Fattern Betraktninger fra livet til Fatter'n med fire spinnville barn, en Hamster og to Rompetroll i heimen … En arena for humor, finurlige skråblikk og elleville episoder av heseblesende kaliber …

Det e langfredag idag, og det i aller høyeste grad..!

Mini’en kom hoppande inn te oss i 6 tiå, fant paddå og satt og kikka på den.. Ikkje så lenge ittepå kom Litlajentå og morgenen va komplett.. Nett så den alltid e, enten det e påske eller bare ei vanlig helg.. Det e forsåvidt bedre nå, enn når de va mindre.. Spesielt Mini’en, for han va jo vaksinert mot å ligga i ro, når han va mindre..

Han kom inn, låg gjerna å kosa i 5-7 minutt før han spant rundt i sengå som ei fjellgeit på leit itte mat..

Litlajentå har alltid vært nåke bedre, hu har sovehjarta te Kånå.. Dei to kunne sikkert sove te langt på dag om de hadde fått muligheten.. Men det passa me jo godt på at de ikkje fikk, me andre.. Får væra måte på kor lenge man sove i ein heim full av ungar, så stort sett laga me frokost klokkå 09:00..

Også har me Cowboy frokost i halv sju tiå, me andre.. Chips, melk og kaffi..

 

Jaja, sjøl om man må tidligt på an med kidsa i heimen, så får man bare gjera det besta ut av det.. Man kan jo prøva å sloss imot, bæra de inn i seng igjen eller be de vær stille om de e inne på vårt rom.. Men av erfaring så e det besta bare å gjør som ingenting, meir eller mindre lata som om du ikkje har lagt merke te de..

Der de gjerna prøve ut nåken c-momenter i turn, eller lignande..

Det e ikkje lett, men då e de som oftast stille ivertfall, der de trur me sove og gjør alt de kan for å ikkje vekka oss.. Samtidigt som de også gjør det motsatta, på ein måte.. Det e nesten som om man ikkje heilt klare å holda latteren inne, når de kviskra og tiska te kvarandre, for å vær stille.. Mens de hoppa som to ville kenguruer i full galopp øve ødemarkå, i sengå vår..

 

Men, som eg sa.. Det har blitt bedre med årens løp.. Nå kan de faktisk sitta fint i ro og mak, så lenge man har ein fullt opplada Ipad liggande klar på nattbordet.. Så får det heller vær så pedagogisk ukorrekt som det kan bli.. Så lenge me får bittelitt ekstra slumretid, før man må jumpa ut av loppekasså og må underholda Flokken..

Problemet komme ofta når det blir uenighet om ka de ska se på..

Då kan man fort bli vekka ut av søvnens herlige slumretilstand, på ett grusomt vis.. Der man gjerna enda opp med ein knallhard I-pad i skallen, fordi de har hatt drakamp om den.. Men så slapp den eine, og den så fortsatt holdt i den, skyte den rett i pannebrasken som ein katapult.. Og Fatter’n bråvåkna med eit brak, og ende opp med ein Donald kul større enn ett påskeegg..

Eller at de bare enda i ein hardbarka verbal slosskamp, og all kviskring og tisking forsvinne som dugg i plettfritt solskinn.. Og man skvette te himmels av ett helsikkens spetakkel, verre enn ein grisafarm rett før foringstid..

 

Ja, det e herligt med ungar.. Man føle virkelig at man leve, med ein litt øve gjennomsnittet Flokk i heimen.. Som igår, når Han i Midten hadde vært på liggebesøk hos naboen, og komme heim høg så ein jumbojet på tokt i 40 000 fot.. Uansett kor mye man prøve å snakka te fjotten, så går det rett gjennom.. Heldigvis tok Kånå med seg dei 2 minste litt utpå morgenkvisten, så Han i Midten ikkje hadde nåken å la detta gå utover..

Meg og far min nytta det ikkje å fyra opp..

Men Mini’en og Litlajentå e lett bytte for ein øvetrøtt 9 åring, med beina ein halv meter øve bakken.. Då e han i sitt ess, der han går fra den eine rampastreken itte den andre.. Mens han totalt gir blaffen i all irettesettelse.. Det besta då e forsåvidt å isolera han litt, fra resten av Flokken.. Og avleda han inn på ett eller anna som fenge hans interesse..

For å sei det mildt, sammen e den “trioen” dynamitt.. Men kvar for seg, e de som nåken gull..

 

Det e jo sinnsykt gøy å klaga sine hoser grønne om kor utslitt man e av dei, innimellom.. Så reise de på ferie te Svigers eller mine foreldre, og komme heim med de aller beste skussmål.. Jaja, ferie og ferie, avlastning vil eg kalla det.. Itte sånne flotte tebakemeldingar, får man ofta ett håp..

Ett håp om at nå.. Nå har de endelig lagt denna trangen te å laga intern strid, te sides.. Og endelig kan fungera sammen i fullkommen harmoni..

Så… Omtrent 2-3 minutt itte våre skaperar har forlatt åstedet, itte å levert ifra seg “gullungane”, så eksplodere Flokken i ein heidundrande kakafoni av innestengt og uforløst trang te å krangla.. Og man som foreldre bare må innsjå at nei, her har absolutt ingenting endra seg.. Mens våre foreldre kjøre heim i god tro, og ikkje heilt forstår ka me klaga oss sånn itte..

 

Men.. Han i Midten landa te slutt igår, sjøl om flystripå såg ut så ei slagmark itte buklandingen.. Kånå hadde sin fulle hyre med bading, kveldsmat og legging, mens eg rydda itte meg og far min.. Og kvelden blei avslutta med kvar vår iskalde “mannabrus”, ein ny episode av Prison Break mens eg mekka i hop ett innlegg igår kveld og..

Det va på tide å komma seg igang med litt blogging igjen, itte nåken dagar med fravær.. Forsåvidt av gyldige grunnar, sett fra mi sida..

Og nå, har eg faktiskt fått meg ett par koppar kaffi mens eg har skrevet ett nytt.. Flokken har meir eller mindre holdt fred med kvarandre, og igjen så begynne man å få ett lite håp.. Ett håp om at idag så ska alt gli te oss foreldres fordel, Flokken ska oppføra seg og man får ein fredelig og fin Langfredag..

Man må alltid ha ett håp..

=D

 

Eg tulla litt på jobb tidlig denna ukå, når kundene på rutå mi lurte på om eg ikkje hadde tatt påskeferie ennå.. Jaja, siå eg va å leverte hos de kunne de forsåvidt sjå sjøl, at eg ikkje hadde tatt ferie.. Eg svara jo at eg egentlig va inne i mine siste feriedagar før påske istedet, for eg va fullt klar øve ka så lå å venta i horisonten..

Og ikkje minst, e eg usikker på om 5-6 dagar heima med Kånå og Flokken, kan karaktiserast som”ferie” ..

For og vær heilt ærlig, så va det alt anna enn nåken rolige feriedagar så lå å venta på meg i påsken.. Bloggen har inngått ein ny samarbeids avtale, og me har blitt sponsa av ein spennande bedrift.. Så litt seinare i påsken komme det nok ein full “reportasje” om akkurat detta.. For produktet eg ska fronta her på bloggen, kom te byen i forrige uka og måtte hentast før påske..

Ei fantastisk strålande timing i forhold te at Kånå går og hinka på krykker.. Rett og slett..

 

Så forrige uka, helgå som gjekk og forsåvidt denna ukå, så har eg sprunget i mellom jobb, ta meg av kidsa og Kånå, for så å jobba te langt på kveld med detta produktet.. Og nå idag, itte ein strabasiøs dag sammen med Far min, så har me ferdigstilt greiå.. Så gled dåkke folkens, te ett heidundrande samarbeids innlegg litt seinare i påsken..

Sluttresultatet blei kanon bra, og Kånå e mildt sagt fornøyd..

Og eg e totalt utslitt, mentalt utlada og nåke småpjuskete, itte dei her 2 ukenes utskeielser.. Derfor har det dessverre blitt smått med innlegg, den her perioden.. Eg må nesten trekka ein liten sammenligning med Far min, og når han nekta å stoppa bilen på ein ferietur, fordi eg måtte tissa..

Han va kommen i siget, og ville ikkje ødelegga drivet på doningen vår..

 

Eg komme sjøl fra ein stor familie med mange søsken, 5 søsken va me for å vær heilt presis.. Derfor hadde Far min gått te anskaffelse av ein Peugeot 505 – 78 mod, med rattgir, lilla farge og 7 seter.. Definitivt ikkje den vakraste bilen i verden, men på midten av 80-Tallet bugna det ikkje akkurat over av dugande biler te massebarnsfamilier..

Flebruksbiler som man kalla de nåtildags, og som nærmast komme i alle former og merker.. Til og med Porsche har vel produsert ein..

Den brukte 10 og ett halvt minutt, fra 0 te 80, om man hadde ein lang nedover bakke tilgjengelig.. Bråka som ett uvær, men va forholdsvis god å kjøra.. Og akkurat når Far min hadde tippa toppen på Haukeli, itte ein liten Pit Stop midt i siste bakken.. Fordi den kokte så ei fullstappa krabbegryta..

Så nekta altså far min å stoppa fordi han va i seget.. Ufattelig vanskelig å akseptera den gangen som 15-16 åring, men fullt forståelig nå seinare i voksen alder..

 

Sånn e det litt med blogging og.. Når man har kommet i siget og har ein god kreativ periode, så kommer innleggene som perler på ei snor.. Men stoppa man opp, e sliten både fysisk og mentalt og ikkje akkurat e motivert.. Så e det ufattelig tøft å komma igang igjen.. Omtrent som Far min og Peugeot’en, så aldri stoppa uten ein lang bakke foran seg, med campingvognå på slep..

Eg komme aldri te å glømma den turen der..

Men.. Nå e eg meir eller mindre ferdige med denna kraftanstrengelsen det har vært, for Kånå har så smått begynt å gå igjen.. Eg e ikkje heilt aleina om alt husarbeidet, og prosjektet her i heimen e meir eller mindre ferdig.. Jaja, eg har fortsatt ein del ting så ska gjerast i påsken, men langt i fra så omfattande som detta andra prosjektet har vært..

Som ikkje kunne passa verre inn sånn timingmessig, sett i forhold te operasjonen te Kånå, jobb og mitt ansvar i forhold te husarbeid..

 

Så nå håpa eg det blir litt meir tid te å oppdatera bloggen, om våre påskesprell, hverdagslige utfordringar og andre pussige episodar herifra..

Og her komme ein litt forsinka, men ivertfall ein god Påske helsing, fra alle oss her i heimen..

Ha ein strålande Påske, Folkens.. Om dåkke e på fjellet, i syden eller bare nyte nåken fredelige dagar heima.. Det viktigaste e å ha det kjekt med familien, uansett kor man tilbringe denna høytidå..

Kos dåkke gløgg ihjel, til og med..

=D

 

Eg lære aldri..

Ikkje når eg glemme å slå filteret på, og svara Kånå akkurat sånn hovudet tenkte med ein gang.. Istedet for å la det synka litt inn, og heller gi ett nåke meir reflektert svar.. Eller alle dei gangene når Kånå har spurt om ett eller anna så eg sko gjera, og svara at jada kan skjønna eg kan det.. Men gjør det jo sjølsagt ikkje..

Eg skulle jo gjør det, men så glemte eg det ut.. Kom på det dagen etterpå, men siå Kånå ikkje masa meir.. Så blei det utsatt.. Heilt te eg ikkje huska på det meir..

Og ikkje kom på det igjen, før Kånå smalt te himmels og drog fram heila syndelistå for 2-3 år tebake.. Greatest hits av ting som har blitt utsatt.. Eller aldri gjort.. Men akkurat idag, så va det ikkje akkurat det eg ikkje hadde lært.. For me har vært å handla idag, på Obs.. Me va heilt pukka nødt.. Kjøleskapet va tomt..

Kånå va kommen seg såpassa itte kne operasjonen, at hu ville vær med..

 

Svigers va å kidnappa Mini’en og Han i Midten igår.. Så for ein gangs skyld gikk me å handla som ein gjennomsnitts familie, 2 voksne og 2 barn.. Eg tilbydde meg først å handla aleina så Kånå sko få slappa av, men hu va drittlei av å sitta inne i den samma stuå.. Så ett miljøskifte ville gjør godt, meinte hu..

Det gjorde absolutt ingenting.. For eg har fortsatt sist storhandel eg måtte ta, aleina på Obs for nåken år siå, tungt i minnet..

Den kan du lesa om her   – Jungelen av Matvarer, Shampoo og Truseinnlegg

Eg ønska ikkje nåke reprise på den, sjøl om eg ikkje trur Kånå vil finna på nåke sånt akkurat nå.. Det e tross alt liv i Litlajentå og, så eg rekna med at hu ville hatt meg heim, snarast mulig.. Men det blei ikkje ei utspekulert handlelista i hytt og pine og medlidenhetsfulle blikk idag, for Kånå blei jo med..

Eg klarte forsåvidt å nærmast renna ei dama i senk med handlevognå, så endte i litt lått og løye.. Før eg 2 sekund ittepå, nesten peiste vognå rett i den dårlige foten te Kånå..

Tjera vena meg..

 

Hu eg holdt på å renna i senk, fekk jo sjølsagt det og med seg.. Og hinta frampå om eg hadde lisens for å kjøra den handlevognå.. Nåke eg sjølsagt ikkje har, siå eg og Kånå forsåvidt har blitt enige om at handling va hennas oppgava, itte som Flokken stadig auka.. Då kunne eg heller vær heima med kidsa..

Så strengt tatt va eg heilt klart ei litt “løs kanon”, der eg sleit meg rundt med denna handlevognå..

Det hjalp jo heller ikkje på manøvrerbarheten at Litlajentå vekslesvis hang å dingla i baugen, mens hu vingla fra sia te sia.. Men det gikk bra resten av handleturen, sånn alt i alt.. Eg føle jo fortsatt itte oppslaget i aviså, at alle så kikka på oss vett kim me e.. Så eg prøva jo å gjør minst mulig ut av meg..

Men det e tydligvis ikkje så lett.. Mulig eg må stikka på ein mindre butikk og øva meg litt på handlevogn kjøring.. Før eg stikke på Obs igjen..

 

Hverken eg eller Kånå va gira på å stå med nåke middag, itte handleturen.. Og siå 1/3 del av familien ikkje va med, så innvilga me oss ein ferdigmiddag.. Og her komme akkurat detta med at eg aldri lære inn.. For når me står og bestille så fiksa Kånå seg sjøl og dei 2 i Flokken så va med, først.. Før hu spør ka eg ska ha..

Eg pleia alltid å ha ein sånn stor hamburger, med bacon.. Så forsåvidt e min favoritt..

Men… Det va ett fryktelig fristande bilde av ein anna, midt i lystavlå oppe i taket.. Ein saftige burger så bugna av dill, saus og ost med hål i.. Eg fekk rett og slett vann i kjeften bare av å kikka på bildet, så eg vraka favoritten og valgte den “juicy” greiå.. Kånå gjekk og satte seg mens eg satt igjen å venta på maten, forventningsfull og sulten..

Mens eg gleda meg så ei skamsvolten gardabikkja, så hadde levd på vann og brød i ei uka..

 

Og endte opp med detta..

 

Ærlig talt…. ? 

 

Ein gang me hadde selskap her heima, så fant eg kaffi kannå og skjenka litt opp i koppen te Svigerfar.. Det va jo tomt og man vil jo ikkje ha ein gretten Svigerfar, fordi man ikkje fulgte med.. Men akkurat denna gangen, kunne eg lika så godt latt vær.. For som nevnt i tidligare innlegg, e Svigerfar full av ablegøyer..

Så han takka fint for kaffien, kan man sei.. Om eg minnast rett gjekk dialogen nåke som detta..

– Ska du ha litt kaffi ? .. Spurte eg høflig..

– Ja, takk.. Nei, du e nå flinke og du Frode.. svara Svigerfar..

– Jojo, takk for det du.. Repliserte eg, sånn passe småfornøyd..

– Jaa, du hadde blitt ett godt Kåne emne te ein homo.. Svara den gjøken, småhumrande.. Endå meir fornøyd enn meg..

 

Men.. For tiå så føle eg gjerna det rett og slett e ett passande sitat.. For aldri før har eg vært meir irriterte på jakker så ligge å slenge i gangen, sko så flyte overalt og leker strødd rundomkringfallera.. Man føle te tider man bor i ett krigsområde, kor folk har sluppet alt de har i nevane og sprunget for livet..

Igår tok eg til og med Han i Midten i å spenna fottøyet av seg, omtrent i 100% kopi av Nils sin metode, i Mot i Brøstet.. Hardt og rett i veggen, fra 2 m avstand..

Hjølpe meg..

Også rommene deiras.. Herreguuud.. Litlajentå må vær Olympisk Mester i rot, mildt sagt.. Te tider kan man knapt gå tørrskodd på gulvet hennas, og det e bokstavlig talt.. Eg nappa te meg ett sengatøy hu hadde brukt te teppe, når hu og jentene i gatå hadde lekt piknik på rommet hennas..

Så vannspruten stod opp itte veggen.. Hu hadde hatt vann oppi leke kjørlene sine, så eg trudde va tomme..

 

Mini’en e nåke flinkare, han lika å ha litt meir orden han.. Sånn sett går det stort sett fort å rydda der, det e som regel ein sort ting så ska opp i ein lekekasse.. Men hos Litlajentå e det eit mangfold av små ting, så høyre te dukkehus, babyborn dukkå og alle Barbie dukkene.. Foruten ein million andre nips og naps ting, så hu samla på..

På kjøkkenet e det ingen av de så klara å flytta tallerkenen, fra bordet te vasken på kjøkkenbenken.. Te min store ergrelse..

Og klær.. Hjølpe meg.. Vett ikkje om eg tør å begynna på det ein gang, for når eg begynte å rydda i alt så låg henslengt rundtomkring.. Så va over 50% mitt eget, mens resten va fordelt på dei her herlige små.. Spesielt Han i Midten, så mista klær overalt.. Nåke flaut å finna ut at man på nåken områder, e sin egens verste fiende..

 

Men eg spinne rett og slett rundt i heimen så ei vaskedama på speed, nett så hu gamla damå i filmen Alle elsker Mary.. Hu så får ein Crack-drops i Martini’en sin, og løfta sofaen som om den va av isopor når hu støvsuge.. Mens Kånå vekselsvis ligge på sofaen, eller vralta rundt på krykkene øve gulvet på jakt itte nåke hu kan gjør..

For Kånå e forferdelig dårlig på å vær mildt handicappet.. Hu klara ikkje å sitta i ro.. Men, forsåvidt e det vel nærmast umuligt og..

Med ein Flokk på stereroider sånn rotemessigt, mat så må lagast og husarbeid som må gjerast.. Så denna posten her, den får rett og slett bli ein hyllest te alle mødre i heimane rundtomkring i verden.. For om eg gjerna kunne vært ett godt Kåne-Emne te ein homo, rekke eg bare dåkke Kåner te knærnå, uansett..

For gudhjølpe meg, og herrens hærskare..

 

At det va mye å styra med i heimen te ein Flokk med ungar, hadde eg jo forsåvidt ein liten anelse om.. Men at det sko vær så inni granskauen mye å ta fatt i, for ett brukbart homo Kåne-emne, det hadde eg aldri forestilt meg.. Og at nåke man har rydda for bare nåken timer siå, plutselig ligge strødd utover gulvet igjen..

Det e jaggu meg mildt sagt demotiverande.. Tjera vena meg..

Nei.. Itte denna kne operasjonen te Kånå.. Har eg jaggu meg fått ett nåke meir nyansert blikk, på kor mye så blir gjort her i heimen.. Av dåkke Kåner.. Og tenk deg dei så e aleina om alt detta da, dei så gjerna aldri har hjelp eller avlastning te å få orden på heimen, kidsa og husarbeidet.. Kudos te dei.. Mildt sagt.. Nærmare Superwoman enn dei, trur eg ikkja man kan komma

Eller Superpappa, te aleinapappa’ene.. Det finnes jo nåken av dei og..

 

Men sånn uansett.. Dåkke Kåner e jaggu meg goe.. Super goe.. Alle sammen av dåkke..

 

Hilsen ett mildt sagt utslitt, småpsykotisk og mentalt utlada homo Kåne-Emne.. Så har prøvd å styra ståket i bare 5-6 dagar..

=D =D =D

 

 

Det e bare å erkjenna at Mini’en sin hang te smokken, har blitt vanskeligare å bli kvitt en me først trudde.. Den fjotten e ikkje lika lett å lura, som våre andre troll i Flokken har vært..

Men igår fikk me litt hjelp utan i fra..

For itte me har flytta te byen igjen, og detta her rekkehuskomplekset.. Så har Mini’en og forsåvidt resten av Flokken, fått mange nye (og gamle) lekekompiser.. Mini’en og nabogutten, som bor vegg i vegg med oss.. Dei har blitt som erteris, og på kort tid “bestevenner” ..

Mini’en seie ivertfall så.. ” – Han e bestevennen min, han..”

 

Så når nabogutten ringte på dørå igår, og lurte på om Mini’en ville vær med ut.. Hadde ikkje “kosen og tutten” heilt blitt parkert for morgenen.. Han pleie ikkje å bruka de på dagtid, det e som oftast når han legge seg han finne det fram.. Jaja, å sei “han” finne det fram e vel å ta hardt i, det e vel meir kommandering om at me voksne må finna de.. Kosen og tutten..

– Koffår bruka Maxi tutt.. ?  Lurte nabogutten på..

Eg tenkte for meg sjøl at akkurat detta kan Mini’en få svara på sjøl..

Men han stod der, med kosen i neven og tutten i kjeften, og va totalt i villrede.. Han fikk ikkje fram ett ord, og man kunne formeligt sjå at hjernen gikk for fullt.. Normalt så har han alltid ett kjapt svar på lur, nesten som om kjeften hans e ein sånn Pez dispenser for snop.. At ein haug med forskjellige svar ligge allerede klar for bruk, ittekvart som man trenge de..

Nåke han må ha arva fra Farmor mi, trur eg..

 

Hu hadde alltid ett svar, uansett anledning.. Til og med i bryllupet te søster mi når Toastmasteren drog ein vits, slo hu te.. Toastmasteren sko dra ein liten historie om Bruden, altså søster mi, og fikk vel nærmast ikkje begynt ein gang, før han fikk svar..

Ett skikkelig svar.. Itte han hadde såvidt va ferdig med innledningen, og slengte ut følgande påstand..

– Ja, for når Bruden va yngre, så va hu skikkelig korte i hovudet..

Så kom det sporenstreks fra Farmor..

– NEI, Det va hu IKKJE…

For dei så ikkje vett betydningen av “Kort i hovudet”, så betyr det “lettare dum” på ein måte.. Toastmastern meinte jo sjølsagt ikkje detta bokstavligt talt, men meir for å laga litt lått og løye.. Likadan litt seinare på kvelden, når han sko dra ein anna vits, og begynte med følgande setning..

– Det var ein gang når de Tre Vise Menn sko….

Lengre kom han ikkje, før Farmor kontant kommenterte..

– DEN har eg høyrt før..

Ubetaleligt vett du..

 

Men… Mini’en va tom for “drops” i “Pez-dispenseren” .. Der han stod mållaus og vrei seg.. Før han nappa tutten ut og slengte både den og kosen bortover gulvet i gangen.. Og lo ein nåke smånervøs latter, og fant jakkå si..

Jøje meg, tenkte eg for meg sjøl..

Va det så lett..!? .. Mini’en gjekk forsåvidt kjepphøgt ut resten av dagen igår, og va rett og slett ferdig med tutt.. Både eg og Kånå måtte bare smila litt øve denna standhaftige holdningen han hadde inntatt.. Men hadde vel vår tvil, om han va lika standhaftig ved leggetid..

 

Og uheldigvis så fikk me rett.. Mini’en satt tøff som få i sengå itte tannpussen, og trengte sjølsagt ikkje tutt han.. Va storegutt akkurat så nabogutten han nå..

Men ikkje lenge itte me hadde lest ei bok, sunget litt nattasanger og eg hadde lukka dørå på gløtt..

Så va det ein nåke bedrøva og lengselsfull fyr inne fra barnarommet, så lurte på om han ikkje kunne få tutten.. Kosen hadde han allerede..

 

Jaja.. Bare nåken veker te nå med litt anti-smokk propaganda fra den samme nabogutten, så kanskje Mini’en te slutt klara å manna seg opp..

Te å endelig bli kvitt detta smokkestyret..

Det e ivertfall lov å håpa…

 

Goe søndagen, Folkens.. =D =D

 

 

Eg kom heim fra jobb idag og møtte ein heim, så meir eller mindre såg ut som ei okkupert sjappa i Oslo, midt på 80 tallet.. Sko, jakker og diverse lå henslengt overalt nere i gangen.. Det såg ut som ein flokk hybelkaniner hadde hatt swinger party, og formert seg fra gangen og opp i stuå..

” I stuå lå 3 medlemmer av “Family-Blitz” og kula an på sofaen..

Stubordet va bedekt av glass, ansjetter og tomme youghurt kartonger.. Ein kasse lego va snudd på hovudet oppå ett teppe, men mesteparten lå utforbi teppet.. Eg kikka på slubbertane i sofaen med hovudet på skakke, og armane i strengt hoftefeste..

Men før eg slapp ut det så låg på tungespissen, røyk det ett røykteppe av Deja-vu øve netthinnene.. Bare omvendt..

 

Altså.. Eg såg meg sjøl i sofaen og forstod raskt at eg nå va Kånå.. Sjølvaste ypperste sjef her i heimen, så stod klar te å bruka mi sylskarpa tungå te å spre eder og galle øve slubbertane i sofaen.. Heldigvis, klarte eg å besinna meg, og istedet for å kasta melkespann i glasshus.. Så holdt eg kjeft..

” Det stod heilt klart for meg at her har det skjedd et slags ham-skifte.. Et slags Vica-Versa greier..

Itte bare 2-3 dager med ein heim så bare blei verre og verre, sett med ett slags husmorblikk.. Så måtte eg bare innrømma øvefor meg sjøl, at Kånå jaggu meg gjør mye meir enn eg gjerna va klar over.. Det har aldri sett sånn ut før, ikkje i nærheten ein gang..

Og med ei Kåna med slørete trekant-tablett blikk på krykker, så va det heilt klart eg.. Sjølvaste Kåne-vikaren, så uten tvil ikkje heilt holdt mål..

 

Eg minnast at eg igår sko gjør ett lite skippertak, før eg la meg.. Men heller blei sittande te klokkå 01:00 å skriva forrige innlegg.. Det gikk ett grøss øve meg, når eg innsåg at mor mi hadde vært innom i detta grisahuset og henta Mini’en og Litlajentå, idag tidlig.. Eg fekk bare håpa at brillene hennas va mildt bedugga av morgentåkå, når hu va innom..

Så istedet for å slenga ut min nyvunnet vrede, øve et hus i fullstendig forfall.. Slapp eg hoftefeste nåkenlunde diskre, retta på hovudet og lista meg ner trappå..

Og gjekk te verks nere i gangen, inngangsportalen te tidenes rotehus deluxe.. Det va på ingen måte nåke smart trekk, å gjør den store generaltabben akkurat nå.. Som å la slubbert gjengen i sofaen få gjennomgå for forfallet, når den som va satt te å holda styr på heimen, va meg sjøl..

” Ikkje minst e det jo som oftast eg så ligge henslengt på sofaen, itte eg har kommen heim fra jobb..

 

Så eg tok etasje for etasje.. Rydda først gangen før eg tok rommet te Mini’en, der de tydligvis hadde hatt popcorn party i sengå hans idag morgens.. Eg hadde glemt å gjemma den halvfulla skålå med popcorn før eg la meg igår.. Som sjølsagt Mini’en og Litlajentå hadde smugla ner på rommet hans, og gumla i seg.. For det va popcorn overalt.. Til og med oppe i lekekassen hans va det popcorn..

Når 1 etg va rydda sklei eg øve gulvene og trappå med støvsugaren.. Og tok meg sjøl i å ha lystige tankar mens eg fornøyd så skitten forsvinna..

Oppe i stuå måtte eg ta legoen først, før stuebordet, kjøkkenet og sofaen blei tatt.. Både Kånå, Eldstemann og Han i Midten kikka perplekst på meg, der eg svinsa rundt og gjorde Kåne ting, mens eg nynna på ein munter sang..

Ein gammal Travis klassikar..

” Why does it always rain on me.. ? .. Even when the sun is shining, I can’t avoid the lightning..”

 

Herreguud.. Ka e det så foregår !? .. Eg så e verdensmester i å ikkje få med meg ka så må gjerast rundtomkring i heimen, hadde plutselig fått ett “ørnablikk” for rot.. Og gjekk rett og slett drastisk te verks.. Jaja, eg ska ikkje ta heila skyldå for at eg gjerna e middels dårlig på å lokalisera rot, for så og ikkje gjera nåke med det..

Fordi Kånå e jaggu meg verdensmester i å rydda og..

Men hu e jo ute av drift for tiå itte operasjonen, og ligge med slørete blikk på sofaen.. Jaja hu laga faktisk middag tidligare og bada dei 2 små når det va kveld idag.. Med god hjelp fra Eldstemann og Han i Midten.. Mens eg hadde ett nevrotisk rydde anfall..

Tjera vena meg..

 

Men.. Det e vel gjerna sånn det blir, når man te slutt vassa te knes i rot, overalt.. Man e bare nødt te å iverksetta visse deler av hjernen, så normalt sett ligge i dvale..

For Kånå si skyld får eg jo håpa at det kanskje vedvare litt, gjerna itte hu e blitt oppegåande og..

Og som eg skreiv tidligare i vekå, så har eg nok ett nåke uforløst potensiale akkurat når det gjelde husarbeid i heimen.. Men det har muligens fått sin rennesanse nå, og vil fortsetta å oppdaga nye ting som kan leggast inn i Cv’en..

Te ein ilter, nåke småhissige men stort sett snill Fatter’n…

=D

 

Kristin.blogg.no har igjen vært ute med fingertuppane sine og latt tastaturet gått varmt, med herlige skildringar av nåken av mine blogginnlegg.. Og forsåvidt ein kommentar eg bare måtte legga igjen, på ett av mine store spørsmål her i verden.. Siden hu hadde spørsmålsrunde.. Og ja Kristin, det stemme nok at eg ikkje heilt forventa svar.. Ivertfall ikkje av det kaliberet eg fikk..

Men akkurat det innlegget, min kommentar og hennas svar blei starten på ett slags “vennskap”..

Me har involvert oss i fleire heilt absurde og totalt usaklige kommentarvekslingar.. Og sjølsagt hadde eg og sansen for akkurat denna spørsmålsrunden, kor eg forsåvidt fikk ett legendarisk svar.. Men alikavel må min favoritt vær når me tok for oss bonden, og hans problematikk angående lønnsoppgjør, f.eks.. Eller nåke lignande, på ein måte..

 

Også kan man jo begynna å tenka litt, ivertfall har eg tenkt mye på akkurat det man kunne tenkt på.. Og nå, så går detta forsåvidt heilt klart ut av kontekst, i forhold te det eg begynte med, men alikavel så har det litt med det å gjør, alikavel.. For itte eg begynte å skriva denna bloggen, som forsåvidt spant ut av min lille verden av komfort.. Raskare enn skilpaddå så kappsprang med haren..

Så begynne man å tenka kor langt kan man ta detta, e det nåke tak på kor mange følgerar eg kan få på Facebook.. Vil nåken gang lesartallet ta heilt av og kor mye ønske man at bloggen ska bli mega-populær.. ??

Eg trudde i min lille verden at ein familie/pappa blogg, skrevet på ett ærligt vis med humor langt inn i ryggmargen, maks kunne oppnå 3-400 følgerar, itte eg laga Facebook sidå.. Eg satte meg forsåvidt ett mål på at 500 følgerar, det e garantert toppen på kransakakå.. Då kunne eg lena meg tebake, og vær rimelig fornøyd.. Detta va vel tidligt i Januar 2016..

Før sumaren va over, va det langt over 2000 følgerar på Facebook sidå.. Heilt sprøtt..

 

Eg klarte nesten ikkje å tru det.. Ikkje har eg vært på tv eller vært med på Paradise Hotel.. Jaja, eg har forsåvidt vært på tv eingang.. Nrk Rogaland ville så gjerna høyra mi meining som yrkessjåfør, om det med å kjøra i tunnel og risikoen angående brann.. Eg prøvde forsåvidt å sei at min daglige erfaring med tunnel på jobb, stort sett dreide seg om Førre Tunnelen på 200 m, før intervjuvet..

Og at eg gjerna ikkje va den best kvalifiserte te å ha nåken tankar om det.. Men, av mangel på andre og ei Deadline så nærma seg, så va eg visst god nok..

Om akkurat den Tv-opptreden har vært utslagsgivande på min “bloggsuksess” tvila eg sterkt på.. Men, poenget e at eg har ikkje på nåken måte, stukket meg fram i hverken reality program, aviser eller andre lignande medier, før bloggen.. Alikavel så har snart 4300 trykka liker på Facebook sidå.. Nåken av innleggene mine har sinnsyke lesartall og likerklikk, itte at dåkke leserar har gått amok med delingsknappen..

 

Pappahjerte har 43 781 følgerar på Facebook og sjølsagt når han treffe med ett innlegg, så tar det heilt av.. Men sjøl om han har dei her 43 781 følgerane, så ligge me som oftast ganske så likt med tanke på likertrykk på Facebook innleggene i starten.. Så blir innlegget hans delt på Nettavisen, Side 2 og kanskje andre nettaviser, så tar det heilt av.. Der mine dør ut..

Fordi han e Side 2 blogger for Nettavisen.. Så mye betyr det gjerna å vær inne i ett samarbeid med store aktører.. Når man har kommen så langt at man kan leva av bloggen sin..

Sannsynligvis har gjerna han og vært der eg e nå, kor man begynne å lure på om detta kan bli ett levebrød og om man ska satsa på det.. Eller om man rett og slett ikkje e god nok, og får heller ha det som ein hobby..

 

Eg syns jo min blogg e nåke heilt for seg sjøl, på mange måtar ein unik blogg.. Både fordi eg skrive så eg snakka på dialekt, reinspikka Haugesunds dialekt.. Forsåvidt både gjerna ein styrke og ein svakhet, mange syns det e ein fin ting så gjør innleggene meir levande.. Men ein del trykka seg gjerna rett ut, når de begynne å lese..

Nå har eg uansett dratt det så langt, at det e nok kommen for å bli..

Også har man jo momentet med mye humor, absurd selvinnsikt og sjølironi.. Som e ein gjennomgåande tråd i dei fleste innleggene.. Sjølsagt ser eg at om man lese og tolke mine historiar blankt bokstavligt, kan det virka som om det går mye på bekostning av Kånå..

Men om man lese mellom linjene ser man, at det stort sett e meg sjøl som blir syndebukken..

 

Poenget her e jo gjerna at man lure jo litt på ka så hadde skjedd med vår lille hverdagsblogg, om man hadde fått ei lignande eksponering i mediene.. Som dei så allerede har slått gjennom og fått seg ett samarbeid med ein stor aktør.. Eg merka jo enorm pågang og lesarøkning itte oppslagene både i Sveiobladet og Haugesunds Avis..

Kanskje mest gjennom Sveiobladet av alle ting, så ikkje gjemte artikkelen bak ein abonnement mur..

Eg har jo sendt nåken forespørsler om mulige samarbeid og forsåvidt blitt vurdert.. Men endå ikkje heilt fått napp, sjøl om eg kom te runde 2 hos ein aktør, men kom ikkje med på grunn av kapasitet utfordringer.. Gjerna bare ein høflig måte å sei man ikkje e god eller attraktiv nok for ett samarbeid, eg vett ikkje..

Men man må jo bare stå på, og håpa at man plutselig får ett gjennombrudd..

 

Eg håpa ivertfall at det kan vær muligt for ein blogger å komme gjennom nåløyet, uten å måtta provosera heile menigheten i norges land.. Eller måtta utlevera både seg sjøl og sitt eget legeme, til de grader.. For å få stjålet te seg litt oppmerksomhet..

At å skriva ein koselig, humoristisk og ærlig blogg om hverdagslivet kan vær nok..

At man ikkje må drita seg totalt ut på tv først, f.eks i Paradise Hotel.. Eller bruka sine dyrekjøpte fordelar for å bli sett på som ei eller ein man kan vurdera som ein ressurs sånn markedsmessigt..

Men, pupper, musklar og lår selge som bare tusan, i forhold te utslitte fedre så dele sin hverdag.. Det komme man ikkje utenom..

Ivertfall ikkje så lenge ingen tør å prøva nåke nytt..

 

For det e jo derfor man te slutt komme gjennom nåløyet, fordi man blir vurdert som ein markedsmessig ressurs så kan dra inn annonseinntekter te dei store aktørene.. Man trenge jo ikkje vær rakettforsker for å innsjå det.. Det ett mye meir sikkert kort, å satsa midler på ein så allerede e profilert i mediene..

Enn å gjerna satsa på ein mindre profilert blogger med stigande kurve..

Det virke som om det ikkje e rom for Espen Askeladd historier i bloggverdenen.. Ett unntak e gjerna Juliafrika så jaggu meg har kommen seg inn i varmen hos Nettavisen og Side2.. Ei jenta så eg nesten har følgt siden eg begynte å blogga..

Ett virkelig friskt pust i ein bloggverden fyllt opp med tidligare reality-tv deltakere, b og c kjendiser og øveeksponerande unge mødre..

Ei så tør å vær seg sjøl, 120% .. Så vise oss andre, at ingenting e umuligt.. Kudos te Julia..

 

Men ein gang, så får gjerna bloggverdenen ein eventyr historie lik Kurt Nilsen i Idol.. Bare at det e ein yrkessjåfør med skrivekløa, så tar Norge med storm.. Istedet for ein rørleggar med englestemme..

For det e ein kjennsgjerning at det e ufattelig mye vanskeligare å visa igjen i jungelen av alt så blir posta på Facebook, nå til dags.. Enn for 5-6 år siden..

Facebook, så som oftast e den største kanalen inn te bloggsiden man innehar.. Eller Instagram for dei så e flinke på det segmentet..

 

Hjølpe meg.. Detta blei ei lang avhandling om akkurat detta temaet.. Men ta meg nå ikkje som ein selvforherligande kar som ikkje syns han får det han fortjene..

Konkurransen om å slå gjennom e enorm.. Det finnes sikkert mangfoldige 100 tusen bloggerar som vil det samma..

Og mange så e lika gode og gjerna bedre enn meg sjøl.. Som Kristin.blogg.no så eg nevnte i starten av detta innlegget.. Ei jenta så får altfor lite oppmerksomhet, for sine oppfinnsomme skriverier, om så mangt og så mye..

Men ein gang Kristin og alle dåkke andre så heilt sikkert fortjene meir enn ka dåkke får..

Så kan det jo vær stjernene smila te oss og..

Plutselig….

 

Men, sånn uansett .. Ha ei strålande helg, Folkens..

=D

 

 

Hjølpe meg.. Nå begynne det å røyne på her i heimen, med galne ungar, altfor masse å gjør og kaos overalt kor eg snur meg.. Det e som om eg av og te trør inn i ei sentrifuga, og blir spytta ut som ett slakt.. Alle planer går i vasken og kaoset e komplett..

For all del, morgenen gjekk igjen strålande idag.. Men derifra og ut kom smellene på løpande bånd..

Først tok dei 2 små heilt av itte dei eldste gjekk på skolen.. På ett tidspunkt kunne man ikkje finna gulvet igjen på rommet te Mini’en.. Og begge sprang rundt i hans sumar kler, Litlajentå i Batman drakten hans, ein sånn UV-drakt.. Og Mini’en i Bahamas shorts og singlet..

De lekte syden.. Fekk heldigvis stoppa de når de sko ut og bort på lekeplassen for å henta sand, te strandå.. Tjera vena meg..

 

Mor mi kom heldigvis å henta de, litt utpå morgenen.. Så eg fikk tatt meg ein liten tur på jobb, vikaren trengte litt hjelp med nåken småleveringar.. Herreguuud, det va som balsam for sjelå å bare surra rundt og levera litt varer igjen.. Det e jaggu meg harde bud å vær husmor, men eg visste jo forsåvidt det..

Når eg trødde inn dørene heima igjen, va dei 2 eldste kommen heim..

De satt fint i sofaen og såg litt på tv, Kånå lå som ett slakt i sofaen.. Den der snøballen av ei Kånå hadde laga ein skinkepai, og va nå heilt ødelagt.. Det e fortærande vett du, til og med når hu e tilnærma handicappa ska hu styra på og ordna med middag..

E det ein plass det heilt klart hadde vært på sin plass med sånne tvangs selar, for å sikra seg at hu tar det med ro.. Så e det i detta tilfellet her.. For den der nepå av ei Kåna, hu klara ikkje å ta det med ro..

 

Han i Midten fikk besøk av ein kompis, og ikkje lenge ittepå styra de på med nåke nye greier på Pokemon Go.. Det va ett helsikkens skrik og skrål innimellom, når de oppdaga ett eller anna.. Og full krig, når den eine fikk te nåke den andre ikkje gjorde.. Gudhjølpe meg, hadde eg hatt den fyren så fant opp Pokemon Go foran meg idag, hadde eg sikkert kaldkvelt han..

Meir fandenskap og grobunn for konflikt i heimen, har me ikkje hatt siå me bare hadde 1 tv.. Og dei 2 eldste hadde kvar sin filmfavoritt.. Lynet McQueen vs Rorry Racerbil..

Det e fader meg ikkje mye positivt eg kan dra fram om det der spillet, de blir jo heilt hjernevaska og tenke ikkje på anna.. Men der igjen, kuå må huska at den har vært kalv, og eg va vel gjerna ikkje nåke bedre i mine yngre dagar eg heller.. Bare med andre spill, på ein høyteknologisk Commodere 128.. Hakket vassare enn Commodere 64..

Men ikkje så mye at man merka det..

 

De roa seg te slutt dei her gutane, når de holdt seg på kvar sine respektive rom.. Så då fikk eg ivertfall rydda Mini’en sitt rom, som såg ut som ett herpa hønsahus itte han og Litlajentå hadde hatt Beachparty.. Det e heilt utroligt kor mye 2 småtroll kan klara å rota, mens det meir eller mindre e heilt stille rundt de..

Men det e jo då bjellene burde begynt å ringa, når stillheten blir for trykkande..

Men som foreldre, så velge man som oftast naivitetens smale sti, og håpa at det ikkje e fantaskap de finne på.. Men går på ein kraftig smell, meir eller mindre kvar gang.. Spesielt Litlajentå har utvikla Ninja skills innen fantaskap uten lyd, det e ikkje få ganger man har trudd hu sitte fint å kosa seg med leker..

Så sitte hu gjerna å lakka neglene sine, med Kånå sin neglelakk.. Tok lika så godt å lakka heilt opp te albuene, og halve gulvet med det samma.. Typiskt..

 

Itte eg hadde rydda rommet te Mini’en, stakk eg inn å henta dei små hos mor mi.. Der hadde de storkosa seg, hjulpet Bessen i garasjen, huska på føysene og laga penger..

” Eg trur eg e rike eg nå.. Sa Litlajentå, mens hu holdt ein neve med 50 lapper..

Så va kopierte og printa ut på printeren.. De hadde sikkert leka butikk eller nåke lignande..

Eg fekk de i bilen te slutt og sette snuten heimover igjen.. De fikk sitta heilt bak, for eg hadde tatt ut setene i midten, når eg hjalp vikaren min.. Og det va heilt storveis, e til og med vinduer de kan lukka opp og igjen der.. Elektriske..

Tok heilt av vett du.. Skjønne egentlig nå, koffår ofta elektriske vinduer ikkje virka bak, på godt brukte familiebiler.. Om ikkje dei voksne hadde ein sånn låseknapp framme..

 

Når me kom heim va det rett i loppekasså med småtrollå, de hadde fått kveldsmat og va klar for sengå.. Eg tok Mini’en, men Kånå måtte absolutt legga Litlajentå.. Hu hadde ikkje gjort det på nåken dagar..

Så når endelig heile Flokken va i sengå, ikveld..

Konkluderte eg med ein ganske så enkel konklusjon.. Eg og husarbeid e ikkje akkurat som hånd i hanske.. Eg kan heilt sikkert bli mye flinkare og har nok mye potensial innesperra..

Men å ta alt ut på ein gang, det va gjerna å dra det litt langt..

=D

//Sponset innlegg i samarbeid med GigiBloks.com

Her før jul så fikk eg ein mail fra Latvia, om ein forespørsel om å samarbeid med ett firma.. Men ved første øyekast så forsvant den mailen rett i søppelkassen.. Eg suste videre rundt på jobb, men fikk det ikkje heilt ut av skallen..

Så eg stakk innom Google og sjekka detta greiene opp..

For mailen skilte seg jo litt ut ifra mengden av søppelmail, så komme i løpet av ein dag.. Det va f.eks ingen lovnad om hverken å tjena store penger eller andre lignande ting, som det ofta gjør i sånne utenlandske mailer.. Men det virka faktisk som om detta va seriøse greier, så eg manna meg opp og skreiv tebake..

Eg har jo allerede nevnt at detta firmaet holdt te i Latvia, så min meget eminente engelsk kom nå virkelig te hjelp.. Problemet va at å snakka engelsk, ikkje e det samma som å skriva engelsk.. Men eg fikk nå stottra i sammen ein svar mail, så ikkje såg altfor toskjen ut..

Firmaet så tok kontakt hadde navnet GigiBloks.com..

 

Og jaggu meg fekk eg ett seriøst svar tebake, og itte litt korrespondanse over mail.. Så blei me enige om at eg sko få ein pakke i posten, og testa detta ut på Flokken.. Men, itte den siste mailen så gikk detta litt i glemmebokå for meg, og eg tenkte at det gjerna hadde gjort det for GigiBloks og..

Men, plutselig så fikk me ein pakke i posten med GigiBloks.. Den store versjonen, med 100 stk i..

Me fikk ikkje testa det ut med ein gang, siå det va full visningsmodus i heimen.. Men nå har me virkelig testa det ut.. Og tjera vena meg, kor kjekt detta greiene her va.. Me med ungar vett jo alle kor ofta eskene på juleaftå, e kjekkare enn det så e oppi.. Eller når man har handla nye kjøkkenstolar, og kidsa går amok med pappeskene de va emballert i..

Og litt sånn e det med GigiBloks og.. Flokken i heimen tok heilt av, innbefatta Fatter’n..

Det e jaggu meg lenge siå me har hatt det så inni granskauen kjekt sammen, med lekene te kidsa.. Det satte virkelig fart i dei kreative evnene, både hos Flokken og meg.. Og te Kånå sin store fortvilelse produserte me den eine kreasjonen, itte den andre.. Til og med alfabetet kan man øva på, med Gigi bloks..

 

Eg trur ikkje eg har hatt det så gøy, på år og dag.. Me prøvde å laga ein iglo og, men fant ut at då sko me hatt ei eska te med sånne blokker.. For me hadde ikkje nok te taket.. At detta e nåke eg mildt sagt kan anbefala på det sterkaste, det e nok ikkje å ta det for langt..

Det e jo bare papp så hvis nåken vil setta litt farge på de, e det bare å mala de i forskjellige farger..

Kvaliteten på kossen det e satt i sammen ser også ut te å vær bra.. Ikkje va det vanskelig å setta de sammen heller, men det tok bittelitt tid.. Eg aleina, brukte vel ca ein liten time på å få alle hundre GigiBloks’ene ferdig..

 

Som dåkke ser, e det ikkje nåke hokus pokus å setta de i sammen.. Man klure litt på dei første men så har man funnet linksen, og resten går som ein drøm.. Siden de e laga av papp, så tåle de ikkje at man sitter på de.. Kanskje dei aller minste, men ivertfall ikkje større barn..

Men ingen av våres bloks har ennå tatt nåke skade av å bli leka med..

Ka man vil bygga sette egentlig bare fantasien stopp for, og tilgjengelige Gigi Bloks.. For all del, eg trur ikkje detta e for alle.. Men gu kor gøy me har hatt det med deia.. Til og med Han i Midten på 8 år, har virkelig utfolda seg med mangfoldige kreasjoner..

Men det e spesielt Litlajentå på 5, så virkelig har trykka detta te sitt bryst.. Der hu har fått laga seg ein kiosk, og har solgt popcorn te sine brødre og meg..

Hvis noen syns detta virka som noe de kunne tenkt seg, så stikk inn på nettbutikken deiras.. Eller hvis dåkke e litt sånn usikker og ikkje heilt trygg på sånne utenlandske selskap.. Så kan man kjøpa de på Adlibris..

 

Sinnsykt gøy va det .. Å leka med dei her Gigi bloksene..

Det e ivertfall heilt sikkert.. Eg legge ved nåken ekstra bilder unna, fra Gigi Bloks sine nettsider.. Med andre kreasjoner man kan bygga..

 

 

Så heilt te slutt.. Kjenne dåkke noen så kunne hatt glede av detta, del det med de.. Del og lik over ein lav sko faktisk.. Så får gjerna eg litt skyldå for at detta slår te, her i Norge og..

Men forvent ikkje meir enn det dåkke ser.. Det e papp, og med røff behandling så vil det jo fort gå i stykker..

Men itte massa lek her i heimen, så e alle Gigibloks’ene fortsatt lika heile.. Og vår Flokk e ikkje akkurat verdens mest forsiktige, når de leke…

 

 

//Sponset innlegg i Samarbeid med GigiBloks.com

Så va den kommen ut, itte nåken ukers ventetid.. Aldri før har eg sjekka aviså kvar morgen, så ofta så eg har gjort dei siste vekene.. For me hadde besøk av ein journalist fra Haugesunds Avis, her for nåken veker siden.. Så ville vita litt meir om meg, oss og bloggen..

De hadde vistnok følgt bloggen ei stund, og ville nå skriva litt om den..

Eg syns jo det va litt kult når eg fikk forespørselen på ein melding, men eg visste jo at det lå ett hinder i veien.. Te litt “15 minutes of fame” .. Nemlig Kånå.. Eg va jo fullt klar øve at hu absolutt ikkje e super happy, for litt ekstra eksponering, f.eks i aviså.. Sjølvaste Haugesunds Avis til og med..

 

” Eg trur eg svarte journalisten, at nå kom eg te å få kjeft fra Kånå.. Men sjølsagt måtte eg jo prøva å få det te..

 

Og itte nåken intense forhandlingsrundar, kor eg muligens gjorde tidenes dårligaste hestahandel, sånn husarbeidmessig.. Så gikk Kånå med på detta, sjølsagt under sterk tvil.. Og den dagen når intervjuet sko vær, så stakk hu jaggu meg avgårde på karate trening, med Han i Midten.. Sikkert i god tro om hu sko slippa klar..

Men journalisten ville gjerna ha ett bilde av alle, og ein liten prat med Kånå..

Så Kånå gikk på ein smell der.. For hu satt og venta te Kånå kom heim igjen.. Og sånn egentlig, så trur eg Kånå lika detta litt og.. Hu syns det e litt stas og.. Og dei her vekene kor me har gått å venta, på at artikkelen sko komma ut.. Så e det faktiskt Kånå som har vært værst, og skikkelig irritert seg øve kvar dag, uten avis oppslag..

 

” Eg måtte nesten le litt av na, sjølsagt når hu ikkje såg meg.. Det e jo ingen tvil om at hu lika det litt meir, enn hu vil innrømma..

 

At journalisten fikk kjenna taktskiftet i heimen, når Kånå og Flokken kom heim, det va det ingen tvil om.. For me hadde sittet der og snakka i litt over ein time, når de bokstavligt talt ramla inn dørene.. Det gikk ifra rolig kaffeprat stemning, te fullt kaos..

Mini’en og Han i Midten fant ein sånn radiostyrt Spiderman motorsykkel, og kjørte villmann i stuå..

Litlajentå va sulten og kauka itte mat.. Og Kånå va småstressa itte å ha hatt nesten heile Flokken med seg på karate trening.. Men, men.. Hu va jo 3 barns mor denna journalisten, så litt hverdagsgalskap trur eg hu og kjente te..

Når Kånå fekk summa seg litt, så svra hu nå ivrigt på spørsmålå så hu fikk.. Og te slutt blei det tatt nåken bilder, me absolutt ikkje kan vær anna enn fornøyd med..

 

” Så kjøp aviså imårå og kos dåkke med ein strålande artikkel.. Rett og slett..

=D