Ein musikalsk oppmuntring, i ein travel Hverdag .. ????

i-love-tuesday

 

Good morning.. ????

Har man lyst te å gi nåken ein god start på dagen idag..

Så kopier detta innlegget

Send det i innboksen te ein eller aen man e glad i… På snapchat, mail, sms eller gjerna messenger..

Ei nydelig litå perla av ein sang, så kan vær ein liten oppmuntring på ein kald tirsdags morgen.. Sungen på den fantastiske haugesunds dialekten..

Eller ein kjærleiksærklæring te ei ilter men snill Kåna, ein halvlat men “god å ha” ektemann ellår galne men stort sett kjekke barn..

Eg har sendt an te Kånå.. Kim sende du an te ?? … ????????????

Trykk på bildet for sangen .. ????

8bdcd0ca9ed40defdf96432a85dfb1628774e2c6

Ett sånt lite Hverdagsøyeblikk

fly

 

Innimellom har man noen sånne små fine øyeblikk i hverdagen, som man gjerna ikkje legge så merke te akkurat der og då..

Men som man plutselig komme på, og kanskje sitte å humra litt for seg sjøl i ittetid ellår rett og slett bare blir litt øvgidde når man tenke litt øve det..

I helgå hadde eg ett sånt øyeblikk med Mini’en.. Eg kom på det når eg va på vei heim fra jobb idag.. Ein liten hendelse eg ikkje tenkte så mye øve akkurat der og då, men så seig litt lengre inn idag..

 

For itte me va kommen heim fra turen igår og fått i oss middagen, så satt eg å Mini’en i sofaen og så på film.

Når Han i Midten komme med ett fly så va Mini’en sitt, fra den der “Planes 2” filmen..

“Så eg vistnok hadde kjørt over med bilen vår, og vingeklippa litt..

Det lukta ugler i mosen av heile den påstanden og eg mistenkte heller at det va hu så va syndaren, siå det ikkje e så ofta eg kjøre bilen vår, nemlig.. Men eg sa ingenting, det e tross alt begynt å bli rimelig kaldt om nettene.. Så Bodå frista ikkje nevneverdigt..

Kånå hadde gjemt flyet i kjøkkenskapet så Mini’en ikkje sko se det. Bare det liksom, at hu hadde gjemt det og ikkje trødd det opp i fjeset på meg for å visa meg ka eg hadde gjort.. Tilseie jo at det helte meir øve på hu enn meg, kim syndaren va..

Men, Han i Midten fant flyet når han heilt sikkert va på jakt itte nåke heilt anna i skapet, snop f.eks.. Og la det nå i fanget på meg, og spurte ka så hadde skjedd med detta..

 

“Oiii… Kom det kjapt ifra Kånå..

Eg forstod med ein gang at det va detta handicappa flyet som lå i fanget mitt, så va årsaken te Kånå sitt utbrudd.. Å eg blei lika bekymra så Kånå, for at Mini’en nå kom te å klikka i vinkel øve at yndlingsflyet hans va ødelagt..

“Jaja, pappa får finna fram limen, så får me fiksa det litt seinare.. Sa eg betryggande, og kikka forsiktigt på eigaren..

Han kikka kjapt på flyet, før han snudde oppmerksomheten tebake te tv’en igjen.. Både eg og Kånå kikka øverraska på kvarandre..

Hadde det vært Han i Midten sitt fly, vil eg tru verden nærmast hadde rast i sammen foran han..

For han takla definitivt ikkje når ting går i stykker, spesielt ikkje hvis det e andre enn han sjøl så e årsaken te det.. Eldstemann og Litlajentå e meir eller mindre like han der, men nåke mindre dramatiske enn Han i Midten..

 

Men Mini’en såg ikkje ut te å affisera seg nåke øve det, i det heila tatt der han satt.. Men plutselig spratt han opp av sofaen, og for opp trappene så ett lyn..

Eg la flyet på sofakanten og tenkte ikkje så nåke meir øve dilemmaet.. Før Mini’en plutselig stod foran meg, med ein tape rull..

“Du kan tepa fyen min, pappa… Seie han.. Før han legge te ett bestemt bekreftande “Jaaa…

Han hadde vært på loftet og funnet tape..

Sjølsagt kunne eg jo det, men det ville jo bli mye finare om eg fant fram limen, og limte det tenkte eg.. Men eigaren va fast bestemt på at “Tep” eller tape så me andre seie, va meir enn godt nok..

Så eigaren fekk viljen sin, det e jo tross alt han så sitte på utgiftsbiten på vedlikeholdet..

 

Og når han fikk flyet i hendene itte den “omfattande” vingereparasjonen, saumfarte han vingå og sjekka om det holdt sammen..

Rimelig henrykt løfta han flyet te værs og nikka fornøyd te meg.. Heilt klart begeistra for den kompetente “tep”reparasjonen te Fatter’n..

Dei 3 andre hadde garantert ikkje reagert like eins, det e ivertfall heilt sikkert.. Ein gang limte eg ein sånn spillfigur  Han i Midten va så glad i, men den blei aldri det samma for han igjen.

Sjøl om det va klin umuligt å se “bruddet”, itte operasjonen min..

 

Men det e sånne små hverdags øyeblikk så e herlige.. Når man får så te de grader stikk motsatt reaksjon på nåke, enn akkurat det man hadde forventa..

For når eg tenkte meg om, så e det ikkje så ofta Mini’en fyke te værs, fordi nåke e gått i stykker..

“Då prøve han faktisk heller å reparera det, og går ikkje det blir det bare kassert.. Enkelt og greit..

Nå e jo han ekspert på å ta knekken på ting, til og med leker så me har hatt heilt siden Eldstemann va liten.. Og som forsåvidt har rykte på seg for å vær rimelig robuste, tåle som oftast ikkje meir enn ei uka og to med Mini’en..

Før ein reparasjon e nødvendig..

Så det kan muligens vær det så e årsaken te hans avbalanserte forhold te ødelagte leker ..

 

Og som tok både meg og Kånå litt på sengå..

Når han roligt og besinna gjekk opp på loftet og fant “tep’en”

E ein liten skrue, han der Mini’en…

=D

“Lynet”, Djupadalen og Oss…

djupadalen2

 

Ei innholdsrik helg nærma seg slutten og det e ikkje lenge igjen te leggetid.. Nåke både eg og Kånå gleda oss heilt sinnsykt te ikveld..

For det har gått i ett bankande kjør denna helgå, men det e det så e kjekt og.. Når dagane fyke avgårde fullt opp med aktiviteter fra morgen te kvelds..

Lørdag hadde me blitt enige om å dela oss opp, rett og slett prøva ein ny vri.. Me har tatt konsekvensene av nåken halsbrekkande helger, kor me har prøvd å sysselsetta heile gjengen sammen.. Men det e og blir ein kjennsgjerning at det jaggu meg blir tøft, for oss voksne i lengden ..

 

Så me fant ut at me sko prøva ein dag med oppdeling, kor me delte opp flokken og hadde kvalitetstid med dei me hadde.. Og så ein dag kor me gjekk på tur sammen, heile gjengen..

Som sagt så gjort..

Lørdagen tok eg med meg Eldstemann og Mini’en og kjørte ein tur te Farmor og Bessen.. Me va innom Biltema og handla plugger te bilen og diverse andre småting så måtte fiksast.. Før me sette snuten mot Bestissane..

 

Kånå har lenge irritert seg ihjel øve at det “grønna lynet” våras, juksa og humpa når hu ska ut av kryss.. Og har ein tendens te å kvela seg sjøl innimellom, av uvisse årsaker.. Ett fenomen eg ikkje bare kan skylda på Kånå sine sjåføregenskaper, då det faktisk hende meg og fra tid te annen..

Infernalsk irriterande når man har halva Haugalandet bak seg i rushtrafikken, og “Lynet” finne ut at akkurat nå, nå ska eg stoppa eg..

Og man klara jo sjølsagt i småstresset og gjør detta 2-3 ganger på rad, så man har ett heilt filharmonisk orkester av fløyter bak seg te slutt..

Eg hadde ein liten mistanke om at det kunne vær pluggane, så igår tok eg, Mini’en og Eldstemann affære og bestemte oss for å få orden på detta her..

 

Me parkerte utenfor Farmor og ringte på, fant lekene te Mini’en og itte litt tørrprat rusla eg ut for å kikka på problemet sammen med far min..

Den første pluggen gjekk som ei kula, og va skifta på null komma niks.. Dei 3 andre blei litt verre, forlengaren te skrallå og pipå blei akkurat for lang te at de gjekk ned i hullet… Torpedoveggen gjorde ein sving i feil retning og me hadde fått oss ett dilemma..

Itte litt hjernevridning fant me ein løysning rundt problemet og ein liten halvtime seinare va jobben gjort..

Å sei at Kånå kom te å bli strålande fornøyd, e vel å ta hardt i.. Eg vil tru at hu helst hadde sett at “Lynet” tok permanent kveld, så hu slapp å setta seg inn i den vakre kupeen, med gulbrun vinylinnrednig og tepper på gulvet..

Ikkje akkurat vakkert, men så eg seie te na, me trenge ivertfall ikkje vær redde for denna bilen..

 

Også har an ryggesensor.. Det pipe nåke så inn i granskauen, at man hoppa jo te i førarsetet kvar gang man begynne å nærma seg ein hindring.. Så denna ska det nåke te for at Kånå rygga inn i ett eller anna..

Han så har hatt an før oss, har prøvd å fiksa frontlyktene og.. Men å sei at det har vært vellykka, e muligens å ta hardt i.. Når man satte på fullt lys, forsvant alt lys på høyra siå, og det venstra gjekk i hvilemodus..

Man kunne sjå litt antydning te lys inni lyktå, men når fjernlyset e dårligare enn parkeringslyset.. Då e det muligens ett eller anna feil ein plass..

Me skifta koblingane så gjekk inn i pærene, og vipps så va problemet i orden.. Jaja, ikkje heilt med ein gang, for han hadde jo forbytta nåken ledningar nere i der og, så litt feilsøking måtte te, før alt va så det sko vær..

 

Farmor miksa i hop litt kanelboller og kaffi, før det va på tide å setta snuten heimøve..

“Lynet” gjekk som ei klokka og mal som ei fornyøyd kjetta på veien, fix up day hadde vært ein suksess.. Likaså delingå av Flokken, Kånå hadde fått vaska hus og miksa i hop ein pizza te me kom heim, med god hjelp fra Litlajentå.. Han i Midten hadde hatt ein lathans dag, nåke han va absolutt fornøyd med…

Så blei det litt kosetid med film og lørdagssnop.. Litlajentå hadde øvenattings gjest, så leggetid blei nåke utvida igår.. Men itte forholdå blei det ikkje så aller verst..

 

Søndagen har eg allerede oppsumert bittelitt, idag tidlig.. Men itte me hadde kommen oss opp, heile gjengen.. Blei det ein kjapp frokost før me sette snuten mot Djupadalen og ein tur i skogen..

Eg ska ikkje lyga å sei det gjekk smertefritt, men itte ett par småsure ansikt på dei 2 eldste fordi Pokemon Go blei forbudt.. Så gjekk det seg te..

Eg trur eg lar litt bilder snakka for seg sjøl, akkurat ifra den turen..

Så ha ein strålande søndagskveld videre, folkens .. Og kos dåkke med litt Bildebonanza… =D

 

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-004

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-037

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-081

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-103

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-228

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-140

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-245

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-109

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-218

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-201

djupadalen

 

 

Jack Nicholson fliret ..

jack-nicholson

 

Det e søndagsmorgen, det har det forsåvidt vært ganske lenge.. Omtrent siå klokkå 05:50 vil eg tru, då kom Mini’en tuslande inn..

Han sov nå litt te itte han kom inn, men då va eg meir eller mindre havna i oppvåkningsprossessen.. For han ligge jo ikkje i ro.. Der han velta seg rundt i sengå så ein spekkhoggar i søvnå..

Rundt 07:00 kom Litlajentå og venninnå hennas fra oppe i gatå ner i stuå. Hu har hatt øvenattingsbesøk inatt, og det har jo vært interessant kan man sei..

 

Eg e vel egentlig ganske glad me bare har ei jenta, for 3 guttar e ufattelig mye enklare å hanskast med.. Enn to veslevoksne småjenter så begge har ganske så bestemte meiningar om ting og tang..

Ja, eg vil strekka meg så langt å sei at 3 guttar faktisk e enklare enn 1 jenta med bestemte meiningar og.. Heilt klart..

Så når dei to tuttene sto ute i gangen og lurte på ka tid det va frokost, klokkå sju.. Lot eg glatt detta vær Kånå si oppgava å svara på, det e tross alt hu så har overoppsynet øve den feminine kontigenten i huset..  Ivertfall når den e fordobla..

 

Mini’en våkna av dei her frokost masande jentungane, og blei med de ut i stuå.. Kånå tok ein Fatter’n og satte på ein film med påfølgande cowboymat, saft, kjeks og chips..

Hu har vel bete seg merke i at eg har fått inn ein slags rutine i helgene, kor eg har klart å karra meg te omtrent ein liten halvtime ekstra med bittelitt ro og fred.. Med litt bestikkelsar..

Men det ein kjennsgjerning at det stort sett gir litt “Backfire”, når man starta dagen på den måten.. Eg må jo ha nåke å skriva om, så å gi kidsa litt inspirasjonsføde e forsåvidt og ein øveordna plan..

 

Likeså idag.. Kor øvetrøtte jenter og guttar satt fint den obligatoriske halvtimen, før det blei full fyr inne i stuå.. Mini’en sko tøffa seg for besøket, Han i Midten likeså og det kulminerte i ett reinspikka haraball inne stuå..

Nå viste Kånå ingen tegn te å ta ansvar, der hu lå halveis i koma og heilt sikkert drøymte om denna her flotte karen fra filmen på fredag..

For når eg kasta dynå te sies og sko te å jumpa ut av sengå, for å roa gemyttene inne i stuå.. Slengte hu armen rundt meg og drog meg ner i sengå igjen..

Tjera vena meg..

 

Eg blei fanga i armane hennas som ei skrustikka og satt bom fast.. Mens hu kneka seg innte meg..

Inne i stuå va det full fyr og lydnivået nærma seg ein Justin Bieber konsert, akkurat når han entra scenen.. Eg va nå fanga i ett lite Catch 22 dilemma, sko eg utnytta Kånå sin tilsynelatande våte draum, og la stuå bli rasert.. Ellår redda stumpane i stuå og gå glipp av eit sjeldent øyeblikk i loppekasså..

Men det løyste seg sjøl…

 

Mini’en kom halsande inn på soverommet med Han i Midten i hælane..

“Leeeelp, Leeelp… Jentene ska kyssa oss… Kauka de livredde..

Kånå slapp taket og kikka på meg med ett forvirra blikk, eg kikka tebake med ett lika fårete flir om kjeften.. Ett Jack Nicholson flir..

“Hatt ein fin draum.. Gliste eg te na..

“Dust.. Sa bare hu, og snudde seg tvert om..

=D

Bad Moms – Ein skrekkfilm for Middels late Fedre…

badmoms

Igår sette eg på ein film itte at Flokken va kommen seg te sengs.. Det va egentlig ett heilt tilfeldig filmvalg, men itte å ha sett ein del hardbarka action filmar i det sista..

Så tenkte eg for Kånå si skyld at eg sko setta på ein komedie, gjerna ein sånn litt crazykomedie sak..

“Og valget falt ned på Bad Moms..

Eg tenkte for meg sjøl før filmen sette igang, at detta sikkert va nåke i samme duren som Bad Teacher..

Ein slags oppfølgar på ein måte.. Så handla om ei skikkelig halvslakk mor så fikk ein åpenbaring når det nærma seg slutten, og enda opp med å leva lykkelig i alle sine dager..

Itte å ha gått ifra doprøykande mamma, te å bli strøkets dydsmønster..

 

Men det va det jo ikkje i det heila tatt.. Det tok jo heilt av bare itte nåken minuttar og når Kånå til og med la laptopen sin te sides, for å følga med begynte eg å ana ugler i mosen..

Det minna meir om ei pliktoppfyllande mor så allerede va strøkets dydsmønster, så rett og slett tok ein tur øve på “The Dark Side” enn det eg nevnte ovanføre..

Og når Kånå sin latter ittekvart så filmen skred fram, nesten begynte å bli lika rå så han der gangsteren Kevin spille av på Tv’en..

For å skremma bandittane i Home Alone, begynte eg virkelig å få litt kalde føtter..

“Ahhh hahahah.. haha.. You Filthy Animal… ”

Det va jo ikkje akkurat oppskriften te å gi fanken i husarbeid, levering av ungar og lignande eg trudde denna filmen sko handla om..

Og når maen te den eina “Bad Moms’en” røyk på hovudet ut av huset, kjente eg ett iskaldt gufs susa bakante nakken og forbi øyrene…

 

Å prøva å skifta film nå ville vært så å forsøka å ta sjokoladen fra Kånå, når hu va gravid.. Ellår smøra seg inn med krem dandert med tuttifrutti strø og gå naken gjennom ein kannibal leir..

“Rett og slett livsfarligt..

Så eg prøvde bare å spela med og le når Kånå lo, ein latter så forsåvidt va lika nervøs så Kånå sin va frydefull..

“Ha ha ha… Hu e jo ikkje sanne hu der, ellår ka ? … Ler Kånå spørrande..

“eh.. he he.. Nei, hu e jo ikkje det.. Men e jo bare sånn så skjer på film vettu.. hø hø… Svara eg, med ein lite overbevisande latter..

 

Kånå bare kikka med ett merkelig blikk på meg, og alle alarmer i hovudet gjekk av på ein gang…

Gudhjølpe meg… Det har bare skjedd ein gang før, når eg trudde eg hadde spjæra opp bunaden hennas.. Og lå i sengå itte leggetid og venta på at Kånå sko gå inn i garderoben sin å finna det ut..

Fordi eg ikkje hadde turt å sei det te hu, og heller skreiv det i ett blogginnlegg.. Men så va det bare Darth Vader kappen te Eldstemann eg hadde ødelagt…

 

Men filmen blei bare verre og verre.. Eg sko heller sett Arachnophobia 10 ganger på rad, enn å fortsetta å sjå på detta.. Og eg e pisseredd edderkoppar..

Men når de for ut på byen fordi den eina “Bad Moms” damå, måtte ha seg litt… Øh .. “ild i Torvå” .. Så fant eg forsåvidt litt roen, for hu va jo såpassa ute av “trening”, at den eine karen itte den andre stakk småskremt fra åstedet..

Heilt te DEN forbaska flotte karen fra kakesalget tidligare i filmen sjølsagt dukka opp på nattklubben, og eg igjen va tebake i skrekkfilm sjangeren…

Hu blei jo forført og kurtisert av denna karen sin ufattelige sjarm, og endte opp med full klinings i sofaen.. Og Kånå satt med siklande munn og stjerner i augene borte i hjørna sitt, totalt konsentrert om det så foregikk på skjermen.. Mens hu slapp ut ett lengtande sukk..

Herreguuud.. Nå e det gått for langt, tenkte eg…

 

Eg vurderte å gå på vaskerommet å skru av jordfeilbrytaren, for å simulera ett strømbrudd.. Så eg kunne få slutt på denna torturen av ein film..

Men eg tenkte med meg sjøl, at så dum e ikkje Kånå at hu ikkje ville forstått koffår eg hadde lurt meg ut på vaskerommet.. Ka i all verden sko eg der ute liksom.. Vaska kler?? … Jojo..

Så eg blei sittande, vel vitande om at eg meir eller mindre hadde satt på den sjølvaste “Hellige gral” for mødre, med litt øve gjennomsnittet irritasjon øvefor ein mildt småslapp ektemann i heimen..

 

Det va kun ein ting å gjør, for å få såpassa med plusspoeng før kvelden va omme, så Kånå ikkje kjente seg for mye igjen i filmen..

“Så eg gjekk alikavel ut på vaskerommet..

Henta klærnå så lå inne i tørketrommelen, tok resten så hang på tørkestativet ner og rusla tilsynelatande ubekymra inn i stuå.. Og sette meg foran stuebordet og begynte å bretta kler..

Det gjekk nåken minuttar før Kånå fekk det med seg.. Men reaksjone på min kaldt kalkulerande plan lot ikkje venta på seg..

Hu kikka på meg med ett perplekst blikk, nett som om hu såg syner..

“Altså, det blir ikkje nåke på deg ikveld altså.. Ungane har vært heilt koko idag, og eg e dødssliten.. Sa hu, ganske så kvasst men mest forvirra..

“Tjera vena meg, kan eg ikkje gjera litt husarbeid uten at du ska tro eg har ein skjult agenda, heller nå.. Svara eg, så tilforlatelig så muligt..

 

Hu snudde seg tebake mot skjermen, men eg kjente hu sendte meg nåken blikk i nakken.. Men det blei hverken varmt eller kaldt..

Stuntet hadde tydligvis gjort susen, og når filmen va slutt.. Så slukka me lysene, rydda vekk litt digg så ikkje Flokken starta lørdagsmorgen på sukkerrush og gjekk å la oss..

Eg la meg på putå og pusta letta ut, mens Kånå pussa tennå.. Nå fekk eg jaggu meg lesa meg litt opp på filmane før eg sette de på, tenkte eg for meg sjøl mens Jon Blund kom snikande inn fra oven…

 

Kånå lå og snuste litt på mobilen på sitt sedvanliga vis, og eg hadde nesten sovna..

Når Kånå med fløyelsmyk stemme spør…

“Du blei vel ikkje engstelige for at eg sko finna på nåke sånt så dei galne mødrene i filmen vel, siå du plutselig begynte å bretta klær..??

Men eg sov sjølsagt så ein stein, og høyrte ikkje ett ord av ka hu sa…

Hverken meir eller mindre… ;D

Kjerreveger, ein Flokk i storform og Syklubben..

syklubben

 

Eg hadde ein flott dag på jobb igår i strålande solskinn og beine veien.. Jaja, beine veien va gjerna å ta hardt i, for på på fredagen e det alltid Bokn så e endestasjon på rutå. Og veiene rundtomkringfallera på Bokn e ikkje akkurat snorbeine, mildt sagt.

Eg kjørte over sista broå fra Austre Bokn og øve på sjølve Bokn, ein kollega blinka kollegialt med lyså når me passerte kvarandre. Så Onkel Politi fekk fortsatt sitta fint i ro på camping stolen når eg passerte de, før ferjekaien i Arsvågen..

“Og derifra og te eg parkerte ved Coop’en i Føresvik, tråkla eg meg rundt på svingete og smale veier og leverte.

 

Eg huska når eg først starta å kjøra denna rutå, og sjåføren så hadde kjørt na før hadde klaga seg sånn øve dei her fordømte kjerreveiene rundt på Bokn. For det e ufattelig mye meir vei enn man gjerna sko trudd på Bokn..

Men, eg må jo få sei eg ikkje heilt forstod ka han meinte den gangen for 5-6 år siå.. Der eg suste rundt og syns nå veien va alt aent enn kjerreveier. For all del, det va nåken smale partier her og der, men ikkje så gale så han hadde lagt ut om..

Detta va den vinteren her for ein del år siå, kor me fekk meir snø enn me hadde hatt te sammens på fleire tiår.. Og snøen forsvant ikkje før litt ut i April..

“Det va då eg forstod ka han hadde meint, når snøen forsvant..

 

Fleire plasser kor eg og bussen gjerna hadde passert kvarandre, uten problemer og forsåvidt med god margin.. Der va det knapt plass te lastebilen min, når våren hadde gjort jobben sin og snøen hadde smelta..

Nåken steder hadde enten eg eller bussen, meir eller mindre kjørt i lausa luftå.. For på kvar sia av vegen va det 1,5 m ned te ein åker og lastebilen min snodde seg fram med hjulene på kvitstripene, på begge sider..

Tjera vena meg, sannsynligvis har vegen bare blitt breiare for kvar gang brøytebilen har rydda vegen for snø. Og te slutt har det blitt så hardpakka at det nærmast blei reinaste motorvegen der eg suste på vei te Trosnavåg..

Men bildet under her vise kossen det egentlig va..

 

20161021_131914
Her passerte eg bussen, traktorer og biler.. Fleire ganger den vinteren.. Galnaste vettu =D

 

Men nok om det, eg hadde hatt ein grei dag på jobb og suste heimover  med godt mot.. Det va helg og nå sko det jaggu meg kosast, slappast av og samla opp øveskudd te nok ein arbeidsdag på mandag..

“Og det starta forsåvidt ok sjøl om det va litt hurlumhei og full oppstandelse i heimen når eg kom heim..

Mini’en va i toppform ‘and then some.. Litlajentå hadde dandert stuegolvet med tepper, puter og ein skokk med dukker med tilbehør.. Kånå hadde gitt opp, det va heilt klart ikkje vanskelig å se, men eg forstår na eg.. Eg har tross alt opplevd detta fenomenet sjøl, mange ganger..

Når kidsa har gått amok og uansett kor mye man prøve å holda kontroll underveis, så rota dei meir enn man klare å rydda..

Då kan man gjør to ting..

Enten gå amok sjøl og vær verdens verste foreldre ei litå stund, men ivertfall oppnå eit ryddigt hus.. Eller bare “La notå gå.. ” og setta seg godt te rette i sofaen med ein varm kopp kaffi og la Flokken ta seg ut..

Få stell på huset kan man gjør når Flokken e losa te sengs, eller bare la det vær te neste morgen.. Når de igjen rota huset te det ugjenkjenneliga alikavel..

“Kånå hadde valgt kaffi koppen denna dagen..

 

Itte ei stund miksa Kånå i hopa fredagsTaco’en og me sette oss te bords.. Og detta e jo ett aent velkjent fenomen her i huset, når Flokken e i storform og middagsbordet ende opp så ei slagmark..

Men igjen, så lenge stemningen e på topp, latter og glede fylle kjøkkenveggane og det e einslags harmoni i galskapen rundt kjøkkenbordet.. Så meina både eg og Kånå at det e bedre å spela med galskapen, enn å ta kvar einaste kamp for å ha ett “Instagram-Moment” ved bordet..

Me har forsåvidt dei og me, innimellom.. Kvart skuddår ca.. 😉

 

Etter middag sko Eldstemann i selskap på Tysværtunet, i svømmehallen.. Så me fant ut at her kunne me slå ett par fluer i samme smekk, ingenting e så effektivt for ein storbarnsfamilie så når man kan gjør det.. Slå ett par fluer i ein smekk…

Eg ska gjør ett oppdrag for ein sammarbeidspartner snart, så me tok turen inn på Aksdal-Senteret itte Eldstemann va levert i svømmehallen på Tysværtunet.. For å henta ut dei produktene eg sko fremma på bloggen, nåke så innebar at Mini’en og Litlajentå gjerna måtte involerast litt..

Det gjekk sånn itte forholdene greit, meir enn det vil eg ikkje røpa heilt ennå. Men gled dåkke te nok ett herligt innlegg ein gang ut i neste uka.. Eg trur nok ikkje dåkke blir skuffa.. =D

 

Litt artigt va det at hu så jobba i butikken denna her ittemiddagen, va gift med sønnen te hu eg og mine kompisar fra barndommen gjekk i “Syklubb” te..

Jepp.. Eg har gått i “Syklubb” av alle ting.. Men me gjorde sånt i min barndom, før video, internett og ein tv fullpakka med kanaler va ein realitet.. Våras foreldre trengte vel ett pusterom i hverdagen dei og, så om det va syklubb, søndagsskole eller orgelkurs trur eg va underordna..

“Bare dei fekk oss ungar ut av huset nåken timar, så dei og fekk nåken “friminutt” for seg sjøl..

 

Eg huska dei her stundene på Kallakodt ennå eg, om ikkje så det va igår.. Så e de godt planta i hjernebarken i avdelingen for gode barndomsminner..

For itte litt brodering av blanda motiver med stive korssting va unnagjordt..

Så fikk me dei herligaste krembollene eg kan huska, spilla litt på ein sånn elektronisk dingseboms te denna sønnen hu i butikken va gift med.. Ett slags Tetris aktigt spill, minnast eg.. Og nåken ganger hvis me hadde vært ekstra flinke, fikk med spillla ett sånt fotball spill..

Ett sånt kor man styrte spelerane med stenger i kvar ende, så man skjøv fram og tebake og kunne vri i rundt for å skyta eller sentra.. Eller muligens va det ishockey spill, det e litt diffust akkurat det minnet..

“Kanskje va det begge deler…

Det e ikkje ofta man ser sånne spill rundtomkring på barnarom nå til dags…

 

Jøje meg… Nå har eg jaggu meg lirt ut av meg øve tusen ord igjen..

Og Flokken vil ha frokost.. Så litt seinare får me se om ikkje det komme litt meir..

Men… Eg vil bare bruka avslutningå her, te å takka for alle dei fantastiske herlige tebakemeldingane dåkke legge igjen på Facebook.. Det varme absolutt i ein strabasiøs hverdag med ei ilter men stort sett snill Kåna og ein Flokk i høygir..

Tusen Hjertelig takk ….

Ett sjukehus, 2 Preikestolar og ein 90 åring + Meg …

sjukehuset

 

Eg va og leverte på ett omsorgssenter igår, på kjøkken avdelingen.. Og kom i prat med 2 eldre damer så jobba der, når eg hjalp de å bæra pallen med varer inn…

Og mens praten gjekk lett så kom det ei dama i gåstol vandrande mot oss, hu sko inn ei dør lika ved så litt hjelp måtte te..

Det e litt artigt og.. Eg har ein slags egen evne te å få praten gå lett, når eg e i selskap med eldre damer. Kanskje fordi eg nærma meg ein omsorgsplass eg og, eg vett ikkje..

Egentlig har eg vel lett for å prata med folk og fe, sånn generelt..

 

Men situasjonen minna meg på ein gang i barndommen, når eg havna i selskap med 2 preikestol vandrande pasientar og ein steine galen 90 åring i rullestol..

Itte ett katastrofalt hopp øve ein hekk underveis på avisrunden min, som 15 åring.. Med påfølgande tur te poliklinisk avdeling på sjukehuset..

Mor mi sendte meg utøve med bussen for å sjekka tommelen, så hadde fått hard medfart når eg tok meg føre, itte tidenes hælglipp..

Eg e sikker på at ein halvblind småfull pingvin hadde sett meir grasiøs ut, idet begge hælane skaut fart igjen 1.5 sekund itte eg landa.. Avisene for te værs og eg satt igjen med ei dassblaut rumpa og ein tommeltott litt ut av vinkel..

 

Nå høyres det gjerna litt barmhjertighetslaust av mor mi å senda meg aleina avgårde, men i den tiå hadde eg nærmast klippekort på poliklinisk avdeling..

Fotball, håndball og andre friske fritidssysler stod for min gode kontakt med folkå der ute.. Ein kontakt det ser ut som om Han i Midten e ferd me å ta opp, itte ein brekt arm når han sko tøffa seg å klatra over ein undergang, for ett lite år siå..

Heilt sikkert ikkje siste gang han hilse på dei, vil eg tru ..

 

Men eg rusla nå rutinert inn på venteværelset og meldte meg i lukå .. Litt venting blei det sjølsagt men omsider fekk eg unnagjort rundansen med lege – venteværelse -røntgen – venteværelset – og så legen igjen…

Eg forventa litt støttebandasje og formaningar om å vær forsiktige ei stund.. Men endte opp med å gråtkvalt ringa heim for å gi beskjed, om at denna gangen blei eg dessverre innlagt..

Leddbåndfestene i tommelen hadde sannsynligvis tatt kveld..

Fortsatt tapper, men med sviktande knær blei eg losa opp i etasjane og innlosjert sammen med 3 hyggelige karar.. 2 operert for brokk og den tredje, ein øve 90 år gammal mann låg inne for ett ødelagt kne…

 

Itte at familien kom halsande inn dørene itte ei stund og avla husets nye sjukehus pasient ein visitt.. Med ei nåke småfortvila mor med verdens dårligaste samvittighet, i front..

Så blei eg liggande å småprata litt med dei nye romkameratane mine..

2 livlige karar i 30-40 årene og denna artige fyren på øve 90 år.. Itte litt presentering og “bli kjent” prat, så seie dei to “yngste” at “eldstekaren” måtte fortella kossen han hadde havna her oppe..

 

Lite sko eg vita om at dei her dagane på sjukehuset, sko bli dei mest begivenhetsrike dagane eg hadde hatt på lenge.. For det va ikkje måte på kor mye latter og glede denna trio’en sko bre om seg, den tiden me tilbringte sammen…

Og Eldstekaren sko sjølsagt fortella hendelsesforløpet så hadde sendt han lukst på sjukehuset, dei 2 andre hadde jo høyrt det før. Men sette seg forventningsfullt opp i sengå, det va heilt klart at nåke spennande nå kom te å bli fortalt..

 

Han hadde stått og venta på grønt lys ved ein fotgjengar overgang i Karmsundgt., lika ved de Tusen Hjem ein mørk og stormfull kveld.. Det va lett regn så meir eller mindre kom ned sidelengs..

Lyset blei grønt og han begynte å gå over fotgjengarfeltet, litt lengre borti gatå komme det ei dama i ein bil.. Hu hadde ikkje sett denna gamle karen så gjekk over, og endte opp med å kjøra rett på han..

Han flagra opp i luftå å landa på panseret te denna uheldiga damå..

“Men det va greit det, eg lå godt oppå panseret der eg.. Sa han med ett glitrande blikk på meg…

“Men trur du ikkje at det der neket blei så forskrekka at hu tråkka bremså rett te bånns da.. Så eg rauk rett av panseret og knuste kneet når eg traff asfalten.. Avslutta han med glimt i auga…

Det gjekk nåken millisekund før dei 2 yngste braut ut i krampelatter.. Dei elska når han her moroklumpen på 90 år fortalte denna her historiå..

Omsider gjekk poenget opp for meg og itte at forskrekkelsen hadde lagt seg, og latteren kom snikande oppøve fra magaregionen hos meg og…

Tjera vena meg… Snakka om uflaks i flaksen..

 

Sånn fortsatte egentlig heila oppholdet.. Hadde foreldrene mine visst om alle dei saftige skrønene eg fekk høyra, dei her dagane.. Hadde de garantert fått flytta meg inn på ett anna rom på flekken..

F.eks den eine morgenen, så leste de horoskopet te han på 90, og ikkje avis horoskopet for og sei det sånn.. Men horoskopet i fra nåken blader de hadde gjemt nederst i nattbordskuffå..

“Når du komme heim ikveld, så komme du te å bli overfalt av 9 nakne damer. 9 damer så e så vakre at du får vondt i augene når du ser på de… Leste han eine av dei yngste, te eldstekaren på rommet..

Han spratt opp i sengå så om nåken hadde stukket han i rumpå med ein nål.. Strekte seg øve nattbordet sitt og drog frenetisk i snorå, så va kobla te den raude knappen…

 

Det gjekk 10 sekund og 4 heseblesande sjukepleiare kom springande inn på rommet, i ein heidundrande fart..

“Ka e det så skjer.. Kauka hu så va i ledelsen… Sikkert engstelige for at gamlefar holdt på å stryka med…

“EG ska heim i ein helsikkens fart.. Brølte han på 90.. Mens han flira fra øyra te øyra, og blinka med det eina auga te meg…

Dei 2 på andra sidå lå og vrei seg i krampetrekningar, mest av latter men og litt av smerte itte operasjonen, igjen pga av latterkrampå..

Sjukepleiarane trampa småsinte men litt lattermilde ut igjen itte de hadde fått forklart situasjonen
, mens de formante om at den snorå snart måtte få vara i fred.. Det va tydligvis ikkje første gang de hadde gjort nåke lignanade..

 

Morgenen ittepå, kom ei strenge sjukepleiardama inn og tok seg av morgenstellet. Ei sånn “Tyroler Helga” med flettene knytta rundt hovudet, ein barm større enn holmenkollen og ett blikk så sikkert hadde fått Nils Arne Eggen te holda kjeft..

Hu jobba effektivt og det hang ein eim av respektinngytande stemning i luftå.

Til og med han på 90 satt roligt i sengå si og leste i aviså, mens dei 2 på andra siå fekk stellet sitt.. Detta va heilt klart ei så hadde satt deia karane skikkelig på plass tidligare, for eg hadde ivertfall ikkje vært vitne te ein såpassa stille stund, under morgenstellet..

 

Hu gjorde seg ferdig og gjekk med myndige skritt inn på badet, før hu strente rett ut igjen baklengs.. Snurra i rundt så ein kunstløpar og sette snuten rett imot meg..

“Du har ikkje lov te å røyka her, og ivertfall ikkje på badet… Sa hu strengt te meg..

Eg holdt jo på å pissa i bukså.. Hu visste jo ikke at det va 10 år te, før eg sko begynna å røyka.. Men eg fekk nå stottra fram ett svar om at eg ikkje røykte eg..

“Tullprat, kan skjønna det e du.. Dei andre kan jo ikkje komma seg ut av sengene uten hjelp.. Skjenna hu videre på meg..

“Jammen eg røyke jo ikkje eg… Svara eg videre, nå nesten med gråten i halsen…

Hadde dåkke sett hu her “Helga”, så hadde dåkke forstått.. Nærmare ein kvinnelig Hulk’en uten grønnfargen, trur eg ikkje man kunne komma…

“NEI, nå e det nok… Seie plutselig han på 90..

“Det va meg… Fortsatte han…

Før han på mesterlig vis svinga seg ut av sengå, og opp i rullestolen og drog opp ein pakke tobakk fra ei sidelomma.. Sjøl om han va syndaren og gjerna helst ikkje ville bli avslørt, syns han det blei heilt for gale at eg sko få skyldå. Han hadde lurt seg ut av sengå om nattå, og kosa seg med ein rullings på dass…

“Helga” sto bare å måpte av forbauselse, både av at hu blei motsnakka og han på 90 sin grasiøse øvegang fra seng te rullestol.. Hu slapp ut ett lite “øhh” før hu snudde på flekken og marsjerte ut av rommet..

 

Luftå blei umiddelbart lettare og lavtrykket forsvant raskt.. Dei to på andra siå nappa te seg “preikestolane” sine, og itte mye om og men klarte jaggu dei og å komma seg opp på beinå.. Klarte han på 90 så sko jaggu meg dei og, sa de..

Før de strente ut i gangen for å ta trimmen sin.. Han på 90 hengte seg på med rullestolen, eller Limousinen sin så han kalte den..

“Ska me kappkjøra te heisen og tebake? .. Høyrte eg han erta dei 2 andre.. Før de forsvant utenfor rekkevidde..

Igjen satt eg aleina og va egentlig litt lei meg, eg sko nemligt heim den dagen .. For all del, eg gleda meg masse te det huska eg.. Men gud hjølpe meg, kor morosamt detta sjukehusbesøket hadde vore…

Hadde eg visst kim de va, sko eg jaggu meg ha takka de… For at fekk ein 15 år gammal litt småredd gut, så låg aleina på sjukehuset.. Te å slappa sånn av og egentlig ha det kjekkare enn eg hadde hatt det på lenge..

 

Eg komme aldri te å gløyme den dagen når eg sko opererast, og fekk nåken “småsterke” piller før de trilla meg ner.. Og dei her 3 galningane fortalte vitsar te den store gullmedaljen, og eg lo så eg fekk vondt i magen..

Eg hadde jo fått nåke så virka lika godt så ein sekspakning tatt på styrten, ein sein lørdagskveld…

Men hjølpe meg så kjekt me hadde det…

 

Det e løye å tenka tebake på detta, når det nå e så lenge siå.. Alikavel huska eg det så om det va igår..

Men det blei nå ein “liten” historie idag og..

Ein av dei lengste eg har skrevet trur eg… Men syns nå det va såpassa morosamt, at eg kunne dela det..

Sjøl om det va ein liten uskreven regel, der oppe i 5 etasje, på rommet våras.. At det så skjedde der oppe, det blei der oppe..

Men nå e det vel så lenge siå, at det må nå vara forelda…

Trur eg….

=D

Eg, Kånå og SuperTirsdagen …

supertirsdag

 

Dagen idag starta egentlig strålande.. Stod opp når klokkå ringte, for fjerde gang. Duppa hovudet unna vasken, pussa tennene og spraya litt godlukt unna armane..

“Fekk arbeidsklernå på meg og lista meg inn på kjøkken..

Kaffimaskinen starta på førsta forsøk og koppen blei fyllt opp, før eg ramla ut dørå og gjekk mot lastebilen. Det va relativt kjøligt idag morgens, så varmen blei justert på full guff..

 

Når eg rygga inn i sluså mi og gjekk inn på terminalen, hadde de rigga seg te med vaffelrøra, jern og nåke godt å ha på.. Så det va bare å gi gass og få lasta bilen, ittepå va vaffel kos, tullprat og kaffi..

Dagen på jobb va ikkje akkurat stressen idag, men lange avstander og strålande norske kjerreveger med stor lastebil tar tid..

Og når eg endelig hadde kommen meg avgårde, kom første telefonen fra Kånå..

 

Hu hadde handla nåken høstsko te dei 2 eldste, og når Han i Midten sko prøva de idag morgens..

“Då blei det mildt sagt rabalder…

Han hadde stått opp på feil sia av sengå, og syns absolutt ingenting om dei her skonå.. De va alt for store og han kunne ikkje gå i sånne sko..

Før Kånå fekk sukk for seg så sko han på sitt eget vis, demonstrera detta for morå og tok ett sjumilsteg..

Problemet va at skonå fortsatt va knytta sammen, så han slo jo kollbøtta og havna med ryggen rett i skjenken så står i gangen.. Tjera vena meg..

Sikringen gjekk for Han i Midten, Kånå prøvde å trøsta og resten av Flokken stod lamslått og observerte…

 

Eg visste ikkje om eg sko le eller grina, der eg satt i lastebilen og høyrte på Kånå så fortalte..

Eg kan mildt sagt sjå det føre meg, når Han i Midten tar av for å demonstrera at dei her skonå ikkje e gåande på.. Før saltoen e ett faktum..

Uffameg… Stakkars gut..

Men det hadde nå godt bra, itte forholdet.. Og Kånå hadde fått skonå på han og sendt han avgårde på sparkesykkelen…

Eg å Kånå småkonverserte litt videre, altså hu snakka og eg høyrte itte.. Før hu måtte legga på fordi hu sko kjøra te byen og gjør nåken ærend..

Ein halv time seinare kom neste telefon fra Kånå.. Han i Midten hadde glemt badetøyet, eller Kånå hadde glemt å senda det med ham..

Alt itte kossen man ser det.. Men Læraren te Han i Midten sendte ivertfall beskjed og Kånå ringte meg…

“Åhh.. Forbaska greier altså.. Leander har glemt badetøyet og eg e i byen nå.. Sa hu nåke småfortvila..

Så blei det stille… Akkurat så eg liksom sko gi na ett perfekt svar, så ville løysa heile floken.. Men eg va jo lika mye i byen eg, akkurat så hu..

Så eg holdt meir eller mindre kjeft, muligens så mumla eg nåke.. Men ikkje så høgt at hu høyrte det.. Te slutt så blei hu enige med seg sjøl, eg hadde ivertfall ikkje sagt nåke feil for ein gangs skyld..

Eg trur ikkje hu hadde løyst problemet, men ivertfall funnet ut det ikkje va meir eg kunne gjør med den saken..

Så hu la på.. Igjen..

 

40 minutt seinare ringte hu igjen men eg rakk ikkje å svara, og når eg ringte opp igjen trykka hu meg av..

Gudhjølpe meg, tenkte eg for meg sjøl.. Detta lova ikkje godt..

Det har vært ett par sånne tilfeller før, når eg ikkje har klart å holda kjeft.. Og sagt nåke eg definitivt ikkje sko ha sagt og vekka Kånå sin bunnløse vrede..

Og når eg fortvila har prøvd å ringa opp igjen for å bedriva skadebegrensning, har eg fått samme behandling.. Direkte avvist med ett lite trykk.. Piip Piiip Piiip..

Omtrent så ett ubegrunna rødt kort i fotball, bare fordi dommaren ikkje likte trynet på deg..

 

Men 5-6 minutt ittepå ringte hu opp igjen, ganske så fornøyd..

Svømmetimen va ikkje før siste timen, så hu hadde funnet ut at hu rakk heim å henta svømmetøyet og levera det på skolen før katastrofen hadde blitt ett faktum..

Me priste oss lykkelige både eg og Kånå.. Ein Han i Midten lynforbanna fordi han ikkje hadde fått vært med på siste svømmetimen for denna gang.. Det kunne blitt stygt..

Eg tør nesten ikkje tenka på kossen det hadde blitt, på toppen av sko fadesen i dag morgens.. Me avslutta samtalen igjen, lykkeligt vitande om at ei “atombomba” hadde blitt uskadeliggjort..

 

Resten av arbeidsdagen blei unnagjort og eg suste heimover igjen..

Kånå ringte nok ein gang, sykkelen te Eldstemann måtte hentast på skulen.. Han hadde ringt te Kånå og krevd “Taxi” heim, det va nåken dråpar i luftå..

Herreguud, ka hu skjemme de ut av og te altså… Når eg va liten måtte me gå te bussen i all slags vær, ein gang blei me kjørt opp te bussen..

Men då va det riktignok full storm og tidenes tordnevær.. Trur ikkje me hadde strøm meir enn 5 minutt sammenhengande på skulen.. Det va omtrent så å vær på disco..

Te slutt skrudde læraren lyset av, tente ett stearinlys og leste i ei bok for oss… Mio min Mio… Eg huska det så det va igår, ennå… Ett skikkelig “brent inn i hjernebarken” minne…

 

Eg plukka sykkelen opp, men ga beskjed at detta va siste gang når eg kom heim.. Nok fekk vara nok..

Heima va det forresten ett hurlumhei uten like… Eldstemann va sur på Han i Midten fordi han spilte på den gamle mobilen hans..

Litlajentå i full fyr fordi hu sko på barnadans, Mini’en oppglødd så ein vaskebjørn i godteributikken og Kånå føyk rundt så ei forvirra gammal dement kjerring …

Hu fant ingenting og alt..

Eg skifta te sivilklær, tok ein kattavask og plukka med meg Han i Midten og Mini’en for å kjøra på karate trening i byen..

Friminuttet mitt…

 

Det va derfor Mini’en va oppglødd, han hadde sett Han i Midten skifta te karate klærnå.. Og klikka i vinkel, forsåvidt i positiv forstand..

“Ed sta vær me pappa…Leka lekerommet.. Jaaaa… Hadde han kauka i stuå te Kånå, før eg kom heim..

Og 5 minutt itte me kjørte, sov han som ein stein i setet sitt. Det e viktigt å vær utkvilt når man ska ta seg ut, sa sikkert ein klok mann ein gang..

Eg fikk kaffien min, Mini’en ein is og juice… Han i Midten trente så me høyrte det langt ut i cafeen..

“Tssaaa.. Brølte trenaren… Kiiiiaa.. Svarte dei små..

Herligt… Tenkte eg… Dra den siste biten av energi ut av Han i Midten nå, så det blir ein noenlunde rolige kveld..

 

Og jaggu meg slo det te… Litlajentå og Mini’en slokna før hovudet traff putå.. Han i Midten og Eldstemann tok seg kvar sitt bad, før me koste oss med ein film med dei 2 eldste..

Og nok ein “supertirsdag” går mot slutten her i heimen…

Eg har inntatt hvileposisjon på sofaen, Kånå har funnet headsettet og ser sikkert på “Unge Mødre” ellår “Sinnasnekkern” på laptopen sin…

 

Kanskje om eg sko prøvd 2 Paracet og ett glass vann trikset ikveld, mon tro?? ….

=D

Selskapet, Kånå og Han i Midten…

helga

 

Me har vært i selskap hos Svigerfar i går, ett selskap som eg syntes gikk aldeles strålende.. Gode kaker, kaffi i koppen og lett konversering ved bordet..

Ein meir eller mindre fantastisk kveld..

Men, ofta så får ikkje eg med meg alt som skjer rundt meg, av ein eller annen merkelige grunn.

Sannsynligvis fordi eg e mann, det seie stort sett Kånå ivertfall..

 

For litt ut i selskapet kom Kånå noe fortvila og gir beskjed om at nå fekk eg ta meg ein prat med Han i Midten..

Han hadde visst vært litt i øvekant “røff i kantene” med Mini’en..

Noe som også Mini’en bekrefta der han kom diltanede bak Kånå og klaga seg ..

“Pappa… Jeander e sinte på meg.. Jamret han, mens han satte 2 triste dådyr auger i meg ..

Det e noe han har begynt med i det sista, det å opptre som ett offer.. For det ikkje alltid han e det.. Ett offer.. Egentlig svært sjelden..

Mange ganger e han den skyldige, men har etter å heilt sikkert observert sine eldre søsken.. Lært seg at offerrollen kan vær høyst effektiv..

Men det va lite tvil om skyld denna gangen.. Me har blitt erfarne i å lesa dei små, me foreldre og..

 

Så eg rusla ned i kjellerstuå og tok meg ein prat med syndaren, så satt nå så fint i sofaen.. For all del, han erkjente sine synder og sa nå unnskyld til Mini’en, om enn noe motvillig..

“Og eg trodde saken var biff..

At resten av selskapet hadde forløpt seg i flott harmoni og med ein flokk i sin beste oppførsel..

 

Heilt til Kånå ga meg beskjed at eg kunne bare ta med meg dei 2 eldste å kjøra heim.. Nå..

Dei 2 minste skulle sova hos svigers til dagen etterpå, for Kånå skulle i ett møte på mandag. Kånå va bestemt i beskjeden og eg har lært meg at då gjør man det man får beskjed om..

Så eg tok dei eldste med meg. Kånå skulle legga dei små før svigerfar kjørte hu heim..

 

Så, etter ett i mine auger vellykka selskap suste me avgårde heimover, med ett par digresjonar innom noen Pokestop..

Me parkerte heima i gården og guttane føyk fornøyd inn dørene, etter at påfyll av Pokemon baller, overtakelse av Pokegym’s og litt Pokemon jakt va unnagjort..

Når leggetidå banka på dørå, så gikk de fint til sengs, uten dei heilt store protestane. Og eg planta meg sjøl i sofaen, rimelig fornøyd med kveldens strabaser..

 

Og der satt eg i lykkelige omstendigheter å myste litt på Netflix, når Kånå kom tordnande inn dørene..

“Herreguuuud.. For nåken ungar altså.. Va nærmast det førsta hu sa, etter å dumpa ned i sofaen..

“Uffda… Var de vanskelige å legga kanskje.. Spurte eg..

Så trudde det var dei 2 minste me snakka om.. Men der tok eg feil..

 

For eg hadde visst ikkje fått med meg noenting i selskapet. Der Han i Midten hadde holdt haraball under kakespisingå.

Han hadde tilbringt halve høstferien på ferie hos Farmor og Bessen og kom heim på fredagen med dei beste skussmål i bagasjen..

For han e ekspert på å nyta livet når han har muligheten til det, men som oftast etter noen dager i rolige omgivelsar.

Så må han få utløp for sin uoppbrukte energi når han komme heim.

Noe så me alle fikk kjenna litt på i løpet av lørdagen i heimen, mildt sagt.. Det var noe bedre på søndag, så eg trudde han hadde gått meir eller mindre tom, når me kjørte utover..

“Det hadde han tydligvis ikkje..

 

Han hadde vært heilt propell i heila selskapet, og både Kånå og Svigermor hadde måttet tatt han føre seg, fleire ganger..

Under kakespisingå hadde manerene vært alt anna enn så som me har opplært de til å gjør heima..

Tantebarnet til Kånå hadde hatt sin fulle hyra med å holda noenlunde kontroll på ham ved bordet, men Han i Midten på sukkerrush e ikkje akkurat småtteri å hanskast med..

Mini’en hadde som sagt fått gjennomgå, og ett par andre episodar hadde det visstnok og vært..

Alt detta uten at eg hadde fått ein einaste episode med meg.. Foruten hendelsen med Mini’en da..

 

Ein Mini så ikkje var fornøyd med overnattings planene til foreldrene, og gjekk å gnålte om at han skulle absolutt ikkje sova hos Mormor..

Han skulle sova heima med pappa, basta bom..

Men til slutt måtte han gi opp for trøtthetens overmakt og slokna så ein stein på Mormor sitt rom..

 

Litlajentå var superklar for ett lite feriebesøk, sjøl om hu tidligare har blånekta på alt så hadde med overnatting hos andre..

Så har hu nå snudd tvert om og funnet ut at detta absolutt ikkje e nåke uting..

Noe Kånå ikkje akkurat e misfornøyd med, ein dag uten ei Litlajenta halsande i hælane va meir eller mindre etterlengta..

 

Men, eg satt altså der i sofaen og fikk meir eller mindre ett langt foredrag om alle eskepadene, til Han i Midten i selskapet..

Kånå hadde mye på hjarta og Luke Cage på Netflix stod fortsatt på pause, mens Kånå la ut i det vida og det breia om fjotten, selskapet og diverse andre “viktige” ting ..

Noe meir fullpakka superhelt action så det ut som eg kunne se langt etter, denna kvelden..

 

Litt action hadde det og vært itte eg kjørte heim, for Svigerfar hadde endt opp med is på foten.

Han skulle bare bære ned ett bord, men sannsynligvis sklidd på ett trinn i trappå og endt opp med det tunga trebordet midt på foten..

Typiskt vettu, han e alltid på pletten med å gi meg gode råd om både det eina og det andra..

Heilt sikkert om eg skulle bært ned ett bord og, han e jo tross alt pensjonert Hms konsulent..

Men det e vel med ham som med andre yrkesgrupper, det e stort sett heima det ikkje alltid e på stell..

 

Plutseligt va det stille.. Eg kikka bort på Kånå men munnen hennes bevegde seg ikkje, så eg hadde ikkje skrudd “lyden” av..

“Eg huska ikkje heilt det sista hu sa, men eg holdt klokeligt kjeft.

Om eg hadde hatt ett “hjernen er alene” øyeblikk, trengte eg ikkje utfordra skjebnen å spør om hva hu sa… Det ville tidsnok visa seg om eg hadde gått på ein smell..

Eg venta ett par minuttar til før eg med musestille bevegelser, plukka opp fjernkontrollen og trykka på play..

Kånå satt dypt konsentrert med ansiktet planta i mobilen sin.. Hu hadde tydligvis gjort seg ferdig med tiraden av nyttig og unyttig informasjon..

 

Luke Cage var på ferde igjen på skjermen og eg fikk med meg ein heil episode før Jon Blund meldte sin ankomst.

Det var søndags kveld..

Nok ei helg var overlevd i ein massebarns familie sin hverdags galskap. Og det var igjen snart mandag..

Og jobb.. Fritid..

Nåken timar hvor Fatter’n får samla litt krefter, før det e heim til full fyr i heimen igjen..

Til ei ilter, men snill Kåna, ein Flokk i høygir og nye hverdags utfordringar på løpende bånd…

????????

 

Egil Houeland, Topp 40 og Minner fra ei Fordums Tid…

egilhoueland2

 

Så va helgå ringt inn, igjen.. Klokkå e 09.24 når eg begynte å skriva detta innlegget, Flokken e oppe på loftet å leka..

Eg har parkert i sofaeen den siste halvtimen, og det gjekk nettopp opp for meg at eg satt der aleina å kikka på Spacedogs 2, den nye favorittfilmen i heimen..

Me har sikkert sett an 6-7 ganger denna ukå, eller ivertfall brøkdeler av an..

 

For det e sånn det e med oss foreldre trur eg, me ser aldri heile barnafilmer. Når Kånå hadde kjøpt den der “Hjem” filmen, med “Bøffene” så overtok jorden..

Trur eg det gjekk ett par månader før eg fekk med meg kossen an slutta..

For det e alltids ett eller aent så må gjerast, henta saft te Mini’en, mekla mellom to kranglefanter, laga frokost og all slags andre hverdagslige gjøremål..

 

Så eg fant fram radioen og sette den på, mens eg laga meg ein kopp kaffi, idag .. “Don’t Give Up” med Peter Gabriel og Kate Bush smaug seg fløyelsmykt rundt i kjøkkenet..

“Og eg fekk minner fra ein fordums tid på netthinnå

Kanskje fra når man satt klistra foran radioen, i barndommen og sko høyra på Topp 40.. Eller andre stunder..

 

Kassetten låg klar i kassettholdaren, “Play” og “Rec” va trykka ner, og alt man nå måtte gjør va å slippa “Pause” når ein sang man ville ta opp dukka opp ..

Egil Houeland starta showet og man satt superspent å lurte på om den sangen man hadde høyrt tidligare i ukå, va kommen inn på listå.. Så man endelig kunne få ta an opp..

 

Man tok gjerna kassetten ut i ein sang man absolutt ikkje ville ha, for å sjekka at alt va klar. Man hadde skrudd Scotch kassetten dei obligatoriske 3-4 rundane fram, så man ikkje mista litt av sangen…

“Det va nemlig alltid blank tape dei første sekundane på ein kassett..

“Say you, say me” med Lionel Richie trilla seg ut av høytalerane og inn i hovudet .. Hadde den fra før så “pause” knappen va fortsatt i stand by posisjon..

Den hadde jo vært på listå i lange tider, og lå nå faretruande nær å detta ut..

 

Det va som oftast i første del av listå dei sangane man nettopp hadde blitt kjent med lå..

Nykommerane.. For man hadde ikkje peiling på kossen listå så ut den gangen, på forhånd ..

“Internett va endå ett tiår unna, midt på 80′ tallet…

Man hadde fortsatt ett lite fnugg av spenning i seg, når man satt og lurte på om sangen man venta på, hadde kommen seg inn på listå..

“Papa don’t preach” sette igang, pause knappen røyk og første sang va i boks .. Madonna va allerede stor og denna va fengande..

 

Houeland så va i sin spede oppstart som radiovert hadde gått varm, og øste ut med sin kunnskap om musikk mellom sangane..

Mannen va og e jo ett vandrande leksikon innen musikk historie, og man fekk ofta lange fortellingar om artister, sanger og lignande..

Stort sett gjekk det greit og man satt igjen med endå litt meir kunnskap i hjernebarken, når Topp 40 va over..

“Men herreguuud…Nåken ganger kunne han irritera på seg ein stein..

 

F.eks. når James Brown og “Living in America” endelig kom.. Man satt med peikefingen på pauseknappen og venta på at Houeland sko bli ferdig med introduksjonen..

Endelig blei det stille, og kun sangen rocka fra radioen.. Pauseknappen blei deaktivert og opptaket va igang..

Men sjølsagt så bryte Houeland inn, 10 sekund seinare..

“Og denna sangen e filmmusikk fra den nye Rocky filmen, så nå går på Edda kino… Kos dåkke folkens..

Tjera vena meg…

Opptaket va ødelagt og man trykka irritert på stopp, spolte kassetten tebake og gjorde den igjen klar for neste sang.

Man ville jo ikkje ha snakking på MixTapen…

 

Ellår når endelig sangen man har venta på komme, “My Hometown” med Bruce Springsteen.. Og Houeland har fortalt ein lang forhistorie om Springsteen… Altfor lang..

For ikkje meir enn 2 minutt ut i sangen, så bryte Houeland inn igjen..

“Og det va alt me rakk av Springsteen.. Nå Rolf Helge Tveit med nyhetene… Så fortsette me med dei 20 siste på listå ittepå..

Helsikke og … Man kunne kaldkvelt karen vettu…

Det va ikkje få ganger man hadde denna opplevelsen, ofta kunne det gå 2-3 lørdager før man fekk det opptaket man ville ha..

 

Også hadde man dei gangene når man ikkje hadde ny kassett, og måtte ta valgets kvaler med hvilken tidligare MixTape man sko ta over…

Den gamlaste hadde som oftast blitt brukt opp te fleire ganger, så kvaliteten kunne bli så som så.. “Rock Me Amadeus” med Falco skar igjennom alle nye opptak så ein kniv i sumarvarmt smør…

Dei nyaste va fortsatt høyaktuelle og kunne sjølsagt ikkje bli tatt over.. Løysningen blei ofta ein liten tur inn på søster mi sitt rom, hvis hu ikkje va heima..

 

Og man knabba ein av hu.. Hu hadde forsåvidt blitt smartare itte fleire raid fra sin kjære bror, og som oftast knekt av den biten på kassetten, så man ikkje kunne ta opp på ny…

Men litt teip fiksa den biten.. Også hadde man gjerna nåken klistremerker te overs, så man kunne klistra over søster mi si skrift…

Blei ramaskrik når eg tok over ein heile Wham kassett hu hadde kopiert av ei venninna ein gang… Gjorde ikkje det fleire ganger itte den tabben, kan du sei…

 

Så kom man inn på topp 10, kor dei fleste godsangane va.. Og kassetten fekk skikkelig kjørt seg..

“Den eina perlå itte den andra blei tatt opp..

“Take my breath away” med Berlin “True Colors” og Cyndi Lauper... “Livin on a Prayer” med Bon Jovi“The final Countdown” og Europe...  Starship med “We built this city” 

Eg minnast ein sang eg fekk tatt opp i all sin prakt ved førsta forsøk.. “Don’t Give Up”  med Peter Gabriel og Kate Bush.. Til og med Houeland meinte den sangen måtte spelast uten avbrudd…

Sangen så fikk meg igang med detta innlegget..

 

Det e jaggu meg løye ka musikk kan gjør med oss, ka det betyr for oss og ka minner man får fram fra musikk.

Heldigvis e det ikkje så at musikk forsvinne…

Den kan man alltids finna fram igjen fra glemselens mørke huler.. Og sammen med musikken, komme som oftast all slags merkelige minner…

Ein ferietur… Det førsta kysset.. Eller rett og slett bare ein traurig stund i barndommen… Kor Peter Gabriel og Kate Bush motiverte ei trist sjel te å ikkje gi opp…

Det va jo fleire fisk i sjøen, liksom…

 

;D