Men itte dei nye rulleskonå te Han i Midten..

Sånne så me trålte halva Danmark itte, men ikkje fant… Jaja, forsåvidt så fant me, men det va ikkje akkurat nåke billigare enn heima… Hellår dyrare..

 

Men når me kom heim fra Danmark fant Kånå nåken på Extra Leker, te kanon pris… Nærmast halv pris av alle me hadde funne te nå…

Men nå va de altså fordufta, rett og slett forsvunne i lausa luftå…

Eg såg de seinast igår kveld når eg hanka inn Mini’en før leggetid… Då lå de på rommmet te Han i Midten, nedenfor sengå hans… Mens me sette igang denna her leiteaksjonen, la både eg og Kånå merke te at det egentlig ikkje va løye me sleit med å finna nåke her i huset..

For det såg ut så 20 villsvin på flukt, hadde løpt rundtomkringfallera i huset… Det va rot over alt… Hadde våre respektive skaperar kommen uanmeldt på besøk idag, hadde de regelrett blitt sjokkert…

 

Altså, me e vant med litt rot me, for all del… Det e nærmast umuligt å ha ett “Stepford Wives” hus, kor alt e dandert, rydda og vaska itte alle kunstens regler… Med Flokken i hus..

I beste fall, kan me oppnå ett noenlunde striggla “Flintstone” heim, med litt matrester her og der…

Men detta va i øvekant, stuå va invandert av Litlajentå sine dukker, dukkeklær, dukkevogner, dukkesko, dukkebadekar, dukkeditt og dukkedatt… Det såg ikkje ut.. Kossen i alle dager me ikkje har lagt merke te detta før, det e for meg ei gåta…

Men både eg og Kånå har vært noe redusert itte “ferie’en” … Så me har vel bare lukka augene litt, og sluppet det litt for langt.. Og litt etter litt, har det bare endt opp med ett rotehus uten like…

 

Så samkjørt med leiteaksjonen itte Han i Midten sine nye sko, blei operasjon rydding og satt igang.. Kånå tok 1 etasjen, eg tok loftet…

Tjera vena meg… Loftstuå tør eg nesten ikkje beskriva kossen såg ut…

Det fina golvet våras, så me e så kry av, gjekk det ikkje an å sjå.. Det va bedekt med racerbanedeler, x-box figurar te Disney Infinity spillet, lego og Popcorn….

Han i Midten sitt rom såg heller ikkje ut… Me gjekk amok både eg og eigaren av rommet, og fekk noenlunde orden på det… Men fant fortsatt ikkje skonå, der inne…

Eldstemann hadde lukta luntå og rydda før eg kom inn, så der såg det ikkje halvgale ut… Trengtes kun litt støvsuging…

 

Litlajentå sitt rom derimot…. Det va dønn strøkent… Ikkje ei leka på golvet, det mesta lå fint der det sko vær og i sengå satt prinsesså og flirte lurt…

Det sedvanliga Jack Nicholson fliret sitt…

Og det va ingen tvil om at her va det nåke muffens på gang… Eg klarte bare ikkje setta fingen på ka det va… Eg tenkte for meg sjøl, at det e jo ikkje løye det e strøkent her, for alt hu har av leker e jo nere i stuå…

Eg åpna klesskapet for å legga inn ein kjole eg hadde funnet i trappå…

Og ett snøras av leker, klær og krimskrams traff meg midt i fleisen, og slo meg rett i golvet… Litlajentå føyk se ei pil ut av rommet og ner trappå… Her va muffens’en ja… Ingen tvil om det…

Eg gravde meg ut og rydda på nåke bedre vis, Kånå kom opp med dukkene og alt dilldallet så høyrte te …

Og te slutt så det respektabelt ut der og…

 

2 etasjer peist øve av to foreldre så for ein gangs skyld va samkjørt… Barnarom, 2 stuer, bad og kjøkken meir eller mindre på stell…

Men fortsatt hadde me ikkje sett snurten av dei berømte skonå…

Eg kom på at Mini’en hadde blitt i øvekant fornærma, når han ikkje fekk lov å prøva de, dagen før… Så eg spurte han om detta va nåke han kunna ha nåke med å gjera…

” Pappa, ed ikke tatt Landår sko… Neeeei… Svara han…

Han har begynt med å bekrefta ellår avkrefta ting sjøl, i enden av setningar… F.eks når han har høyrt rykter om at han ska legga seg… Går han og seie “Maxi ikke legga seg… Neeeei… “…

Elår når han ska ha lørdags snop… “Maxi få noooop… Jaaaaa.. ” ..  Med ett passande tonefall, alt itte ka han vil oppnå..

 

Men han hadde heller ingenting med forsvinningsnummeret å gjør, tydligvis… Ellår hadde han det.. ?

Han såg nåke luren ut, der han svinsa rundt og liksom sko hjelpa oss… Litlajentå e håplaus å finna ut om hu har nåke lureri på gang… Hu har detta her lura fliret sitt om kjeften, uansett om hu har gjort fantaskap ellår ikkje..

Eldstemann har ikkje vært heima, så han kan ivertfall ikkje ha gjømt de…

Han i Midten e skråsikker på at me har hatt tjuvar på besøk… Kor Mini’en sporenstreks løpe på rommet å finne håndjernå og politi tingene sine…

“Maxi fanga tuvane…. Jaaaa… Seie han i bestemt tonefall …

Men eg har ikkje nåke tru på at de bare hadde stjålet skonå te Han i Midten, om me hadde blitt utsatt for tjuveri… Så me slo nå det i fra oss…

 

Te slutt ga me opp…. De va som sunket i jordå… Men huset va nå rydda,  og ein nye husregel innført.. Absolutt null leker tillat i stuå.. Så får me se kor lenge det holde…

Han i Midten va mildt sagt fortvila, og sjølsagt forstod me det..

Men ka i alle dager sko me gjera… Me kan jo ikkje trylla de fram heller…

Kånå gjekk unna trappå for å nappa ut ei eska med bøkene mine… Eg hadde endelig fått lov te å setta de inn i bokhyllene..

Så hu egentlig hadde tenkt og ha pynteting i…

 

Og der, bak om eskå, der låg rulleskoene… Heilt inne i hjørna, med veggen…

 

Ein liten tasse va kjapt ute med ein forsvarande uttalelse… Litt for kjapp… Egentlig…

” Ed ikke pøva skoene…. Maxi ikke gjemt de…. Neeeei… Mens heila fjeset hans sa nåke heilt aent…

Det formeligt lyste både av tonefall og ansiktet, at detta va hans verk… Sannsynligvis, har han prøvd de, syns de va kjekke og gjemt de for å prøva de meir seinare…

At han har glemt ut kor han har gjemt de, e og ein plausibel forklaring… Når man vett kim Fatter’n hans e…

 

Så te slutt blei det ein lykklig kveld for heile sulamitten .. Og Han i Midten strålte så ei sol, og va superfornøyd med ein vellykka leiteaksjon..

Nå e leggetid…

Så eg får vel trø te med litt leggehjelp…

Å huttemin tu kor herligt det ska bli å få de i seng i kveld…

 

Den herlige Flokken våras…

 

 

Eg stod opp idag morgens og lista meg ut på badet… Eg kjente det regelrett kribla i kropp, sjel og sinn… Tannpussen gjekk som ein lek, ein kattavask i ansiktet ittepå og tanken blei tømt…

Eg sko på jobb…

Hjernen hadde nærmast slått seg inn på ett sånt euforisk nivå..

Itte “ferie” med Kånå og Flokken e det ikkje te å legga skjul på at litt aleina tid i lastebilen, det e omtrent som å ta sjelå ut av kroppen og legga an inn i ein sånn velvære kuppel…

Man sitte aleina bak rattet og kan tenka på ka man vil… Uten å bli avbrutt av ei ilter men stort sett kjekk Kåna, ville men i grunnen snille barn ellår andre utfordringar man møte på når man feriere med familien …

 

Det e som å ha friminutt nesten… Ting får synka inn, fordøyast og man sitte gjerna og humra og ler litt for seg sjøl, mens man tenke på all galskapen se har foregått sista vekå…

F.eks når me stod i kø på ferjekaien i Hirtshals og venta på karusell fergå… Og plutselig smelle ein bil inn i rævå på den foran, i raden ved siå av oss… Ein forfjamsa sjåfør ramla ut, men heldigvis kjente de kvarandre…

Så ikkje heilt stabile ut nåken av de.. Der de sikkert fordelte “smuglargods” mellom bilane sine ittepå

Ellår plutselig så tar man seg sjøl i å tenka på absolutt ingenting…

Ett lite øyeblikk kor alt e skrudd av, og heile prosessoren blir restarta… Det har hendt innimellom på vei te jobb, at eg plutselig passere et kjent punkt på rutå… For så å vri hjernen og tenka tebake, på kossen i helsikke eg havna her…

Akkurat så man har kjørt på autopilot i nåken kilometer, mens man har vært “slått av”… Men sansynligvis har bare operativ systemet hatt seg ein liten opprenskning, ein slags opprydning i registeret.. Får eg håpa…

 

Ellers må eg gjerna bestilla time hos doktor.. Trur eg…

 

Men uansett… Det va litt “ok” å dra på jobb idag…

Og få resatt systemet…

På ein måte… =D

 

 

 

Idag har eg og Mini’en vært heima aleina… Kånå tok med seg Litlajentå på date te byen, mens me slabbedaska oss heima.. Hu sko henta dei 2 me mista hos Svigers igår, og kosa seg litt med Litlajentå..

Og det e ikkje tull ein gang… Me har ikkje gjort nåkenting, foruten å parkert i sofaen med beinå på bordet og sett “Paw Patrol” på repeat… Med ett lite avbrekk med Jake og sjørøverane…

Og det har vært heilt nydelig…

 

Gutta’s egen slabbedask dag… Ingen se har bestemt ka me har måtta gjør, spist det med ville… Frokost blanding med masse sukker, fordi me hadde ikkje melk… Me vurderte ei stund å ha Fun Light på.. Men me slo det fra oss…

Me har lekt litt, tenkte me sko ut og… Men der va det full storm og et regnvær uten like, så det gidda me ikkje… Så då gjekk me heller og la oss litt… Ein liten Cowboy strekk midt i dagen, rett og slett… Det e viktigt å kvila ut itte å ha bedrevet knallhard slabbedasking…

 

Lagde oss middag, knekkebrød med brunost… Fordi me ikkje hadde nåke aent… Kånå e og handla nå…

Før me kjørte nok ett maraton med “Paw Patrol” … Trur snart me kan an utenat, både eg og Mini’en… Jaja, eg fekk skrevet ferdig referatet fra den strabasiøse fergeturen heim da… Den tok jo heilt av … Satt rett i sikringsboksen den.. =D

 

Kånå ringte i 6 tiå å lurte på om det gjekk bra, siå hu ikkje hadde høyrt nåke… Me svara ikkje på førsta anropet, for då hadde me putekrig…

Men me tok det andra.. Me e ikkje heilt idiotar, sjøl om me har Gutta’s Dag… Ei ilter Kåna/mamma se begynne å ana ugler i mosen trenge me jo ikkje legga opp te..

 

Te kvelds blei det ein herlige nyinnkjøpt Haribo pose fra Taxfree’en… Siden brødet me hadde tatt opp ikkje va tint ennå… Eg trur me tok det opp for seint.. Det trenge gjerna litt meir enn ein halvtime på tinast opp… Kånå sa me kunne brukt Mikroen, men det hadde heilt sikkert gått te helsikke…

Så knekkbrød med Haribo Speilegg på, gjekk ner på høykant… Mini’en såg litt forsiktigt på meg.. Og lurte på om detta her va heilt itte bokå… Men på “slabbedaskenes” dag, kan me gjør ka man vil…

 

Nå sove trollet, og eg ska snart samme veien kjenne eg…

Det tar jaggu på å vær slabbedask, ser dåkke…

Ivertfall når me 2 om det…

 

 

Me har hatt ei fantastisk uka i Danmark, på Dansommer sitt hus i Stauning. Lika utenfor Ringkøbing. Ett moderne koselig hus i landlige omgivelsar. Men alle feriar har ein ende, og me va kommen te våras. Huset blei nedvaska, rydda og forlatt like over klokka 10 på lørdag.. Grand Voyager’en sette snuten mot Dansommer’s sitt service kontor for nøkkel innlevering.

Den har forresten levert varene så det holde, med god komfort, lite feilslag og vært stabilt oppegåande heile ferien … Om man ser bort i fra at en tredjedel av eksosanlegget ligger igjen lika utenfor Legoland …

Kånå hadde i beste Kåne stil oppgradert Legoland bilettane våre når me va der. Som e godt dokumentert i forrige innlegg om Legoland.. Så eg ska ikkje rippa for mye opp i Legoland tur nr 2. Den blei omtrent som den første … Bare med ein god del mindre stress … Både fordi Legoland hadde spist litt mindre turistar denna dagen, og fordi me tross alt hadde spunnet gjennom mye av det Flokken hadde hatt lyst te …

Så det gjekk i grunnen øverraskande greit.. Sjølsagt smalt det litt rundt øyrene våras, men me hadde god kontroll …

 

 

” Men, når klokkå nærma seg seks, rusla me fornøyd ut porten av detta monsteret av ein fornøylsespark og snudde snuten nordover og heimat …

 

 

Planen va å ha ein liten pitstop på McDonalds i nærheten av Århus, å hamstra litt middag der, før me hasta videre te innsjekk ca klokkå halv elleve i Hirtshals, med avgang ein time seinare … Me låg godt foran skjema når me rulla inn på McDonalds, bestillte middag mens Flokken stakk i lekerommet … Maten kom på bordet og me satt og kosa oss skikkelig, når ein melding tikka inn på mobilen min..

Grunnet dårlige værforhold er Fjordline forsinket, avgang utsatt til med en time … Innsjekk senest midnatt …

Kånå sette opp ett forskrekka ansikt …

 

– Dårlige værforhold ?? … Gjentok Kånå, itte eg hadde informert hu … – Uff, nei nå begynne eg å grua meg litt … Fortsatte hu …

 

Jaja, tenkte eg og kikka på Storm sine værsider, der va det meldt 8-16 m/s … Så det kunne jo ikkje vær så gale … Alt fra lett bris te lett kuling det, sånn omtrent … Turen nordover fortsatte itte middagen va fortært, nå med litt blanda følelsar i bilen … Men me satsa på det besta, Kånå gikk amok på mobilen, og oppdaterte seg på Yr.no … Der meldte de om bedre tilstander øve Skagerak, enn Storm.no … Så roen senka seg nå forsåvidt i bilen …

Kånå sin forfjamselse øve den dårlige nyheten såg ut te å ha forsvunnet, der hu tok ein Bøgvall Kai i Dag Schreiner sin skikkelse, som og hadde sjekka været når han sko på slektsstevne, ein gang …

– Eg sjekka jo været både på Tv2 og Nrk, og valgte jo sjølsagt været på Nrk. Der meldte de jo mye bedre vær enn Tv2 … Herreeeeguuuud … Eg e jo ikkje heilt idiot heller … Sa han Bøgvall i den sketsjen … Eg syntes eg kjente Kånå litt igjen, akkurat der og då, men eg sa ingenting, så lenge Kånå fant roen fikk det væra som det va … Idioti eller ikkje …

 

 

” Grand Voyager’en slukte mil som den reinaste globertrotteren og Flokken begynte å ta kveld, ein itte ein … Med tonane fra Mini’en sin nye favoritt Dvd rullande på dvd skjermen i taket … Pow Patrol …

 

 

Me ankom Hirtshals i god tid og rulla opp foran billett lukå … Eg leverte reisedokumentene og fikk boardingpasset tebake …

 

– Skulle der være nogle søsyge tabletter til rejsen over ??  Seie damen i lukå, når hu levere boardingpasset …

– Sjøsyke tablettar … E det så gale da ??  Spør eg, mens eg høyrte at Kånå spissa øyrene …

– Jeg kan stærkt anbefale det ja, det er lidt hård sø på rejsen over ... Svara denna danske damen … 

 

Kånå slapp ut ett fortvila hikst … Mens eg tok i mot tabletter te dei som kunne få … Og kjørte mot rad nr 11 … Flokken begynte å våkna te når bilen plutselig stod i ro … Kånå satt bare å kikka apatisk rett fram … Eg fant frem mobilen og sjekka forholdå, Storm meldte nå om endå litt meir vind … Sterk Kuling, minst … Det kom ett nytt fortvila hikst i fra passajer setet igjen …

Før Kånå vakna te liv og fløy inn på mobilen sin, og Google gikk lika varm som solå ein nydelig sumardag …

Kånå søkte på alt hu kunne finna om Fjordline og dårlig vær … Nåke som i mine auger forsåvidt e som å kasta bensin på bålet, men ka kunne man liksom gjør, i køen stod me og heim ville me … Trudde eg … For nå hadde Kånå sjekka avganger seinare i vekå, og ledige campinghytter i nærleiken … Tjera vena meg …

 

Men itte litt intens leiting på nett og ein sjekk på værsidene, fant hu ut at det sko bare bli verre i dagane som kom … Idag, eller inatt va den dagen det va meldt minst vind … Så tanken på fleire dagar i Danmark, slo hu raskt i fra seg … Color Line va fullbooka både inatt og imårå … Og hadde kosta 2000 høvdingar ekstra om me sko hatt booka om te tirsdag, så med vårt budsjett, hadde det vært uaktuelt uansett …

Men for all del, Kånå ska ha for å sjekka alle mulighetar … Eg la ut ein liten status på Facebook siå te bloggen, og ein av tebakemeldingane fikk Kånå te å nærmast gå i fistel …

– Fjord 1 … Lykke til … Det blir ein herlige eim inne i båten når det begynne å bølga … Stekt pølse blanda med oppkast mens personalet går rundt med spyposer og Mariekjeks … Skreiv ein kjekk lesar … Kånå sank sammen i fortvilelse, der borte i passasjersetet … Eg måtte nesten le litt. Snakka deg om å ta sorgene på forskudd … Mens eg tenkte videre at det gjerna va lika godt …

Så blir det gjerna ikkje så gale alikavel … Når Kånå har skrudd opp fortvilelsen såpassa som hu hadde gjort nå … Som oftast, når man har lest og høyrt om nåke i forveien og begynne å grua seg , så blir det ikkje så gale alikavel … Fordi man danne seg ett forvrengt bilde av kor gale det kan komma te å bli…

 

F.eks når man ska te tannlegen … Den versta tiå e jo dagane i forveien og ikkje minst dei minuttane på venteværelset … Så går man plutselig ut i lykkelige omstendigheter, itte endt tannlegebesøk. Ett Besøk som ikkje va i nærleiken av den opplevelsen man hadde skapt for seg sjøl, på forhånd …

 

 

” Men … Eg har sagt det før. Noen ganger her i livet tar man rett, andre ganger tar man feil … Og ikkje siden me tok avgjørelsen om å få fjerdemann … Med tankane om at fire barn, umulig kan bli så mye verre, enn det å ha tre … Har me vel tatt så mye feil …

 

 

Ellår eg tatt feil da … Kånå fikk jo forsåvidt rett … For ferden over Skagerak starta roligt, dei første 15 minuttane … Før det reinaste ragnarokk sette igang … Det va nesten som om Fjordline hadde fått med seg at me ikkje rakk øve Berg og Dalbanen i Legoland … Der båten føyk opp og ner, sidelengs og tebake, i ett ubeskrivelig kakafoni av bevegelse … Mens det regelmessig smalt og rista i heila skipet …

Eg har opplevd mye på båtfronten, med seilas te Newcastle i Desember, heim fra Danacup i lett storm og ikkje minst alle turane med far min i barndommen, med ein liten gavlabåt i all slags vær …

 

Ja, til og med den gamle Utsira båten har eg tatt, i ett Februar vær fra ein anna verden … Så båtvant e eg …

 

Men detta va i øvekant .. For all del, eg blei hverken sjøsyk, redd eller engstelig for eg trur ikkje de hadde satt ut på ferden øve Skagerak, om det hadde vært farligt … Men Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare … Folk lå strødd overalt … Eimen av spya og stekte pølser kom, akkurat som lesaren hadde spådd, mens Kånå forbante dei i kiosken som rusla rundt og tilbydde Mariekjeks …

 

 

” Ka i helsikke e vitsen med å steika pølser nå da!! … Gulpa hu fram i mellom bølgetoppane … Eg prøvde å spør ka me sko ha i Taxfreen, men hu kikka bare dumt på meg …

 

 

Eg såg på blikket at her va det best å ikkje spør igjen … Så eg spurte jo sjølsagt om hu ville ha sånn kartong med Mojito som hu lika så godt, og dei der posene med M&M’s sjokolade …

Eg sprang før det smalt … Flokken hadde heldigvis slokna med ei gang, og sov som nåken engler uten å få med seg “Karusellen” fra helv..e…

Eg sjangla opp i Taxfree’en som va meir eller mindre folketom, mens eg skreva øve nåken tyskerar som lå å gispa nett som fisk på land, lika ved lekerommet … Augene deiras rulla i takt med bølgene, og ansiktsfargen hadde skifta fra normal te eit slags gråskjær med ein dasj grønt i seg …

 

Det regjerte nesten ein slags uvirkelig stillhet ombord … Bare avbrutt av knitrande spyposar, gulpande mennesker og klirringen fra flaskene i Taxfree’en …

 

Kor eg i nærmast ensom majestet rusla rundt og kikka på sortimentet … Jaja, eg traff ein kar som stod med hyllå fullt av Haribo posar, han hadde og detta fargespillet i andletet, som tyskerene borte ved lekerommet … Han tok opp ein pose, kikka litt på den før han slengte den tebake … Han skar plutselig ei merksnodig grimasa, før han spurta ut av Taxfree’en …

Båten tok ett hopp te venstre og ute i gangen gjekk det galt … Fyren smalt i veggen med ett smell og tapetserte reklameplakaten med kveldsmaten …

Det kom noen fra kiosken å skrapte han ned av veggen igjen, før de la han i stabilt sideleie på gulvet, sammen med nåken spyposar og tyskerne som allerede hadde kapitulert … Eg kikka videre, men klarte ikkje å bestemma meg … Så eg gikk å satte meg igjen, fant frem litt chips og ein cola boks … Kånå lå i stabilt sideleie i stolen sin, men såg nå frisk ut itte forholdene.

 

 

” Eg trur det va meir den ubehagelige komforten enn sjøsykå så hadde tatt hu … Hu kikka opp på skjermen som viste kor langt me va kommen, og sukka så bedrøvelig som bare ei utslått Kåna kan …

 

 

– E me ikkje kommen lengre ?  Sa hu, meir bekreftande enn spørrande …

– E sikkert snart øve det versta nå, vil eg tru … Prøvde eg å sei beroligende …

– Hold kjeft … Du sa jo det sikkert ikkje va så gale og du … Før me kjørte ombord … Kvapp Kånå tebake …

 

Eg tok Chips’en og Cola boksen med meg lengre bak. Man va på det punktet kor man ikkje tøye strikken lengre nå. Dei fleste mannfolk klare å sjå det itte ett langt samliv, men klare alikavel å passera det, som oftast … Men denna gangen tok eg te vet. Det hende eg har det og, litt vet. Og ikkje bare forstand. Ellår forsinka forstand. Sånn som man får ittepå, når man komme på ka man burde gjort foran … Liksom …

Og eg e egentlig glad eg gjekk litt bak, for lika ittepå snudde skipet mot vest. Båten hadde gått i ganske så nordlige kurs heilt te nå, mest sannsynlig for å unngå den verste sjøen … Men ein eller aen gang, va man jo nødt te å sikta seg inn mot Kristiansand …

Skipet slingra kraftigt når de la om kursen, mest sidelengs, før skjermen te slutt viste ein nordvestlig kurs … Det smalt ein gang i baugen og heila skipet rista … Så gikk det noen sekund kor det va rimelig rolig, før det smalt igjen … Men, ikkje så hardt nå … Så, smalt det skikkelig te og man kunne formeligt sjå kossen heila skipet bukta seg sidelengs, nesten som ein slange itte det hadde truffet bølgå …

Det knaka og knekte, servisene riste som klapperslanger opp i kafe’en … Eg såg skalpen te Kånå gikk i vinkel, sammen med resten av raden hu satt på … Og det blei gispa og sukka i ett unisont kor …

 

Då sette de ner farten … Man høyrte motorduren sank betraktelig, og me gikk øve te å meir følga bølgene enn å kjøra rett gjennom de … Der ifra og inn, roa det seg litt … Det va ein liten halvtime med litt hopp og sprell, før me traff roligare farvann …

 

Eg hadde satt meg med Kånå igjen, og nå pusta hu letta ut … Eg trur egentlig aldri eg har sett hu sånn før … Men det va som hu sa …

– Nå vett eg gjerna litt meir om kossen du har det når me flyr …

For eg kan ikkje fordra å fly … Det e det versta eg vett … Så eg vett godt kossen Kånå har hatt det, under denna famøse overfarten … For all del …

 

Me hadde nesten hatt samme flaksen som på vei ned te Danmark, og stod parkert lika ved dørå inn te passajerområdet … Så me kom oss raskt i bilen når me nærma oss land, og dørå te bildekket blei åpna …

Ein heilt fantastisk Danmarks tur va over …

Med ett regelrett smell … I beste Jeg Gikk Bare i Boden en Tur stil … Sånn egentlig … Og I all ettertid, så har Kånå lagt ned ett sterkt veto mot denna lille katamaranen te Fjordline, i all overskuelig fremtid …

Sko me te Danmark igjen, så fikk me rett og slett kjøra om Sverige …

Punktum …

 

Mens kidsa i Flokken sprang rundt som om det va vårspring i fjosen..På Toys’r’us..

Hadde eg og kånå det litt morosamt..

 Man har det liksom ikkje meir løye enn man laga sjøl.. ????????

 

Litt pause underholdning for oss sjøl….. ????????

Ha ein flott fredagskveld… ????

Innlegg i samarbeid med Dansommer

 

I dag har me vært på Blåvand Badeland, så ligge ved Hvidbjerg Strand Feriesenter… Et absolutt paradis for barnefamilier og eg kan ikkje få fullrost denna plassen nok……

Dansommer har fleire feriehus i detta området, f.eks detta her som ligge bare ein liten spasertur fra anlegget, eller sjekk andre her…  [su_button url=”http://www.dansommer.no/danmark/vesterhavet?utm_source=fattern&utm_medium=blog&utm_campaign=fattern2016-no” target=”blank” style=”3d” center=”yes” radius=”round” rel=”nofollow”]Feriehus i Vesterhavet[/su_button]

 

 

Me sjekka litt på nettet om lokale badeland, då veret har vært nåke ustabilt… Med regn om morgenen, 20 grader og sol midt på dagen men så gjerna kald trekk og overskyet til kvelds…

Ivertfall dei siste dagane…

Det va nåken badeland så lå nærmare, siå det va ein liten times kjøretur te Hvidbjerg Strand Feriesenter… Men for og sei det mildt, kjøreturen va verdt kvart ett minutt…

Til og med VG har gitt denna plassen ein 6’er på terningen.. Og det forstår me glatt…

 

 

Det e ikkje nåke enormt badeland, men ivertfall når me va der idag va det hverken øvebefolka eller masete…

Prisen va heller ikkje avskrekkande for oss se kom utenfra, og for folk som bor på området trur eg det va inkludert i prisen… Garderobene va reine og fine, med meget god standard…

Sjølva anlegget va og godt vedlikeholdt med fleire sklier og rutsjebaner… Det va og 2 barnabasseng for det minste..

Hjølpe meg, detta blei jo reinaste reklame innlegget, men eg kan ikkje få fullrost denna plassen nok.. Rett og slett…

 

 

Me va der i 3-4 timar, men det føltes ikkje sånn… Tiden føyk av gårde mens me koste oss glugg ihjel, spesielt Mini’en…

Han tok heilt av, som vanligt..

Men at han sko vær såpassa fryktlaus se her, det hadde eg ikkje i mine villaste fantasier drømt om… Han føyk rundt se ett prosjektil, og sko prøva alt…

Først va han nåke reservert i den skliå på bilde ovanføre, kor han rutsja aleina… Men så itte å ha sjekka forholdene litt, rutsja han ner i stadigt større fart.. Både eg og Kånå sto bare å måpte av rabbagasten så storkoste seg …

An hadde nesten ikkje tid te å bada sånn så andre på hans alder gjorde, der de satt i barnabassenget å plaska… Neeeida, han føyk rundt se ein sel i paradis.. Når me ga beskjed om at han ikkje hadde lov å springa der inne, slo han øve i nåke galopp lignande gange…

Kunne mesten minna litt om John Cleese i Ministry of Silly Walks… Me lo ivertfall nesten så me grein…

 

 

Denna stora skliå tok eg og han sikkert 10-15 ganger, og han jubla av hysterisk glede kvar einaste gang… Til og med dei andre så va der å bada, begynte å humra og le litt av denna øve gjønåsnittet ivrige krabaten…

Heilt på toppen av skliå e der ei dør, inn der va inngangen te ei aen sklia se munna ut ett godt nivå lavare enn detta bassenget… Og i dei første svingane va det bekmørkt, før det kom litt belysning lengre ner..

Den tenkte eg at han ikkje turte å ta…

Men så fikk han med seg at Eldstemann gjekk inn der, istede for å ta den blå på bilde over… Og sjølsagt sko Mini’en inn der…

 

 

Denna skliå va mye lengre enn den andra, og man fikk ein god del meir fart inni der… Og det va som nevnt, bekmørkt i begynnelsen…

Men om det stoppa Mini’en så får dåkke tru om igjen… Han kommanderte meg inn dørå og inn i skliå, uten et snev av frykt, tvil om beslutningen ellår lignande..

Sko Eldstemann så sko han.. Ferdig snakka….

Tjera vena meg… Eg visste jo ikkje om eg turte sjøl eingang… Syns liksom det e greit å prøva det aleina ivertfall, før eg gjerna må ha han på fanget… Men å snu å gå ner, eller hoppe i den blå skliå va uaktuellt… Mini’en sko inn i detta skumla hålet av ei sklia… Kvart fiber i kroppen hans stritta imot, når eg hadde littegrann tvil.. Og prøvde å snu…

Så te slutt va det jo bare å la det stå te…

Det fekk gå så det gjekk… Enten så øvelevde me, eller ikkje… Det va sikkert nåken så fekk fiska oss opp igjen, alikavel…

Så me sette utfor…. Itte me hadde fått grønt lys…

 

 

Å du hildrande du for ein fart me fekk …. Det kittla i marg og bein, Mini’en skrålte av fryd på ferden nerøve i røyret… Me tok svingane så nåken fullblods Bobsled førare, langt oppe i siå på røyret..

Nå går det te helsikke tenkte eg…

Men me sklei fint ner igjen… Bare for å bli slengt opp te venstre i neste sving… Farten auka, Mini’en skreik…

Ellår va det meg ?? …

 

Plutseligt va me tom for røyr, og smalt ner i grottebassenget med ett plask uten like… Eg gjekk te bånns, mens eg pinnholdt Mini’en øve hovudet på meg…

Eg fekk kommen meg opp i periskop dybde, og fekk bassengvannet ut og luft inn… Eg tenkte nå e det gjort… Nå har eg skremt livskiten av Mini’en sånn at me aldri får han oppi ett basseng meir…

Eg fekk snudd an mot meg…

Det synet så møtte meg va ubetaleligt… Han formelig strålte av fryd, og hylte “Meir… Meir pappa… Det va sempegøy… !! ” …

 

Eg trudde hverken mine egne auger og øyrer… Eldstemann holdt på å drukna av latterkrampe… Eg fekk fiska han opp og geleida han te trygt farvann… Eg sette Mini’en på trappå, for å få pusta litt ut itte denna påkjenningen….

Det sko eg ikkje gjort… Eg snudde meg såvidt vekk fra Mini’en, og slapp aldri armen hans… Men han klarte å vri seg ut av, og kasta seg ut i bassenget…

Den guten e ikkje rektige… Han svømte så ein hund, bokstavelig talt.. Sjølsagt hadde han armringar, men han oppførte seg så ein fisk i vannet…

Absolutt null niks frykt for vannet… Sånn så dei 3 eldste har hatt… Ein fornuftig,sunn og god frykt… For all del, Litlajentå, har gjerna fått litt for mye av denna frykten… Men med detta vannmonsteret Mini’en e, passa det heilt greit…

Hu veik ikkje 10 cm fra Kånå, eingang…

 

Så om det va denna opplevelsen med Mini’en, så tok heilt av… Va det som gjorde at detta bare blei ein super ittemiddag på ett kanon kjekt bade anlegg.. Det trur eg ikkje…

Men det hjalp nok litt på…

Me storkoste oss ivertfall kvart eit sekund på Hvidebjerg Strand Feriepark… Og for alle som e i området og lura på om det e verdt ett besøk… Så slapp heilt av, og ta ein tur på besøk… For oss ivertfall, med kidsa i Flokken fra 3 – 11 va detta bare perfekt…

Ikkje for stort te at man mista øvesikten, men heller ikkje for lite sånn at det blei kjedelig for dei største i Flokken…

 

 

 

Det får bli dagens skryt… Te ein enstemming dom fra Flokken, at detta va det kjekkaste med hadde funnet på te nå i ferien ..

Ha ein fantastisk fredagskveld… Imårå e heimreise dag, og nok ein dag i Legoland…

Kjære gud i himmelen, Gi meg styrke te morgendagen… =D =D =D

Innlegg i samarbeid med Dansommer

Innlegg i samarbeid med Dansommer

 

 

Idag har vært ein regelrett ta oss inn litt dag… Det einaste me har funnet på e å ordna opp i trøbbelet Fatter’n laga for Eldstemann igår…

Så ein “liten” kjøretur te Viborg og Toys’r’us ordna opp i den biffen… Eldstemann e happy igjen og freden har senka seg øve feriehuset igjen..

Sjøl om me ikkje har vært akkurat så mye her på huset, må eg få sei me e meget fornøyd… Det e ett moderne godt utstyrt hus, kor me har alt me trenge te livets opphold…

 

Det har 2 bad, men kun ett blir forsåvidt brukt… Ikkje for nåke aen grunn enn at Litlajentå støtte på ein “liten” stor Eddy… Og skremte livskiten av resten av flokken med sin beretning og tilsvarande hyl, når hu oppdaga denna krabaten…

Men ittekvart se me har “støvsugd” huset har de roa seg ner, heile edderkopp bestanden… De forstod kjapt at Kånå meinte alvor og forstod vel, som meg… At det va best å trø varsomt i dørene..

 

Uteområdet e stort og koseligt, med ei huska og ein sandkasse.. Det e plenty av hagastoler og bord så man lider absolutt ingen nød, hverken inne eller ute her på huset…

Me har jo leid av Dansommer 2 ganger før, og det har aldri vært noe problemer.. Man får stort sett det man betaler for…

Me hadde ett litt eldre hus, når me bodde i Ebeltoft.. Så der va det noe slitt og gamle møbler og tv apparat… Men bassenget, kjøkken og bad var oppgradert… Så alt i alt va det meget bra.. Prisen va heller ikkje skummel, te å vær ett hus med ganske stort basseng…

 

I Nordborg i 2014, va det nesten ett heilt nytt hus.. Så der va det ikkje så mye å sei… Det va regelrett ett nydeligt hus, og ein fantastisk plass…

Detta va nåke meir kostbart, men verdt kvar ei krona…

 

Begge husene kan dåkke se med å trykka på linkene ovanføre …

 

Nå har endelig roen senka seg her ikveld, og eg og Kånå nyte ett lite glass med noko godt oppi.. Og sitte som normalt i kvar vår ende av sofaen…

Sjølsagt tar me med oss familie idyllen heimante på tur…

Ka dåkke trur… =D =D

 

Ha ein nydelig kveld videre…

 

Innlegg i samarbeid med Dansommer

Innlegg i samarbeid med Dansommer

I går va det øsepøsande regnvær her i det forjettede land, så me slo te med ein kjøpesenter dag… Det sko ikkje bli lett å oppdriva, for her i distriktet fantes det tydligvis ingen..

Ivertfall ingen se tilfredstillte Kånå sine krav te “utenlandsk” kjøpesenter..

Då ska de visst vær minst 10 ganger større en ett medium norsk kjøpesenter, ha alle butikkane hu vil kikka på, og aller helst inneholda ein McDonalds…

Og hu meinte hu hadde sett på Unge Mødre Danmark, at ei se bodde på disse trakter vile flytta te andra siå av Danmark… Kor de lå litt meir hyppigt…

 

Nærmaste kjøpesenter se kunne by opp med nåke i nærleiken av Kånå sin krav, det va Herning Senter.. Ein liten times kjøring fra der me holde te..

Ein times kjøring i “måfå” …

Og det va ikkje tull eingang… Herning va rett og slett ett uoversiktligt helsikke å kjøra i.. Når du har hatt ein flokk se meir eller mindre hadde rasert alt i bilen, fra golv te tak på veien… Så blir man på ein måte ikkje akkurat super konsentrert te å følga med i kryss og avkjøringar…

Eg trur me hadde ein sånn liten Sightseeing i Herning, før me fant senteret...

 

De hadde ikkje McDonalds, men lika ved lå ein Burger King… Så middagen va noenlunde i boks, ivertfall…

Me parkerte og rusla inn med Flokken på slep.. Mini’en hadde faktisk sove seg gjennom rabalderet på veien opp, og me klarte å lura an oppi vognå uten at han våkna..

Han va sikkert fortsatt utslitt itte strabasene i Legoland, dagen før…

Eldstemann hadde spart sumar pengene fra Besteforeldre, for å kjøpa seg ett spill te DS’en sin.. Og nåke av det førsta me traff på inne på senteret, va ein Br-Leker butikk… Kor han fant spillet i hyllene…

Ett Pokemon spill…

Men “me” blei enige om å kikka litt på senteret, før han kjøpte det… Når eg skrive “me” på den måten, så betyr det jo egentlig at eg blei enige om at me gjorde det sånn… Eldstemann ga seg motvillig…

 

Innerst inne hadde de ein svær utstilling av forskjellige hai typer, så Mini’en blei både nåke skremt og ein smule fascinert av..

Han hadde våkna midt i kjøpesenter løpet, og stod nå å kikka på utstillingen… De va motoriserte, så nåken vifta med halefinnene mens andre gapte med den skumle haikjeften sin…

Me rusla videre og kikka både her og der, og sjølsagt hadde ingen av dei andre leke/spill butikkane akkurat detta spillet inne.. Typiskt…

På veien tebake te Br-Leker butikken, fant me ein hai, se såg ut se han kom opp av gulvet også…

Rimelig tøffe greier…

 

 

Når me kom te Br-Leker butikken igjen, møtte me ein mildt sagt rasande, lei seg og fortvila Eldstemann, se hadde løpt inn i forveien…

Nå hadde de ikkje spillet der heller…

Åh du svarte salte bananer, altså…. Eg kjente det lengst ner i spiserøyret, og det svei i hjernebarken… Detta va fortærande greier, her hadde gutalarven hatt fingrane i spillet han ønska seg…

Så klara Fatter’n å ødelegga heile greiå…

Om eg nåken gang har hatt dårlig samvittighet, tok detta kakå… Aldri før har eg hatt så vondt av nåken av dei 4 små eg og Kånå har fått te verden… Alt bare fordi eg sko se om me kunna spara nåken kroner, på hans vegne…

” Det går greit, Pappa… Sa han tappert…

 

Men eg e ikkje verre eg heller, enn at eg såg han kjempa ein smertefull kamp mot tårekanalane… Det va ikkje langt igjen hos meg sjøl heller… Kånå såg bare oppgitt på meg…

Litlajentå kjefta som om hu va Kånå… Hu kunne lurt meg…

“Herreguuud, pappa… Stakkars Fabian… Kunne an ikkje bare få kjøpt det spillet da ?? … Formante hu…

Sjølsagt hadde hu rett….

Og om det va derfor Kånå holdt kjeft, siå Litlajentå hadde tatt jobben for na, vett ikkje eg… Men her va det bare å setta igang med “Operasjon ordna opp”…

 

Så itte middagen på Burger King, begynte ein leiteaksjon einkvar Pokemon Go entusiast hadde misunt… Me trålte Herning på kryss og tvers, uten resultat… Kånå fant ein Toys’R’us butikk i Holstebro se muligens kunne ha det…

Så me snudde snuten den veien… Milene føyk unna bilen så aldri før, og Grand Voyager’en føyk te Holstebro uten ett feilslag… Det va akkurat så an hadde skjønt alvoret den og…

Ein ny leiterunde i Holstebro blei satt igang…

Toys’R’us hadde det ikkje… Eg føyk inn på El giganten, som lå vegg ivegg… Men neida… Rett øve gatå lå Bilka… Dei har jo absolutt alt ett menneske kan få bruk for…

Men ikkje Pokemon Y.…. Og nå va nesten alt stengt og… Utenom Bilka, se hadde åpent te 22

 

Te slutt handla eg inn ein trøsteting… Ei eska  med Minecraft Lego, og håpte at det kunne slukka litt av sorgen øve ein fars førdømte feilbedømmelse…

Eg såg det ikkje va heilt det han hadde tenkt seg, når eg kom ut i bilen …

Men litt av gleden kom te syne i blikket hans igjen… Og når me kom heim satt han nå fint og bygde denna Minecraft legoen.. Tappert…

Me eg såg skuffelsen hang tjukt utenpå han… Og det skar inn te både marg og bein, mildt sagt…

 

Note to self…!!

Nåken ganger e det best å smi mens jernet e varmt, sjøl om det muligens e nåken kroner å spara…

Helsing ein Fatter’n i Danmark , med usedvanlig dårlig samvittighet…

 

PS.. Me fekk ordna opp idag… ;D

PsPs.. Ikkje glem å få med dåkke fullstendigt referat fra Legoland… =D =D

http://www.fattern.no/2016/08/04/endelig-legoland-jippi/

Innlegg i samarbeid med Dansommer

 

Alle har ein øveordna plan når man reise te fornøyelses parker, sånne som Legoland og lignande.. Det ska vær kjekt for ungane.. Fortelle man seg sjøl og alle rundt seg, både før og spesielt gjerna i ittetid..

Dei aller fleste av oss tar gjerna å pynta litt på sannheten, når man fortell venner og bekjente om besøket… Det e bare sånn det e …

Problemet vårt e jo forsåvidt at sko me hatt pynta på saker og ting, hadde det jo rett og slett blitt løgn, fra begynnelse te start og tebake te enden igjen…

 

For oss starta jo fandenskapet allerede før me va kommen te Legoland… Me hadde kommen oss ett kvarter av gårde fra sumar huset, når me stoppa og eg jogga mot ein Mini-Bank for å ta ut litt spenn…

Når eg kom tebake te bilen, satt Kånå med ett fortvila fjes og lurte på kor Br Leker-Kortene lå… Man får tross alt 1 gratis barn pr/betalende voksen på dei.. Og for oss se ikkje akkurat har dratt ner snittet pr/barn i ein familie, så e sånne ting gull verdt..

“Eg la de på kjøkkenøyå så du sa, når eg spurte deg kor eg sko gjør av de… Svara eg ei Kåna , så va på vei inn i full fistel, og vel så det… “NEEEEEI, det gjorde du ikkje… Kom det stramt tebake…

Eg forbannte meg sjøl øve nok ein gang ikkje å ha vitner te når eg ga Kånå ett svar…

Det e steikje merkeligt det, kossen Kåner bare kan benekte for at nåke har blitt sagt, og meir eller mindre få maen te å tru at det va sånt og .. Det e fanken meg nesten skummelt…

Prøve eg meg på samme taktikk, e det lukst i Bodå før eg vett ordet av det… Og har brannmerker i pannen itte lynblikket te Kånå…

 

Så me måtte snu… Eg snudde fortare enn Kånå fekk tid te å begynna å klaga på at eg ikkje hadde snudd… Men trur dåkke hu fekk det med seg… Neeeida…

Dagen va allerede gått i dass… Ifølge hu…

Og me hadde jo ikkje vært i Legoland ennå… Gud hjølpe meg, kossen ska detta enda… Tenkte eg for meg sjøl, mens me suste mot huset igjen..

Eg visste at kortene lå på kjøkken øyå, kor eg hadde fått beskjed om å legga de..  Men så eg sjølsagt ikkje hadde gjort og hu ikkje hadde sagt… Men de lå der, banna bein…

Og hu gjorde ett stort nummer av å liksom ikkje finna de, når me kom tebake… Men innrømte nåke motvillig når me satt i bilen på vei mot Legoland igjen.. At det va der hu hadde funnet de..

Te slutt… Liksom…

Me har som nevnt nesten forkasta hjelpemidler som navigering nå, og kjøre heller meir eller mindre på måfå… For å finna fram…

Egentlig ganske greit for då e alltid gleden stor, når me finne fram… Men når me ska heim igjen, prøva eg å huska kor me kom ifra.. For då kan “Måfå” gjerna bringa oss te heilt feil plass,… Ja, gjerna land og..

Men me ankom Legoland fra vest denna gangen, og det har me aldri gjort før… Me har stort sett kommen i fra øst… Så når me nærma oss og såg P-Skiltet te Legoland, svingte eg inn og fant ein dugande plass…

Det sko eg få høyra heile veien te inngangen..

For lengre ifra inngangsportalen te “ein manns verste mareritt”, Legoland, det trur eg ikkje me kunne kommen… Nåke se opp te fleire ganger, blei behørlig poengtert av Kånå…

“Tjera vena meg, måtte du parkera så forbaska langt fra da…??!! … Gneldra hu i ett kvarter, før me kom fram …

 

Eg hadde heldigvis skrudd på “filteret” og lot det ikkje bita meg i halen så forferdeligt.. Men hu tidde når eg beit tebake og sa hu kunne jo kjørt sjøl…

Då trur eg “Måfå” hadde fått ein ny betydning…

Me hennas stedsans, måtte me vel gått fra København… Eller kanskje Flensburg… Hu klara jo å gå seg vill her i feriehuset… Blei ett himla styr her ein dagen, når hu bomma på dusjen og gjekk rett i badstuå ivertfall..

 

Men te slutt fekk me nå kommen oss inn… Nåke forsinka ifølge skjemaet te Kånå, så hu uten å gi videre beskjed om hadde store planer om å henta inn igjen…

I år sko me ta rett te høyre når me kom inn, og pløya gjennom alt på den kanten… Hadde hu formant for oss lika itte me hadde entra The Gates of Hel….goland … Men itte å ha passert 5-6 attraksjonar med 40-50 minutts ventetid, endte me opp inne te venstre… Med Duploland…

Det passa egentlig fint…

For Ninjagoland va nytt for oss, og lå lika ved… Så me suste inn der og heiv oss i ein kø, med kun 35 minutts ventetid… Heilt strålande vett du, med ein Flokk uten sans for tålmodighet…

Mini’en klikka itte 10 minutt, hvis ikkje det va før… Litlajentå fulgte på lika ittepå.. Dei to eldste bytta på å fyra kvarandre opp, og fyka i tottane på kvarandre…

Så plutselig, va me frammerst i køen…

For ein gangs skyld va det greit at me gjerna ikkje har verdens roligaste ungar i Flokken, se står se nåken lys i køen.. For me va på ein måte ganske så sysselsatt denna her halvtimen det stod på, så tiå føyk avgårde …

 

Attraksjonen va super gøy den, dei 4,27 minuttane det stod på… Det va virkelig verdt dei 35 minuttane i kø..  Og Mini’en, så satt med meg og Han i Midten i vognå, tok heilt av…

Me “kasta” virtuelle ninja greier på uhyrer, drager og alt slags skumle ting på skjermane..

Mini’en va i full ekstase..

Og det va egentlig litt synd me ikkje fikk lov å filma der inne…. Det hadde vært ubetaleligt å sett igjen…

 

 

Når me igjen stod ute på plassen, sa eg te Kånå at me gjerna burde bestilla tid på bilbanen, der guttane sko ta “Lappen” … Det e alltid ein fordel å gjør så tidligt se mulig, då me holdt på å gå på ein smell sist gang me va her…

Der e det ikkje 40-50 minuttar med ventetid, men fleire timar…

Så der bør man gå og bestilla med ein gang, for sikkerhets skyld.. Kånå hadde begynt å rista av seg detta galloperande humøret fra morgenen, og nikka samtykkande på hovudet.. Mens eg såg blikket hennas mildna godt øve min plutselige evne te å avverga ein katastrofe, på forhånd…

Sånn normalt må me ordna opp i katastrofer, ittepå… Men me komme oss, av og te klare me å vær i forkant..

Det e det man ska gjør som mann og Kåna, setta kvarandre i posisjon… Det e bare så forterande at eg e Verdensmester, i å setta oss i dei merkverdigaste situasjoner… For all del Kånå og, men eg e vel den ubestritte mester i heimen på detta…

 

 

Me føyk lavtflyvande videre i ett halsbrekkande tempo, og testa attraksjonar.. Kånå hadde fått blod på tann… Eg og Flokken klarte såvidt å holda følge…

Til og med Flokken måtte te slutt gi beskjed om detta gjekk litt i øvekant fort… Plan B hadde vært å tråla parken itte dei attraksjonane med minst ventetid, for så og utnytta den sista stundå te dei med lang…

Det funka egentlig utmerket.. Med nåken få unntak..

Me gjekk på ein smell på Berg og Dalbanen i borgen, kor me fant ut itte 15 minutts kø… At det kun va 5 minutt te bilkjøring og sertifikat tagning…

Bånn gass ut av køen igjen… Fant Kånå igjen med slottet, kor hu og dei 2 minste så på show.. Suste videre og rakk det akkurat…

Guttane kjørte eksemplarisk, og all vår frykt for at de sko starta det reinasta “Carmageddon” der inne.. Blei gjort te skamme… Stolte se to haner, kom de ut med kvart sitt bevis på godkjent kjøreopplæring..

Eg har egentlig ikkje høyrt om nåken se ikkje har bestått… Men eg hadde ein liten frykt bakerst i ryggmargen om at idag, kunne blitt fyste gang…

Men guuud så herligt å sjå dei to karane gå å diskutera kjøringå si, ittepå… Me klarte til og med å ta ett bilde av de ilag…

 

 

Men nå va alle skrubbsultne, så det bar lukst te matstasjonen.. Me valgte buffet’en og sette oss ner… Det e egentlig ganske artigt, å sitta å observera all galskapen se foregår inne i ein sånn buffet sal.. Det e alltid nåken se tar heilt av og tror det ikkje e nok mat te alle…

Så de lesse oppå tallerkene ett så stort lass med mat, at de nærmast kunne ha mata ett middels u-land.. Det e nesten se det e kortslutning i alle hjernetrådane deiras, og te slutt så sitte de i koma av matsjokk…

Ellår hu så stod med den økologiske juice maskinen og prøvde alle sortane, mens køen bak na bare vokste… Eg kunne ikkje aent enn humra litt for meg sjøl… Før Kånå va i gang med nærmast samme operasjon…

Eg ga na ett lite vink om at me kan jo gå fleire ganger, men te ingen nytte.. Jaja, litt rett hadde hu da, for pepperoni pizzaen, se Han i Midten lika så godt.. forsvant nesten før de hadde satt an på bordet.. Og e det nåke me ikkje vil ha, e det ein Han i Midten så e matsur…

Det e ikkje nåke vakkert syn…

 

Men mette og gode forlot me matsalen, og suste videre.. Nå bar det rett opp te Brannbilane, så me aldri har fått tatt.. Det har aldri vært unna 50 minutt kø der, så me har glatt gått forbi..

Men når me kom opp nå, va det kun 10-15 minutt…

Det har allerede blitt publisert ein video av Mini’en, mildt sagt klar for denna attraksjonen, men her komma an igjen…

 

 

 

Eg e egentlig glad ingen filma oss underveis i slukkingå… For det tok heilt av…

Me kom litt skjeivt ut, men fekk opp ein helsikkens fart ganske så snart… Og entra slukkeområdet med ett smell… Litlajentå og Mini’en føyk veggimellom inni brannbilen… Men de hylte av begeistring..

Dei to eldste stod for siktingå, mens eg og Kånå og dei to minste pumpa vann… Mini’en tok kontroll og styrte dei 2 eldste med jernhånd….

” Slukka brann….. Slukka brann… Messa han… Sikta nå guttar, treffa brannen… Kom igjen… Fortsette han… I full fyr, bokstavelig talt…

Me va ferdig som nr 3 med slukkingå, kom igjen skjeivt ut på vei tebake… Men itte iherdig pumping i brannbilen, tok me heim 3 plassen… Te stormande jubel fra Mini’en…

“Ed slukka brann, Ed brannmann… Jubla han, når me gjekk av…

 

Her i fra og ut, begynne det å bli litt diffust, både eg og Kånå holdt på å dra på oss hjerteinfarkt med pumpingå av vann, og driften te brannbilen … Me tok nåken bilar inne i ett tempel, kor Litlajentå va livredde at det va skummelt… Men kom ut igjen tøff se få…

“Va jo ikkje skummelt det.. Hoia hu..

 

Me tok ett sjørøvar skip se Mini’en egentlig va for liten te… Men han hylte av fryd…

Som sagt tidligare, den guten eige ikkje frykt…

Med traff ei prinsessa når alle sko på toalettet… Mini’en lekte med Duplo, og klarte å glemma tutt og kos der… Nåke me ikkje fant ut før rett me sko gå ut… Eg og Han i Midten spurta opp for å finna an igjen…

 

 

Og jaggu meg fant me han… Mini’en blei i lykkerus… Eg og Kånå og, ein biltur tebake te huset uten tutt og kos… Nei, det hadde ikkje akkurat vært nåke fornøyelse… Mildt sagt…

Ein “vidunderlige” dag i Legoland, va snart over… På vei nerover sko me ta ett par andre ting, men nå hadde de jaggu meg begynt å stenga de… Kånå tråkka øve sperringå med Flokken og meg på slep… Men me blei avslørt, og kasta fint ut av køen igjen…

Første gang eg har sett Kånå blitt stirra i senk… Men hu har vel prøvd seg på mangen Kåner hu der vaktdamå, vil eg tru… Eg va på nippet te å spør om ett kurs, men gjekk solidarisk ut av køen med Kånå og Flokken…

Det e forskjell på og vær Toskjen og Idiot… Og eg sko tross alt sitta i bilen med Kånå ein time, ittepå..

 

På maratonet tebake te bilen, va me i “superhappy” heile gjengen…

Og når Eldstemann og Litlajentå proklamerte, at mens eg og Han i Midten hadde vært på leiteaksjon itte tutt og kos… Hadde Kånå vært og oppgradert billettane våras, med ein dag te…

Va det rett før eg eksploderte se ein vulkan i lykkelige omstendighetar ….

Og eg minte meg sjøl på, at eg aldri, ALDRI… Ska la Kånå vær aleina på vingen, med Minibank kortet i Legoland igjen…

Tjera vena meg…. Og på gensyn, kære Legoland…

Her e det bare å stålsetta seg …..

Igjen…..

 

Innlegg i samarbeid med Dansommer

Eg sitte i godstolen med ein kopp kaffi på bordet og laptopen i fanget. Flokken ser på film og Kånå ligge å snorka, vel fortjent..

Eg har aldri sett nåken klara å få meir valuta for pengene, i ein fornøyelsespark før igår… Så at hu tar seg ein ekstra Cowboy strekk idag, det e hu vel forunt..

Ett lite referat fra speed surfing i Legoeland, det tar me litt seinare idag… Først litt om ka me fant på dagen før…

Me fekk utdelt noen konvoluttar med masse rabatt billettar av Dansommer sitt servicekontor, og valgte oss ut Blåvand Zoo… Siden me alikavel måtte henta de der..

Den lå ein liten times kjøretur fra der sumarhuset e plassert, så me syns det passa seg fint.. Nåke lengre kjøretur med Flokken, e å strekka strikken litt… Men de kjeme seg..

Når det gjelde navigering har me forkasta smart telefonane som karthjelp… Jaja, ikkje heilt da, eg kikka litt på forhånd og skrive opp nåken små notater..

 

“Også tar me resten på gefylen, og det har fungert utmerka..

Smartmobilanes evne te å senda oss ut på ekspedisjonar på veier man absolutt ikkje hadde trengt å kjøra på, det gidde me ikkje meir…

F.eks kjørte me rett forbi servicekontoret te Dansommer, der me henta nøklane første dagen når me va på vei te Blåvand… Uten å ta ei mjølkeruta uten like…

Eg holdt på å kasta mobilen min ut vinduet, når eg såg kor enkelt me kunne funne fram, men eg tok meg i det…

An kan vær kjekk å ha for det om an e udugeleg te navigasjon…

Det va ein nydelige dag på mandag, med sol fra nesten blå himmel.. Perfekt te litt dyrepark besøk..

Me ankom Blåvand og blei litt blåst av banen av det yrande livet her, det va omtrent så Haraldsgatå på ein lørdags formiddag..

Ein sumardag i gamle dager… Før Amanda senteret kom..

Det formeligt bobla turistar fram fra kvar ein krok, og det virka som ein utruleg koselig plass… Rett og slett ett muligt mål for neste Danmarks Ekspedisjon, hvis Dansommer sko finna på og vær fornøyd med samarbeidet vårt …

Me fikk henta konvoluttane, se egentlig sko vær nåken ryggsekkar te kidsa, men de va dessverre tom for dei..

Itte litt dyster stemning i bilen pga av dei utsolgte sekkane, ankom me Blåvand Zoo… Ein fornøyelig Bondegård Zoo med over 400 dyr…

An va hverken for stor eller for liten, med ein flott blanding av dyr… Ein høydare va når Mini’en fekk mata ein kamel, så ingen av dei andre i Flokken turte…

Sjølsagt tok fryktlause Mini detta på strak arm…

At den karen ikkje har ett fnugg av frykt i seg, e ikkje vanskelig å sjå… Dei andre i flokken blei rett og slett fryktelig imponert… Men turte fortsatt ikkje å kopiera tøffingen…

Me durte rundt og kikka på dyrene, mata litt her og der og lekte i dei flotte lekeplassane så va rundt omkring..

Eg kan absolutt på det sterkaste anbefala denna parken, hvis nåken e i området.. Eller har tenkt seg her til… Dansommer har garantert ett hus i nærheten..

Nå e det frokost tid her i huset, så nedenfor komme litt bildedryss fra denna kjekke parken..

Ha ein flott dag videre… Så får dåkke gleda dåkke ett halsbrekkande harsleas av ett Legoland besøk…

Seinare idag…

Tjera vena meg….. =D =D =D

Innlegg i samarbeid med Dansommer