Fattern

26.06.2016 kl. 09:3114.03.2019

Frukt — Bildet fra http://suntoggodt.no/

Mat og fristande fargar… Det e ingen super kombinasjon…

Sjølsagt, akkurat når det gjelde frukt og bær, e det ikkje den heilt store faren, for å gå på ein smell…

Sjøl om det rauda bæret i fruktcocktailen, man alltid higra itte, men se når man fikk det, smaka biringt… Nok kan karaktiserast se ein smell…

Men i Tyrkia, når man skrubbsulten, itte ett shopping maraton uten like, med Kånå… Går forbi ett sånt bakeri, med all verdens kaker, nydelig dandert med alle regnbuens farger… Sånne Turkish Delights…

Og blir så frista, at man fylle opp ein heil pose, med dei her tilsynelatande kulinariske godbitane.. Og gleda seg ihjel, te å setta tennå i herlighetane…. Mens Kånå e opptatt inni ein veskebonanza butikk..

Men ende istedet opp med fryktinngytande brekningar, og meir eller mindre avsvidde smaksløkar i ganen av kvar einaste kaka ..

For de smaka ikkje så godt se de ser ut..

Det e verdens verste kaker, i kamuflasje drakt… Jo flottare og meir innbydande de ser ut.. Jo verre smaka de…

Når man på toppen av galskapen, blir avhjulpen av ein forskrekka tyrker, se komme ilande te med nåke drikkande.. Der man sitte på brosteinen, og gispa itte luft..

Bare for å gå på ein ny kraftig smell, fordi oppi glasset e det ein eller aen tyrkisk te, med såpassa egenart i smaken… At dei avsidde smaksløkane, blir restarta med ein sjokkimpuls…

Augene rulla bakøve i hjernen, røyk komme ut av nasen og flammene står figurativt ut av kjeften… 22b

Ett nesten fullt glass av “Verdens sterkaste peppermynte” te, har nettopp blitt tatt på styrten…

Tyrkeren begynne å få panikk, Kånå komme ilande te… Hu har klart å riva seg laus fra veskebonanza’en og funnet ut at Fatter’en e “missing in action” ..

Og når hu finne meg igjen, liggande å gispa itte luft med kakerester nesten te øyrene, får hu nærmast åndenød, ka har den tosken funne på nå da? .. Ser eg mellom linjene, i blikket hennas …

Ein aen tyrker komme ilande te med ein sånn bilbatteri booster, de sikkert har bygd om te hjertestartar… Kånå stille seg i veien for “ambulansepersonellet” ..

På vognå våras registrere eg ei nesten full Cola Zero flaska me hadde handla for litt siden… Og i ein tåkelignande tilstand, prøva eg å peika på na…

Tyrkeren trur eg peika på te’en hans, og ska te å gi meg meir…

Augene begynne å rulla igjen, bara av luktå…

Ein tysker nappa meg opp, og sette igang med “Heimlich manøveren” .. De trur tydligvis eg har satt kakå fast i halsen …

Men, imens han står og jukka meg kraftigt bakfra, på detta vulgæra viset denna manøveren ska utførast på… Får eg tak i Cola flaskå, se henge på vognå…

Og uten at eg heilt vett kossen, får eg vridd av korken, sett flaskå te kjeften og styrta resten av flaskå…

Iskald Cola, renne nerøve og lindre dei midlertidig lamma smaksløkane… Tyskeren har oppfatta at eg muligens ikkje har nåke i halsen, “ambulansepersonellet” har lagt “Booster’en” i fra seg og Kånå får rista meg laus fra Tysklands jerngrep…

Eg begynne å få fargen tebake i ansiktet…

Brekningane har gitt seg, og den lindrande iskalde Colaen har gjort underverker… Tyrkerane begynne å slappa av igjen…

Kånå, se har oppdaga kakeposen… Rista på hovudet, sende meg ett oppgitt blikk og rusla tebake te veskebonanzaen…

Og eg får satt meg på ein stol, se ein tyrker komme ilande te med…

Kakene va vistnok for spesielt interesserte, med diverse kraftige krydder i… Fortelle tyrkerane..

Det kunne vel han på bakeriet og sagt… Istedet for det nåke smålura fliret han sendte meg, mens han sa “Enjoy” og blinka med det eina auga…

Heile denna historiå, dukka opp, bara fordi eg satt og koste meg med Sparing.no sin blogg

Og begynte å svara, men fant fort ut, at detta fekk heller bli ett blogg innlegg… Sånn nesten mot normalt, når eg lese hennas blogg…

Ein vidunderlige blogg, om alt mellom himmel og jord…

Nå e det nok ikkje så mange, se ska te Tyrkia i år… Siå det e nåke turbulent, der nere…

Men uansett…

Pass dåkke for dei der kamuflasje kakene…

Ikkje alt … E så godt som det ser ut som…

Garantert…

#kaker #tyrkia #ferie #sparing #blogg #gjekkpåeinsmell #familie #ferie #hverdag #humor

EM – kampen, Eldstemann og ein kompis – 90 min med absolutt nok…

25.06.2016 kl. 20:1014.03.2019

Bilde : bigquestionshow.com

Eg sitte å ser på EM kamp, med eldstemann og ein kompis han har på besøk…

Ellår, eg prøve å se ein EM kamp, mens Eldstemann og kompisen hans, sitte å babbla… Kjeften går i ett… Eg trur de va nåkenlunde stille i ca 2-3 minutt i pausen, mens de tuttla med kvar sin DS… (sånn nintendo greiår..)

Altså, eg har vært heima når mor mi hadde klubb i barndommen, eg har vært på kjøkken når Kånå har hatt ein flokk venninner på vin, og hatt barnaselskap med 8-10 galne guttar i heimen…

Men… At 2 gutar på 10-11 år, kan ha så ufattelig mye på hjarta, mens di ser fotballkamp at det ovannevnte bare e ein “walk in the park”, den såg eg ikkje komma….

Alt blir kommentert, koffår han eine spelaren hette Ramsey, at alle på Island har son eller datter i navnet sitt, om dommaren kan byttast ut og ein million andre ting og tang eg ikkje hadde trudd det gjekk an å tenka på…

Eg har med gjevne mellomrom prøvd å mana te litt stillhet, med null suksess, det holde stort sett i 20-30 sekund… Så e de igang igjen…

Kånå har rømt på loftet… Til og med Litlajentå og Mini’en e fordufta…

Tjera vena meg….. Eg kjenne hjernen e totalt utmatta…. 3 timar på Ikea med Kånå, e barnamat i forhold te detta her… Eg høyre ikkje kommentatoren på tv eingang..

For all del, det e viktigt med Pappatid sammen med Eldstemann og….

Men akkurat nå….. Sjøl om eg ikkje heia på noen av lagene..

E eg sjeleglad… For at Wales vant 1-0…

Og at det ikkje blei ekstra omganger….

#fotball #eldstemann #pappa #em #fotball #tv #familie

Ein hyllest te alle Pappa’er – Med 3 ungar ellår meir, altfor mye utgifter og småsinte men snille Kåner…

21.06.2016 kl. 12:08

15139

Det e ein kjennsgjerning at å vær pappa e travelt… Man ska følga opp dei små, vær ein støttande figur og gi de trygghet i hverdagen..

Å vær pappa e ein herlige tilstand, men itte se årå har gått og ungane har ploppa fram. Må eg sei det begynne jaggu meg å bli omtrent se å driva ekstremsport.

Bleieskift f.eks. burde eg jo nærmast fått fagbrev i… Spesielt itte sistemann, Mini’en. For der dei andre lå fint på stellemattå og stort sett va fornøyd med å få ny bleia og godt stell..

Så hadde ikkje Mini’en tid te sånn “luksus”, såg an at me fant fram våtserviettar, ny bleia og stellemattå. Va det som om du sko hanka inn ein hyperaktiv apekatt på speed..

Då spant an rundtomkringfallera i heimen, med ein eim av dritlukt i dragsuget.

Og når du endelig hadde fanga fjotten, va det som å skifta bleia på ein ål… Uansett kor forberedt man følte seg, va potensiale for total katastrofe alltid tilstede..

Og itte se dei to eldste gutane vokste te, og eg som pappa, hadde gleda meg te at de kunne finna nytten i å ha kvarandre som kompisar.

Så endte det sjølsagt opp stikk motsatt, for meir som hund og katt kunne de ikkje ha blitt. Og man finne seg sjøl i rollen som fredsmeglar, oftare enn som pappa.

Når de for hundreogfemtiende gang, har føke i tottane på kvarandre. For gjerna bare ein liten bagatell.

Då e det jo bare heilt strålande, at Litlajentå har utvikla ein slags radar for å finna måtar hu kan akselerera denna prosessen på..

Hu kan lista seg rundt, som ein puma på jakt og e blitt ekspert i å smugla leker fra Han i Midten sitt rom, inn på Eldstemann sitt.. Og omvendt..

Se igjen ende opp i full katastrofe alarm, når den eine finne ut ka se ligge inne hos den andre.. Og sjølsagt beskylde kvarandre for tjuveri…

Så e det denna utspekulerte “KåneKlonå” se e syndaren..

Ellår når hu, i skjul sitte å fortelle Mini’en ka an ska gjør av rampestreker.. Ein Mini se ikkje akkurat e uvillige te å vær me på nye fantastiske påfunn..

Som når eg kom opp på loftet her ein dag, og høyre Litlajentå står å oppfordre fjotten te å hoppa i fallskjerm..

Hoppa i fra vinduskarmen og ner i sofaen, med paraplyen te Litlajentå se fallskjerm…

Gudhjølpe meg…

Eg fekk plukka Mini’en ner fra vinduet.. Og sendt Litlajentå inn på rommet sitt.. Mens hu går inn, snur hu seg å kikka på meg.. Med ett flir…

Ett Jack Nicholson flir…

Og eg tenke for meg sjøl, kossen i helsikke blei eg Pappa te det trollet der… Før eg slår meg te ro med at hu har jo ei mor å arva itte og…

Det e hardt å vær Pappa, ivertfall når Han i Midten e høge..

Høge på livet, e-stoffer og andre påvirkningskrefter…

An kan ikkje sitta i ro, til og med når an ser på Tv, e an elektriske. Beinå går som trommestikker, armar i hytt og pine og som oftast ligge an opp ner, på hovudet ellår med beinå opp itte veggane..

Risikoen for å treffa nåken av dei andre 3, i sofaen e stor… Og når han får inn ein fulltreffar, e det jo aldri hans feil…

Sjøl om han har fått 50 beskjedar om å sitta på rumpå og i ro…

Sånn generelt, har dei andre begynt å ta sine forhåndsregler. Og Han i Midten ende stort sett opp med ei sikkerhets sona på ett par meter, rundt seg…

Også e det detta forholdet mellom å vær Pappa og ein god mann for Kånå si og.. Det e ikkje lett å håndtera detta forholdet, uten å gå på ein smell, i ny og ne…

Som oftast, nærmast umuligt..

Som idag f.eks. , kor eg lista meg ut av huset, stille se kjettå.. Og suste mot byen og jobb i lykkelig viten om at avgangen fra heimen, hadde foregått på ett forholdsvis reglementert vis…

Ingen av ungane i flokken blei vekt og Kånå sov sin herlige skjønnhets søvn..

Eg satt på jobb, med ein god kopp kaffi og hadde akkurat funne roen itte å ha vært ute med ein hastetur og fått et øveblikk øve resten av dagen..

Når telefonen ringe skingrande…

Det e løye det kossen telefonen liksom har ein heilt aen lyd når Kånå ringe, i forhold te andre..

Det e akkurat se an vett, at nå e det best du svara om du ikkje vil gå på tidenes smell, på ein måte..

Så med dunkande hjarta svara eg på anropet fra øverste hold…

Å sei at det va ei tindrande glad Kåna i andre enden, ville nok vært å øvedriva ein smule.. Eg ville hellår sagt iskaldt beherska, om tonefallet, når hu lurte på om eg hadde nåke formeining om kor bilnøklane va..

Lynraskt, gjekk tankane te jakkelommå mi, og lika fort gjekk håndå ner i na..

I forhåpning om å finna ei tom lomma…

Sjølsagt, va ikkje lommå tom.. For der låg nøklane te bilen… Se Kånå sko kjøra ungane på skolen og i barnehagen med…

Altfor snart svara hu bare “Ok”, og la på røyret… Ellår trykka meg av, se me egentlig bør sei, nå te dags… Telefonrøyr, det finnes nesten ikkje meir..

Så mens eg fyke rundt og levere varer idag.. Med nøklane te bilen i lommå…

Og lure på når det e trygt å kjøra heim, i ittemiddag..

Vil eg bare senda ut ein hyllest, te alle andre Pappa’er …

Rundtomkring i Norge’s land…

Med 3 ungar ellår meir, altfor mye utgifter og småsinte men kjekke Kåner…

I feel you guy’s …

På tur te Danmark – 2014

19.06.2016 kl. 12:10

//Innlegg i samarbeid med DanSommer

Sommarferien i 2014 blei tilbringt i Danmark, nærmare bestemt i Nordborg. Ein bitteliten by, se nærmast ikkje kan betegnast som ein by, men heller et lite tettsted med ett lite koselig sentrum… Man fant alt men trengte av butikker og lignande te livets opphold.. Men skal man på shopping, så va det ikkje lange biten å kjøra inn te Sønderborg…

Der fant man absolutt alt ei shopping gal Kåna kunne trenga.. Det e ivertfall heilt sikkert..

Huset me hadde leigd, hadde meir eller mindre alt man kan ønska seg av ett feriehus, og litt til… Me hadde valgt akkurat detta, mye pga at me e ein øve gjennomsnittet stor familie… Og då e det greit å ha litt tumleplass…

Ikkje minst va uteområdene rundt huset, bare heilt fantastisk… Med både stor plen, trampoline og stort og kjekt lekeapparat..

Innvendig hadde og huset det mesta ein storfamilie på tur trenge… Det va romsligt og luftigt med gode store rom.. Huset hadde dobbelt opp med hvitevarer, nåke se passe glimrenede om man gjerne e 2 familier på tur… Huset e forma som ein H, med kjøkken og stua i midten og soveavdeling i begge ender. Det e og bad i begge soveavdelingene…

Bassenget med vannrutsjebane va ein stor slager hos ungane… Men ellers og, så var bassenget kjempe kjekt, med en liten trapp i hjørnet, hvor man gikk ned i bassenget….

Det e heller ikkje lang avstand til Købingsmark strand, se ligge ein 6-7 minutts rask gange fra huset… Her koste ungane i flokken seg med krabbefiske, bading og alt se følge med strandlivet.. Det va ein liten kiosk like ovenfor parkeringen til stranda, kor man kunne kjøpa seg ein is og andre kiosk varer..

Har du lyst å bestille detta feriehuset kan du gjør det her…

[button text=”Sommerhus Købingsmark” url=”http://www.dansommer.no/danmark/kobingsmark/feriehus-18-personer-d1153?utm_source=fattern&utm_medium=blog&utm_campaign=fattern2016-no” background_color=”#3284bf” text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”small” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”]

Vil du heller kikka etter andre hus hos DanSommer, gjør du det her…

[button text=”DanSommer” url=”http://www.dansommer.no/?utm_source=fattern&utm_medium=blog&utm_campaign=fattern2016-no” background_color=”#3289c7″ text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”small” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”]

//Innlegg i samarbeid med DanSommer

Tips til Kidsa i Ferien…

18.06.2016 kl. 13:59

//Anonnse

Det går mot ferietid og i samarbeid med LitenGave.no, vil me bare gi noen tips, te ting man kan ha med seg på ferie.. For å gjerne ha nåke kidsa kan kose seg med..

Denna gangen e det ett sett med pappmache bokser, man kan male, kle med clayfoam og pynte med flotte rhinestener…

Detta settet kan du kjøpa på LitenGave.no og e ein sikker vinner, når kidsa begynne å bli rastlause …

Detta settet tar ikkje mye plass og e ikkje noe problem å ta med seg, og alt du trenge finnes i pakken…

Flokken vår, syntes detta va kjempegøy og storkoste seg med å laga boksene .. Det e heller ikkje vanskelig, men dei minste trenge gjerna litt hjelp med å kle eskene med foamclay’en..

Litt lengre ned kommer direkte linker til produktet, og andre kjekke produkter man kan ha med seg på ferie…

Vil du kjøpa detta settet, så kan man gjør det her…

[button text=”Pappmache sett fra LitenGave.no” url=”http://www.litengave.no/products/pappmache-kit-stor” background_color=”#3183bd” text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”small” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”]

[tdivider style=”fa-times” color=”#222222″]

Andre ting fra LitenGave.no me kan anbefale te kidsa i ferien :

Ett supert tatoverings sett, kor kidsa kan fargelegga tatoveringene selv…

[button text=”Kule Tatoveringer fra LitenGave.no” url=”http://www.litengave.no/products/lag-kule-tatoveringer” background_color=”#328ac9″ text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”small” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”]

Detta e ett super kjekt sett, kor man kan laga sprettballer, masker og masse annet… Det e kun fantasien se sette grenser..

[button text=”Silk Clay fra LitenGave.no” url=”http://www.litengave.no/products/silk-clay” background_color=”#2f84c2″ text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”small” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”false”] [button text=”Modellerings Verktøy fra LitenGave.no” url=”http://www.litengave.no/products/modellerings-verktoy” background_color=”#2f86c4″ text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”small” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”]

[tdivider style=”fa-times” color=”#222222″]

//Anonnse

Bare ei heilt Vanlig uka… I Galehuset.com =D

18.06.2016 kl. 12:16

kidsa

Denna ukå har gått unna som ett formel 1 løp, uten pit stop… Det har vært ett heseblesande tempo fra mandag te fredag, og eg har nærmast ikkje hatt tid te nåkenting.. Sånn e det av og te.. Det har vært fotballtrening, skoleavslutningar og jobb blanda i hopa med galne ungar, rampestreker og full gallopp i heimen..

Angåande ramp, så har Han i Midten skikkelig tatt for seg denna ukå. Han har vært “Missing in Action” opp te fleire ganger, på vei heim fra skolen. Begge gangene har ett ureglementert besøk på butikken, vært ein gjengangar. Han hadde fått med seg 10 kr se sko leverast på skolen, siå ei jenta sko slutta i klassen, og derfor sko de kjøpa ein presang ..

Dei, hadde sjølsagt han ikkje fått levert, og heller gått på butikken på vei heim, og kjøpt seg slikkepinn for de …. Typiskt…

Men neste dag, va det på an igjen… Kånå ringte meg i full fistel, Han i Midten va ennå ikkje kommen heim og klokkå begynte å nærma seg 4.. Men igjen blei an funnen, ikkje så langt fra butikken, sittande å gumla på ein chips pose. Nå hadde han i beste Egon Olsen stil, brutt seg inn i sparebøsså si, og fått med seg den nette sum av 29 kr… Alt detta iskaldt kalkulert og strålande utført, kvelden før… Han hadde rett og slett hatt ein plan, iverksatt og fullført te 20 i stil..

Eg trur ikkje han hadde tenkt øve at han sko bli ferska, så hans store glede og iver øve et vel utført ran. Endte i husarrest og null besøk hverken te eller av kompisar.. Nåke han sjølsagt fant skrekkelig urettferdig…

Mini’en og Litlajentå har og vært i form. F.eks på torsdag, så kom eg heim fra jobb, me sko egentlig på skoleavslutning for Eldstemann, heile gjengen. Men når eg åpna dørå heima, va det som å trø inn i ett hus, ramponert av 10 spinnville tornadoer… Se sjølsagt bare va ett resultat av dei to forutnevnte i fri dressur… Kånå hadde mista grepet i 11 tiå, og makta ikkje å komma seg ovanpå igjen. Itte Mini’en våkna fra kvilen sin, hadde an vært som ei fjellgeit på speed, med Litlajentå glatt hengande på…

Eg tulle ikkje hvis eg knapt kunne se igjen parketten i stuå, pga leker, dukkeklær og alt aent de hadde funne rundtomkringfallera… Kånå lå som ett slakt i sofaen..

Soverommet våres, så ut som ein campingplass. Ikkje mindre enn 3 paraply’er, dandert med dyner, tepper og håndkler, forma 3 telt oppi sengå… Her også, leker overalt… Kjøkken, bad og barnarom, likeså… Ett fullkomment kaos, sett i system…

Tjera vena meg…

Eg sendte Kånå på avslutning med Eldstemann så hu fekk litt avspasering fra “The Tornado’s”. Parkerte resten av flokken i sofaen med ein film… Og gjekk te verks for å få orden på huset, og itte eit maraton med husrydding så det nåkenlunde ut når Kånå entra inngangsdørå igjen.. Eg tok med meg Mini’en for kvelds stellet, puste litt tenner og la oss i sengå vår…

Og våkna av at Kånå se hadde bært Mini’en inn i sengå si, nå sto og skubba meg øve på mi sia… I ørskå spratt eg opp i villfarelse, lett fortumla og skråsikker på at eg hadde forsovet meg te jobb… Spurta ut på badet, stappa hovudet unna vasken og spant ut dørå, med Kånå i helane… Hu fekk heldigvis stogga meg før eg fekk sett meg i bilen, og forklart at klokkå va halv 1 på nattå… Hjølpe meg…

Onsdagen va omtrent se torsdagen, men då fekk me nå gått på avslutning te Han i Midten, både eg Kånå og heile flokken, jaja, Eldstemann va ikkje med.. Han hadde vært smart, og vært med ein kompis heim fra skolen… Han hadde vel lukta luntå, og tenkt at her va det best og skygga banen.

Han se sko på avslutning, fordufta itte 2 minutt og igjen satt eg, Kånå og dei 2 minste. Og så ut se me hadde “krasja” avslutningå, for å få oss nåke grillmat..

Sjølsagt kom me litt for seint te avslutningå og, for Kånå hadde funne fram syklane og tilhengaren.. For me sko sykla ner… At det ikkje va luft i dekkå på min, fant me ut litt for seint.. Og Kånå måtte snu og henta pumpå… Typiskt, igjen…

Tirsdagen gjekk i fotballtrening itte ett hardkjør på jobb. Rakk akkurat og komma heim, skifta te treningskler og kjøra på trening med Eldstemann. Kom heim igjen og rakk ein kjapp dusj, før eg slokna på sofaen… Bare for å våkna igjen, i 8 tiå… Eg måtte jo på kontoret, me sko kjøra lønn te dei ansatte… Bånn gass te byn, fekk gjort det me sko… Bånn gass heim igjen.. Flata ut på stuegolvet…. Våkna av at Kånå sto og spente i meg, om eg ikkje sko legga meg i sengå…. Joda..

Mandagen, huska eg ikkje… Trur eg malte kvisten på huset… E ikkje heilt sikker, men trur det…

Og i går, fredag… Va det igjen full fyr på jobb… Så “avgårde Kåre” og heim, spiste litt middag… Lekte litt med ungane, hoppa i dusjen for så å kjøra avgårde på Lønningspils med jobben.. Mini’en gjekk i fistel når eg for… Han sko vær med… Hadde null forståelse for at han va for liten, og endte opp unna trappå med tidenes “fornærma lippa”…

Kånå kom og henta meg i halv ett tiå, me hadde barnavakt heima…

Våkna idag morgens, av Mini’en og Han i Midten se spillte fotball i stuå… Kånå spratt opp se ei ku se sko kalva… Hu hadde kjøpt seg ein “Kæhler” vase på tebud, dagen før… Og fekk full angst for om den va “rundingsbøye” inni stuå… Sakte men fort, våkna resten av huset, og galskapen blei sett i system… Frokost blei fortært, før barnavakten se sko passa ungane, mens eg å Kånå sko jobba litt, plutselig fekk melding om at hu sko vært på jobb… Kånå føyk te byen med na, Han i Midten fekk besøk og eg la Mini’en på lading….

Og for fyste gang, på minst ei uka… Så fikk eg nåken minuttar for meg sjøl…

Oppdatert bloggen…

Og kost med ein kopp kaffi……

Egentlig…… Mot normalt…. Ellår heilt typiskt… Hverken meir eller mindre…

Så, her komme ein liten God Helg helsing, fra Galehuset.com…

Juhhhuuuu… =D

Me ska vær glad ikkje kyrnå flyr

17.06.2016 kl. 18:0228.04.2019

Me ska væra glad ikkje kyrnå flyr. Detta sitatet brente seg inn i hjernebarken, ein gang tidligt på 90 tallet. Me va ein gjeng fra barndommen, se va på ekspedisjon ner øve vårt vakre sørland…. Meina og huska at me va ein liten svipptur innom Danmark også, men av forskjellige grunnar e det lite eg huska akkurat fra den digresjonen me hadde sørøve der. Men det se skjedde når me kom i land igjen, itte vår første utenlandstur ilag, e opptakten te når sitatet fallt. Me fant bilane våras igjen i ett parkeringshus i Kr.sand, og sette igang på leit itte campingplass …

For me va på camping tur , me telt.. Va sånn feriar stort sett blei utført på den tiå…. Sydenturar og hytteferie va for Direktørar, Statsminister og Kongefamilien dengang…

Teltet me hadde me oss, va forsåvidt kongeligt for det va mine foreldre sitt “hustelt” .. Ett reint helsikke og setta opp, men stort nok te å romma heile gjengen.. Og itte nåken overfyllte campingplasser og ett par der di ikkje slapp inn ungdommar, fant me te slutt ein kor me fekk lov og campera. Teltet for opp , litt kveldsmat , nåke godt å drikka, også la me oss te å sova i denna flotte sumar nattå. Våkna neste måren, klar for nye eventyr. Det hadde vært ein “liten” regnskur om nattå, så midt i gjennom teltet gjekk det ei litå elv. Halvparten av oss låg midt i straumen, mens resten låg på tørr grunn. Herligt …

Itte at soveposar va hengt te tørk, for nåken av oss ner i butikken for å handla frokost. Når di kom opp igjen, hadde di ein nåke i øvekant overraskande nyhet ..

Det va ein STOR hall på siå av butikken me ett lika stort kors på… Me hadde havna på ein Kristen Camping ….

Ikkje det at eg har nåke imot det, gjekk på søndags skulen i min kjære barndom eg… Men d va jo ikkje heilt sånn me hadde tenkt å feriera, og eg va nåke usikker på, om dei egentlig ville ha oss der og.

Jaja… Me fekk nå spisa frokost, før me pakka sammen og fant oss ein litt meir passande plass…

Maten blei funnen fram, skjevår blei skjert opp å me va godt inne i frokosten då det skjer… Ein flokk måker e på tokt og har plutseligt gått inn i bane øve håvene våres…

… Ei fullblods måka tar ett skikkeligt innpust og presse ut ei kraftige klysa i andre enden…

Ein av oss får, om ikkje alt, men jaffal “litt”, midt i planeten… !!!

An fyke opp i ein fart, banneordå komme ut av kjeften, så fort at Eddie Murphy hadde slete me å holdt følge..

Skjevene hans fyke te skogs.. For det va ikkje bare Nugatti på di meir…

Nåken av dei andre ferierande se ligge i telt rundt oss, holde for øyrene på ungane sine…

Men… Ein gla kristen hippie pappa, se sitte me familien sin rett bortforbi oss.

Ser bort på oss me ett lite flir om munnen, og seie..

“Jaja, me ska værra glad ikkje kyrnå flyr” !!!

Hytteturen – Ei rolige helg i Fjellheimen.. Akkurat ja..

15.06.2016 kl. 07:50

Me hadde fått låna mi kjære søsters hytta på fjellet, så me pakka i bilen og sette te fjells fredags ittemiddag. Guuuuud, ka me gleda oss te å komma oss litt vekk fra hverdagens tjas og mas og den stuå me stort sett tilbringe helgå i, vinterstid…

Løye me det, men det e ikkje møkje se ska te innimellom, for å få litt ekstra øveskudd i ein travel hverdag. Og ungane gleda seg i hjel te å få stå litt på ski og leka i snøen.

Ja, me va i ett særdeles godt humør heile gjengen…

Me kom velberga fram te Vågslid, kor hyttå befant seg, og fekk pakka ungar, varer og bagasje inn. Det va ein nydelig kveld , ca -12 grader, stjerneklart og vindstille. Mmm, detta komme te å bli ei fantastisk helg , tenkte eg for meg sjøl.

Me hadde tatt ein Ingrid Espelid Hovig , å juksa litt me middagen/kveldsmaten , lagd pizzafyll hjemma og hadde me oss ein ferdig pizza bunn, så maten kom på bordet i ein fei. Ungane satt fint rundt bordet og åt maten sin , ingen sure miner og det va rett og slett ein perfekt kveld. Se blei avslutta lika perfekt med tv-kos, Kånå i armkroken og fyr i peisen.

Vakna neste måren, te full storm på fjellet, det va ivertfall ikkje langt ifra. Jaja, frokosten kom på bordet å me koste oss nå på hyttå alikavel.

Itte ett par timar, hadde vinden stillna litt og eg tok med meg guttane ut for å renna litt på akebrett..

Me fant oss ein bakke å sette i gang. Og når det e sagt, så sjøl om eg e øve middagshøyden, når det gjelde alder her i livet så har eg nå alltid følt meg i god form, og forsåvidt i min beste alder.

Men der tok eg feil, kraftigt.

Itte å ha runne ner bakken ein gang, og va på vei opp igjen kjente eg melkesyrå allerede halveis opp i bakken. Guttane rant sikkert opp og ner 3 ganger før eg va på toppen igjen,totalt utslitt.

Tjera vena…

Koss ska detta enda. Eg sendte nåken misunneliga tankar te Kånå, se satt inne i peiskosen me Litlajentå, men her va det bare å manna seg opp å gi gass.

Neste tur opp, holdt på å ta livet av meg, pusten gjekk som ein kval midt i ei hyrdestund. Rødsprengt i fjeset, bikka eg toppen å la meg rett ner i snøen.

Kvite prikkar for øve skjermen, brystet skreik som ei usmørt dør og beinå kjentes ut se betong. Guttane ilte te å lurte på ka det va.

“Naaai, pappa må bare ha ein pust i bakken” klarte eg å gispa ut.

Lettare forskrekka fortsatte di leken i snøen. For opp å ner se to røyskattar i snøen, mens eg lå som ein hvalross på toppen, og ønskte meg tebake i toppform…

Vel tebake i hyttå , fortsatt i live, såg Kånå bekymra på meg, før hu fortsatte me sine huslige sysler. Guttane sette seg foran tv`en, med Litlajentå og koste seg med ein film. Og eg slokna på sofaen, fortare enn Usain Bolt sprang 100m.

Når eg våkna igjen, ville guttane ut på ski, det va blitt heilt vindstille nå, påstod kånå. Alle bekymra blikk va forsvunne som dugg i plettfritt solskinn.

Hu hadde jo spist bakepulver og hadde ei bolla i ovnen, så det va sjølsagt min jobb å ta di me ut på ski.

Gubbevaremegvel….

“Øveleve eg denna helgå, så e det ett under”, tenkte eg for meg sjøl.

Men , men.. På an igjen…

Me sette i av gårde, og detta gjekk møkje bedre enn akebrett renningå. Guttane for jo som nåken lyn bortøve løypå og eg hadde nå funne ein fin rytme sjøl og.

Blei litt knall å fall på alle sammen, men eg må sei me koste oss..

Og plutseligt hadde me kommen oss ett godt stykke innover fjellheimen, me tok oss ein liten pause før me sette nasen hjemover mot hyttå igjen.

Då merka eg koffår me hadde hatt så god flyt innover i fjellheimen, for ut av an, hadde me ein stiv motvind,

Gud hjølpe meg..

Det va som å gå i sirup, og når me sko gjennom ett lite dalsøkke, kor vinden fekk litt ekstra tak, va det som om Han i Midten nesten letta fra sporet å tok av, men feil vei. Uansett kor mye han staka å strevde, så kom an ikkje av flekken..

Eldstemann sleit og men kom nå litt meir framøve enn bakøve.

Enden på viså blei, at igjen måtte eg ner i kjellaren og henta kreftår, ein hengande på ryggen, han andre hengende i skistaven min, mens eg kava meg framøve…

Eg ramla inn i hyttå me guttane. Kånå tok imot guttane, mens eg lå på golvet i gangen og såg livet mitt i revy, på netthinnå

“Kor e den eine skistaven te Eldstemann ?” komme d fra kånå.

Filmen på netthinnå va slutt, og eg va tebake i hyttå. Eldstemann meina at an kanskje mista an, der i dalsøkket.

Fri og bevare meg vel….

Ut på tur igjen.

Nå e det definitivt ikkje vindstille og eg fyke innøve som ett prosjektil. Runda svingen før dalsøkket å finne staven. Snur og stålsette meg te returen, sette opp ett tempo se eg må sei, føltes temmeligen fort. Eg e lika sleten se ein utsleten islandshund, ellår va det hest, jaja samma kan det nå vara, men det gjekk på rein vilje nå.

Itte ett par hundre meter har eg skikkelig kommen i flyten, og føle meg nå litt som Oddvar Brå, der eg går klassisk som ein gud ut av fjellheimen.

Men, plutseligt komme det ein kar opp på siå av meg i godt driv..

“NEI” tenkje eg…

Ikkje svarten om du ska ta gullet fra meg, eg auka farten og han forsvinne igjen, lykken e stor, men kortvarig. Plutseligt e han der igjen, skøytande som om ein olympisk gullvinnar. Han passere, 5m foran , 10 m foran.

“Jækla juksepave” skrike eg itte an.

“Det e jo klassisk.”. Heldigvis høyrte an meg ikkje, gjennom vinden, og eg tuttla meg mot hyttå…

Resten av lørdagen forsvant i sofaen, liggande med beinå høgt, mens kroppen kjentes ut som om an va i fullt opprør…

Søndagen kom, ett nyyyyydeligt ver. Sol fra blå himmel, ikkje ett vindsus å hørra og 3 pluss grader..

Kakao blir kokt, pølser varma og me sette innover igjen, heile gjengen, Kånemor til og med. Eg har Litlajentå i bæremeis på ryggen, kjenne at det gjør ingenting.

For hadde eg ikkje hatt hu bak der, trur eg at eg hadde tippa fråmøve itte 10m. Me går i roligt tempo innover og kosa oss glugg i hjel..

Eg har ikkje vært så sleten siå eg sprang 3000m i milliteret me ein ilter befal piskande bak mg. Men lar nå kje det ødelegga idyllen, og har nå på følelsen at befalet e rett bak meg i dag og.

Kånå, se tuttla nåken meter itte mg meg, ser ein fin plass å spør om ikkje me ska ta ein pause der.

“Joda, går fint for meg” seie eg å puste letta ut…

Me sette oss ner og finne fram nistå. Kånå hadde laga pølser på termos, ingen dum tanke, men hvis noen gjør det samma, fest noen små trådbetar i kvar pølsa, så får du di gjedna ut og.

Herreminhatt, ka eg strevde med det, men itte ett kvarters kamp, 3 sultne ungar og litt kjeft fra kånemor, så klarte eg å lirka di ut.

På tebake turen mot hyttå har guttane funne ut at de ska gå om kapp.

Gubbanoa, uansett kim se vant, så blei det ein se hylte av sinne.

Tap å vinn med samme sinn e tydligvis ikkje nåke me har klart å lera di ennå, og kanskje me ikkje ska d hellår, “vinnarinstikt e jo ein god egenskap det”, tenkte eg for meg sjøl, og minnast alle dei “koselige” Monopol spill kveldane, med mine søsken i barndommen…

Tebake på hyttå e det på tide å tenka på heim turen. Me får rydda å vaska hyttå, ungane stelt, plassert i bilen og bagasjen bært ut igjen.

Me sette oss i bilen og suse mot byen igjen. Parkere hjemma, ungane rett i seng, bilen blir tømt for bagasje og eg finne endelig sofaen….

TOTALT utslitt…

Nåke øveskudd, e ivertfall eg i kraftigt underskudd av.

Men minnebanken e fyllt opp, med nye opplevelsar og erfaringar. Og me hadde det jo fantastiskt, der oppe i fjellheimen, tross alt…

Åsså fekk Kånå eldstemann, te å ringa te Mormor og Besse, for å gi de den lykkelige beskjeden om at de sko bli besteforeldre igjen. For hu turte ikkje å sei at fjerdemann va på vei, når me va hima.