Fattern Betraktninger fra livet til Fatter'n med fire spinnville barn, en Hamster og to Rompetroll i heimen … En arena for humor, finurlige skråblikk og elleville episoder av heseblesende kaliber …

---

Me gjekk ein liten tur te lekeplassen igår, i finveret som fordufta, te idag.. Eg hadde vært i “Bodå” og henta sparkesyklane te kidsa, ellår kanskje gjorde Kånå det og, eg huska ikkje heilt.. Då e det best å ta med at det gjerna va hu som henta sparkesyklane, så slippe eg å få kjeft fordi eg har tatt æren for nåke hu hadde gjort..

Gud hjølpe meg..

Akkurat som denna her bloggen basere seg på, at eg har tatt æren for nåke hu har gjort. Hadde eg gjort det, hadde eg ikkje hatt tid te nåke aent enn å skriva blogg. Det e nå ihvertfall heilt sikkert. Eg blir jo andpusten bare av å tenka på alt det hu gjør, om eg ikkje sko tatt æren for det og..

 

” Eg skrive jo stort sett om alt det eg forsåvidt ikkje gjør, på ein måte.. Ellår det eg gjør feil.. Ihvertfall..

 

Men, nok om det.. Me va nå i ferd me å rusla avgårde, Litlajentå og Mini’en stod klar i innkjørselen våras med kvar sin sparkesykkel.. Han i Midten ville og vær med, men itte å ha inspisert kles koden hans, blei han sendt inn for å kle seg litt bedre.. Ikkje det at det eg brydde meg, men eg vil jo tru naboane muligens hadde begynt å lura, når han kom sparkande i pyjamas buksa, ein alt for liten jakkegenser og ei Darth Vader kappe oppå.. Som forventa, va viljen te å gjør som me foreldre ga beskjed om, omtrent lik null.

Men itte litt upedagogisk kjøpslåeing, kor guten har utvikla fryktinngytande gode forhandlings egenskaper, så blei me enige. Me får bare håpa at kravene me hadde gått med på, blei glemt i nærmaste framtid.

Endelig va me klar, og sette avgårde mot lekeplassen.. Me bor midt i ein sving med oppøve bakke eine veien, og logisk nok nerøve bakke den andre veien.. Og snaraste veien te lekeplassen va nerøve.. Det hadde tydligvis Mini’en og tenkt.. For, før både eg og Kånå har tenkt oss om, så sleppe han seg avgårde nerøve bakken.

 

– Kan han med denna her sparkesykkelen i nerøve bakke ?? .. spør eg Kånå..

– Eg vett ikkje.. svara hu, mens hu kikka litt bekymra på meg..

– Svarte, salte bananer.. Utbrøyt eg… og sette i firsprang, itte fartsfantomet som va på vei nerøve bakken i full fart..

 

Mini’en, som e i pur ekstase suse som ett prosjektil nerøve på sparkesykkelen, har ivertfall ingen bekymringar om han kan detta, ellår ikkje.. Han leve itte mottoet “Alt må prøvast, Går det bra, så går det bra.. Nåke hemningar eller sperrer som forsåvidt Litlajentå har, dei har ikkje den guten lært seg ennå.. Og i mitt stille sinn e eg redd for om han noengang vil gjør det..

Han hyle av fryd der han akselerere nerøve, og som eg sa så e jo detta i ein sving.. Men det virka ikkje som om Mini’en ensa det, han har strake veien mot veikanten..

 

– Breeeeems..!! Kauka eg itte han, litt småfortvila..

Fjotten snur seg spørrande.. Hæææ…?? .. Svara han..

-Sjå framøve, for helsikke.. Ropa eg nåke meir fortvila..

 

Nå begynne rattet på sparkesykkelen å vingla litt, og Mini’en har oppdaga veikanten.. Det e ikkje vanskeligt å sjå der eg komme halsande i hælene på an, at nå e ikkje Mini’en heilt sikker på ka an ska gjera.

Men, så legge an bare elegant venstre foten i asfalten, som ei brems…. Legge ein liten sving på rattet te venstre, og skjeine så fint inn te full stopp..

Før han kikka tebake på meg som komme galloperande, nåke mindre elegant og grasiøst, itte an.. Sette opp ett tindrande stolt smil, med ett frydefullt blikk i augene.. Ett blikk som bare ein på 2 snart 3 år, kan få te.. Før han  seie.. – Kuuuult.. Sempe kuuuuult, pappa.. Mens eg bare pusta letta ut, og sige i sammen som ein tomsekk av lettelse på siå av an.. Før Kånå og Litlajentå komme spankulerande forbi..

 

– Gjekk jo bra det.. Seie Kånå, med ei lattermild grimasa om andletet..

– Ja, han gjør jo det heila tiå nesten.. Legge Litlajentå te..

 

Det går nåken sekundar før det går opp for meg, at her har jaggu meg Kånå kjørt ein liten spøk.. Og har med fullt overlegg latt meg tru at detta kom te å gå te skogs.. Ellår te sjø’s, siå han hadde strake veien mot tjernet, som ligge nerforbi veien.. Eg holdt på å slenga ein kommentar men tok meg i det..

Av alle ting, så e det eg som har vært mest “hønemor” opp gjennom årå..

Når me har vært ute på tur med ungane, og de begynne å klatra både her og der.. Kånå såg jo ikkje farene rundtomkring fallera, og va jo stort sett heilt avslappa.. F.eks så kunna de jo tross alt detta ner fra den 40cm høge steingarden, og slå seg i graset.. Så det va vel ikkje meir enn ka som va fortjent.. Akkurat den.. Egentlig, så va det ganske morosamt..

Sett sånt i ittetid.. 

;D

 

 

Mini’en e 3 år idag…

3 år…. Fy flate ka tiå går…. Eg huska det nesten se det va igår, den kvelden før an kom te verden…

Kånå hadde vært innlagt i nesten 2 uker, siå vannet hadde gått… De ville jo sjølsagt ha an lengst mulig inni der, i mors trygge havn… Men te slutt va tålmodigheten slutt for det lokala “havnavesenet”… Me hadde passert denna grenså legene hadde satt, og sjøl om de helst ville ha an der litt te. Så toppa det seg på ein legevisitt i elleve tiå på kvelden, den 4 Juli – 2013…

Eg satt i stolen inne på rommet te Kånå, hu hadde fått seg ett enerom.. Legen kom inn og begynte å legga ut om kor viktigt det va for både det eina og det andra, at han va der inne litt te…

Eg forstod kjapt at han snakka te døyve øyrer…

Kånå sitt blikk mørkna i takt med kor ivrige legen va i sin prat, om å drøya det litt te… An kikka på meg innimellom, heilt sikkert i ett forsøk på å få litt gehør i fra den vordende far… Eg høyrte ka han sa, eg kunne nesten vært tebøyelige te å vær enige i argumentene hans og …

Men eg sko ikkje dela resten av livet med han eg, så eg holdt klokeligt kjeft. Han fekk absolutt null ifra meg, ikkje så mye se ett “hemmeligt” nikk eingang… Han hadde tydligvis ikkje Kåna og ein skokk med ungar heima, sånn se han babbla i vei…

Eg skvatt litt te i stolen, når han i slutten av ein lang tirade om helsemessige fordeler la te …

 

Hva er nå noen dager ekstra i det store og det hele da … ?

 

Kånå sprakk, mildt sagt… Sjukepleiaren se va med hadde lukta luntå lenge, og trukket seg fornuftigt litt i bakgrunnen… Eg gjorde som eg ikkje hadde høyrt nåke…

Ett par dagar ekstra !!?? …. Den guten ska ut, om eg så må kidnappa ei jordmor, kapra ei fødestua og fiksa resten sjøl… Han ska uuuut… !!

Svara Kånå, ikkje så høgt… Men heller ikkje lavt… Men om man hadde sett det lynande blikket, høyrt det iskalda tonefallet og kjent dei elektriske lada vibbene i luftå … Hadde man forstått at det va akkurat lavt nok, te å bli såpassa høgt at legen forstod alvoret, te slutt …

Og ca klokkå 03:10 den 5 Juli, for 3 år siden… Fekk Kånå viljen sin og Mini’en trakk sine fyste åndedrag…

Og nå e han 3 år…

3 år fullstappa med spinnville hendelsar, halsbrekkande rampestreker og andre krumspring man aldri hadde trudd man sko få oppleva…

Som når han satt fast mellom sofa’en og veggen, opp ner… Og mens eg dro ut sofaen, nappa Kånå an opp itte beinå mens han hylte av fryd…

Ellår når han sette utfor bakken her heima på sparkesykkelen i ein hylande fart, og skrensa lekkert te siå i enden av bakken.. Mens eg sprang itte for å “redda” han, før han for i tjernet, nedenfor veien… (Her blei eg forsåvidt lurt av både Kånå og Litlajentå) …

For ikkje å gløyma når han hadde ein periode som “matkatapult”, alt han fekk av mat kom som skutt ut av ein rakett, i retur… Som oftast rett i fanget på den se mata monsteret…

 

Eg kunne holdt på i evigheter…

Han har liksom vært ein håndfull, and then some…

Anthony Hopkins hadde ein fin sitat i ein film, forsåvidt om nåke heilt annet, men som glatt kan brukast te å beskriva rampetrollet… F.eks for å forklara mengden av rampestrekene han finne på…

Now, multiply it by infinity, and take it to the depths of forever, and you will still have barely a glimpse of what I’m talking about.

Men, gud kor mye latter og glede denna krabaten har gitt oss… Og heilt sikkert mye meir , vil det komma i framtiden…

Så Hipp Hipp Hurra… For Mini’en se blir 3 år idag…

Det e søndags morgen… Det e sumar, regn og pjuskete ver… Mot normalt her på vestlandet, egentlig… Det regelrett pøse ner utforbi, så då e det full gass her inne i heimen. Mini’en stod opp i 8 tiå, meir eller mindre fullt opplada. Kom inn te oss, lå fint og kosa i 2 minutt før an sette igang med sitt sedvanliga morgen rituale.

For all del, klokkå 8 e øve all forventning det, men tatt i betraktning at han og Litlajentå holdt det gåande te klokkå 10 igår kveld, så kunne an glatt sove litt te…

Litlajentå og Mini’en hadde lagt inn ønske om å få sova ilag, på rommet te Litlajentå igår kveld… Og det gjekk jo som det måtte gå… Full baluba og 70 lovnader om at nå sko de sova, og vær stille. Bare for å høyra to par barnaføtter se lista seg rundt, kvar gang itte lovnaden blei gitt … Før det auka i volum te det va full crescendo av latter, lek og alt se følge med når 2 smårollingar høge på lørdagsgodteri, øvetrøtteri og oppfyring av kvarandre får slå sine hoser i sammen …

 

Kvar gang me sko lura oss opp og roa de, høyrte de knirken i trappå og lå se nåken lys mens de kneip augene i sammen. Så når me runda hjørna og kikka inn på rommet te de, såg det jo liksom ut se de sov… Kunne nesten trudd på det og, hadde det ikkje vært for Mini’en, se sjølsagt ikkje klara å holda seg…

Han kava sånn med å knipa augene igjen, at det såg jo alt aent enn naturligt ut… Og hvis man stod i 15-20 sekund, åpna han forsiktigt det eina auga for å sjekka om kysten va klar… Og gjekk på ein smell…

Litlajentå va ikkje håret bedre hu, der hu låg så søtt og liksom sov… Med det størsta fliret om kjeften man finne sør for Stadt..

Jack Nicholson fliret…

 

Man kunne jo ikkje aent enn le av de heller, men te slutt va det nok… Me voksne kunne forsåvidt tenkt oss litt voksen tid, me og…

Så de blei splitta opp, te store protester, ein flom av krokodille tårer og ett par beskyldningar om “verdens verste foreldre”….. Igjen… Men 4 minutt ittepå, sov begge to som nåken steinar, på kvar sitt rom…

 

Jaja, klokkå 8 e uansettt sinnsykt mye bedre enn 6 – 6:30 se e mot normalt … Og akkurat nå, i skrivande stund, gjekk Mini’en amok med hoppetauet te Litlajentå i stuå, hoppetauet blei konfiskert og Mini’en durte opp trappå mens han høgt proklamerte…

 

Eg e sinte på deg, Pappa… Sempe sinte…

 

Og sendte meg det “morska” blikket … Med augene knipt nesten igjen, underlippå halveis øve nasen og hakå ner på brystet… Herligt…

 

Ein aen “herlige” ting… Det e att nå har jaggu meg Facebook siå våras, passert 2000 likerar…. 2000…. !!!  … Det e jo heilt sprøtt… Og det fortsette bare å auka på i ein forrykande fart, nett se ein skogbrann ute av kontroll…

For det føles litt sånn…

Eg starta opp med blogging, og tenkte nok at detta sikkert ikkje e så skummelt.. At det gjerna va litt fleire enn dei 40-50 se trykka liker på mine anekdoter av sjølterapiisk art, eg la ut på Facebook veggen min, før bloggingå starta … Og forsåvidt va det ett prosjekt for å samla alle dei her “historiane” på ein plass…

Se nå har kulminert i ei stadig stigande Facebook sia, knytta mot Bloggen, ein flokk av herlige samarbeidspartnere og endt opp se den største familiebloggen på Haugalandet, ivertfall på Facebook…  😉

 

Det e nesten se det har blitt litt meir enn eg e komfortabel med.. Og så ufattelig mye meir enn eg hadde trudd.. Kor ska detta her enda, på ein måte…

Men hjølpe meg så kjekt det e… Dåkke skrive så herlige tebakemeldingar på innleggene, dåkke dela og likar øve ein lav sko og sist men ikkje minst så lese dåkke jo det eg skrive og… Se gjenspeile seg i lesar tallene…

Eg kan ikkje aent enn takka dåkke…

Dåkke leserar se komme tebake, igjen og igjen,,,  Dåkke se seie at det e den einaste Bloggen dåkke finne verdt å lesa, at dåkke kjenne dåkke igjen i all hverdags galskapen i heimen og så ufattelige mange fleire flotte ting, se dåkke kommentere…

1000 millionar takk…

 

Det gir virkelig motivasjon, te å fortsetta detta prosjektet… Fortsetta med denna Bloggen, se eg vil ska vær ein arena for humor, ett sted for litt hverdagsgalskap og ett sted alle kan få lov te kjenna seg litt igjen…

Og sitta igjen med følelsen av at det e lov å vær litt uperfekt… Man må ikkje ha alt på stell, te einkvar tid…

Man trenge ikkje higra seg te, for å vær den mest perfekte forelderen man trur man ska vær… Fordi man får trødd i fjeset av Media, flotte Forelder Manualer ellår allslags Ekspertar på området, kossen man blir den mest perfekte forelder…

Eg har skrevet ett innlegg om det, du kan lesa her  ” Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ?? ” ..

Og eg trur og meina, akkurat se eg skrive, at den største utfordringen te nåtidens foreldre… Det e å ha truå på at det man gjør e godt nok… Godt nok i massavis..

 

Så igjen….

 

Tusen hjertelig takk, te alle dåkke Leserar…. Fra meg, Han i Bodå, Kånå og resten av Flokken   =D =D =D

 

 

Ps… Nå har jaggu meg solå dukka opp og … Jippi…

Og ikkje glem Konkurransen kor du kan vinne ei knall tøffe Dressjakka/Blazer fra [button text=”Herrmannbutikkene …” url=”http://www.fattern.no/2016/06/29/2629/” background_color=”#368ac7″ text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”default” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”] Trykk på knappen, og meld deg på..

 

 

Detta e ein tekst eg skreiv te ein “konkurranse”, men sjølsagt glemte å senda inn, før fristen va gått ut.

Det va ein utfordring om å skriva ein tekst, om ka man syntes va det mest utfordrande med å vær foreldre nå til dags. Nå vinne eg garantert ingenting, men syns nå alikavel at teksten va såpassa ok, at eg kan dela an med dåkke leserar… =D

---

Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ??

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

---

 

Det er nærmest som å spørre ett barn om hvem som er best av foreldrene. Nærmest umulig å svare på og ufattelig ustabilt.

Det kan være alt fra å stå opp om morgenen til å få barna i seng, eller det og få økonomi, samliv og være en god forelder til og fungere i ett harmonisk samspill. Eller bare det å få kabalen mellom jobb og familieliv til å gå opp, uten alt for mange knuter på tråden.

Men, jeg tenker at det og være foreldre, uten og hele tiden strebe mot å leve opp til alle forventningene fra omgivelsene rundt oss. Det er en av de største utfordringene, vår tids foreldre møter.

Det å være pedagogisk korrekt, som jeg tenker er ett uoppnåelig luftslott i himmelen, en illusjon av en perfekt virkelighet som ikke finnes.

Man kan nesten ikke åpne en nettavis, uten en artikkel om hvordan man skal opptre som de «perfekte» foreldre. Slik at våre barn får en best mulig barndom. Man får det inn med teskje på foreldremøter i barnehagen, etter at personalet har vært på kurs, eller lignende. Og alle tidsskrifter med respekt for seg selv, har alltid en story på hva vi nåtidens foreldre gjør feil. Eller hvordan vi skal gjøre det, for og mestre det riktig.

Med støtte fra en eller annen «ekspert» på området. En «ekspert» med ett hav av utdannelse innen foreldre og barn, men som ikke har barn selv. Det fikk man ikke tid til, for man studerte jo.

Jeg tror en av våre største utfordringer som nåtidens foreldre, det er å stole på at du gjør rett. At den måten du har valgt å oppdra dine barn på, er god nok. Ja, gjerne mer enn god nok, selv om man ikke gjør alt slik andre mener man skal gjøre. Slik naboene oppdrar sine barn, som fungerer aldeles utmerket for de, men som er helt utenkelig for deg.

Slik svigermor mener man skal oppdra barn, som man vet at gjerne kunne fungert strålende. Men som man likevel aldri kommer til å etterkomme, kun på trass.

Man finner sine egne metoder for å få barna til og fungere i ett harmonisk samspill, som generelt sett fungerer. Men som noen ganger likevel er fånyttes, så må man improvisere og bruke andre metoder. Kanskje til og med kombinere flere metoder man har lært av egen erfaring, for å håndtere en situasjon.

Det mener jeg er en skikkelig forelder utfordring nå til dags, å finne sine egne metoder som fungerer, og stå for dem. Tro på at man gjør det riktig.

Det er ingen fasit på hvordan man skal oppdra sine barn, det er gjerne en mal man kan jobbe ut i fra. Men som forelder må man kunne lese hver enkelt barn i «flokken» som ett enkelt individ og handle deretter. Ingen barn er like, det er ikke noe som heter A4-Barn. Vi har alle vært barn, og fått utdelt forskjellige doser med vilje, selvtillit og forståelse. Jeg tror ikke man kan gå ut ifra at en enkelt metode virker på alle barn.

Vi har 4 små i heimen på 2,4,8 og 10, og kan absolutt skrive under på at det ikke er en bestemt mal som fungerer på alle. Alt handler om å lese omgivelsene rundt deg, humøret til barnet ditt og handle etter forholdene. Bruke omgivelsene rundt deg til din fordel som forelder, men som også tar hensyn til barnets situasjon. Ta lærdom av de feilene man gjør, for feil det gjør man som foreldre. Aksepterer man ganske tidlig, at det er greit og gjøre feil, da er man kommet langt. Spesielt hvis man også klarer og lære av de.

Vi har funnet vår måte som fungerer for oss, vår greie som ikke er basert på normer, rammer og definisjoner som omverdenen rundt oss trykker på oss. Men heller egen erfaring av hva vi har gjort feil, og hva som har fungert.

Å være forelder i nå til dags, det er en utfordring på så altfor mange områder. Men det mest utfordrende synes jeg, er å ha troen på seg selv som foreldre. At man kan ta sine egne valg som man mener er best for sine egne barn, uavhengig av alle andre påvirknings krefter som finnes rundt en. Klare og skape gode relasjoner mellom hverandre som foreldre, og barna. Å ønske det beste for hverandre, samarbeide om den oppgaven man har som forelder og ta gode beslutninger etter det.

Det mest utfordrende med og være forelder i dag, det er rett og slett bare og være forelder, så godt som man vet man kan. Uten og begynne å tvile pga. all påvirkning fra omgivelsene rundt oss. Og innse at det er lov og gjøre feil, så lenge man lærer av dem.

Det er jaggu meg en utfordring det.

 

---

 #foreldre #perfekt #utfordring #familie #blogg #hverdag #kaos #pappa #mamma

//Sponset innhold

 

Av og te, tar livet vendingar man ikkje heilt ser komma…

Sånn se her ein dagen, når eg på jobb suste rundt og leverte varer te kundene våras… Eg har alltid hatt filosofien at itte ei levering, ska kunden sitta igjen med ein god opplevelse..

Akkurat se meg, har dei og travle dagar, med kunder i butikk, bestillingar så må gjerast og oppakking og utplassering av varer … 

At eg, mot normalt, alltid dukka opp med nye varer, når kundenen endelig har tømt lageret, kan jo vær ein motivasjons knekk av dei store…

Så då e det bare å smila, vær hyggelig og prøva å levera varer på ett såpassa godt vis… At kunden gjerna sitte igjen med ein god opplevelse, når eg går… 

Sjøl om lageret e smekkfullt igjen…

 

Så når eg stod på lageret te Eurosko Aksdal, med ein palle med nye varer. Og Siri tok i mot nåke motlaust.. Va det bare å skru på smilet, og levera “varene” på beste vis…

Men underveis i leveringå, komme det fram at Siri har fått med seg bloggen min…

Og itte litt meir småsnakk, latter og glede, blei me enige om å ta ett lite møte om ett muligt samarbeid…

 

Eg tenkte ikkje så mye øve detta enn at joda, sjølsagt kan eg godt tenka meg det… Uten at eg heilt såg føre meg ka slags samarbeid Siri hadde tenkt på…

Sko e sko tenkte eg, så detta burde nå vær løyseligt… 

 

 

Så når eg itte endt møte, som me hadde avtalt og gjennomført..

Satt i bilen med ei korg med garn nøster, strikkepinnar og eit KlompeLompe hefte… Gjekk det opp for meg, at eg muligens hadde tatt meg vann øve hovudet… Og gått på ein smell…

Joda, sjølsagt kunne eg strikka eg ?? … Hadde jo gått i “syklubb” på Kallakodt i barndommen…

Det e ikkje tull eingang…

 

Men, mens eg kjørte heim øve, så begynte det jo å siga inn…

At me aldri hadde tatt i ett strikketøy, i denna her “syklubben”…

Det hadde stort sett gått i enkle “broderings sett” med lett bruk av kors sting… Med diverse flotte motiv…

 

Jaja…

 

Eg hadde jo ei Kåna heima, så alt håp om å ikkje gå på ein smell, va ikkje heilt ute… Men, hu bara himla med augene, og lurte på om eg hadde fått kortslutning oppe i topplokket… Når eg kom heim..

Hadde eg nåken gang, i løpet av alle dei her årå me har vore ilag, se begynne å bli nåken nå… Sett hu med ett strikketøy i sofaen… ?   …

Svaret va jo sjølsagt nei…

 

Igjen, begynte ein snikande følelse av totalt samarbeids havari å melda seg…

Detta va i grunnen ufattelegen lite gjennomtenkt..

Og eg sendte nåken desperate tankar te meg sjøl, om at akkurat denna gangen, burde eg gjerna ha høyrt på fastlegen min sitt råd…. Her for mange år siå, itte ein “liten” smell i den berømte veggen… Og han meinte det førsta eg måtte lera meg, det va og sei nei… 

 

Men, nå hadde eg nå sagt ja… Og fekk bare finna på ein løysning te detta dilemmaet… Eg kunne jo bare ta med meg strikkesakene ut i Bodå, slo det meg…

Men om Siri hadde sett føre seg at me sko høsta fruktene av detta samarbeidet, når eg hadde lært meg å strikka…

Det trudde eg ikkje… 

 

Så, slo lynet ner og lyset kom på…

Himmel og hav… At eg kunne vara så trangsynt, at det ikkje hadde slått meg før… For kim kjenne eg se e i øvekant interessert i strikking… ?? … Og se nettopp har strikka Lothepus genseren te bursdagen min…

Tjera vena meg….

Min kjære Moder…

Se i kamp mot ein strikkemaskin, hadde tatt gull, sølv og bronse… Med armane på ryggen…  

Av og te, ligge løysningen så nærme, at man rett og slett ikkje ser, fordi augene står i veien… Nå gjenstod det bare å få presentert detta på rette måten, sånn at det ikkje høyrtes heilt idiotisk ut…

Og i beste Moder’en stil, kunne hu meddela, at joda… Hu kunne jo hjelpa litt te med detta her hu..

 

 

Så sånn har det blitt… Jeg Gikk Bare i Boden en Tur, nå også som strikkeblogg ….

Kim hadde trudd det…??  =D =D

Så i samarbeid med Strikkekroken – Eurosko Aksdal, dele me ut garn te ein KlompeLOMPE hettegenser til barn, i valgfri farge inkludert KlompeLOMPE hefte…

Lik Strikkekroken – Eurosko Aksdal

[su_button url=”https://www.facebook.com/Strikkekroken-Eurosko-Aksdal-728707590558600/?fref=ts” target=”blank” style=”3d” center=”yes” radius=”round”]Strikkekroken – Eurosko Aksdal[/su_button]]

og kommenter hvilken farge du ønske på genser’en i kommentar feltet nedenfor på Bloggen

Legg igjen e-post addresse så eg kan ta kontakt, hvis pakken må sendes..

NB : E-post adressene vil ikkje bli vist, og kun brukt te rett formål…

Og du e med i trekningen, neste lørdag… 9/7-2016 Kl 12 00

 

//Sponset innhold

 

---

#Strikking #klompelompe #boden #mini’en #hettegenser #strikkeklær #familie #Moder’n

 

I forrige uka, va det mye krøll med Facebook… På mange mobiler fikk man ikkje opp “Innleggene” på bloggen.. Det einaste se kom, det va profilbildet og ikkje så mye meir…

Eg såg at mange andre Facebook sider ikkje hadde detta problemet, så eg begynte å få litt panikk om det bare va mi sida se sleit…

 

Men så kom det fram itte litt hektisk mail-utveksling med Facebook, at man måtte oppdatera Facebook appen. Så ville det ordna seg igjen… Og at nåken andre “Sider” og hadde slete med samma problemet…

Men for ein av mine samarbeidspartnere gjekk det fortsatt ikkje..

Han Skjalg på Herrmannbutikkene…

 

Så snille se eg e stakk eg innom for å sjå om eg ikkje kunne hjelpa han med detta.. For han fekk ikkje te å oppdatera appen på mobilen sin…

Ein Samsung sak av ikkje akkurat nyaste modell.. Og eg fant fort ut at Skjalg va rimelig i øvekant fornøyd med denna “oldtids” saken av ein mobil…

Så når eg sette igang med å oppdatera denna “antikviteten”, holdt det jo på å gå lukst te skogs…

 

Sjølsagt klarte eg å trykka på ett eller aent, så at halve samlingen av appar på mobilen, sette igang med å oppdatera seg…

Og mobilen begynte nesten å ryka se dragsuget fra ein rånar, se spant blårøyk i ring.

Detta va an tdligvis ikkje vant med.. Og eg kan jo tenka meg at det gjerna e derfor han har holdt ut i såpassa mangen år..

An har vel aldri blitt oppdatert før, ikkje vett eg..

Når det sto på se verst, va heldigvis Skjalg opptatt med ein kunde i butikken. Så eg fekk lufta ut den versta røykluktå, før an kom tebake… Og oppdateringå va ferdig..

Men, fortsatt kom ikkje “museumsgjenstanden” inn på bloggen.. Det va full stopp…

 

Eg rulla nerøve innleggene, og plutselig så kom me inn på ett innlegg. Ett innlegg fra når bloggen lå på Blogg.no..

Og Skjalg lyste opp.. Der kunne eg sjå, det va ikkje mobilen det va nåke gale med. Men den nya bloggsiå mi, sa han, triumferande..

 

Eg kunne der og då, ikkje aent enn te nøds vær enige.. Men, sjøl om eg fortsatt hadde ein mistanke om at det va den “utdaterte” Samsung saken sin feil..

Så blei me enige om at eg tok kontakt med dei se levere bloggplatformen, for å sjekka ka se kunne vær feilen…

 

Som sagt, så gjort…

Og itte litt intens telefon utveksling, og ditto mail korrespodanse.. Falt det i det stora og heila ner på at detta “fossilet” av ein mobil, sannsynligvis ikkje takla det nymotens bloggdesignet eg har på bloggen nå…

Ellår muligens kunne det vara at operativ systemet te “antikviteten” måtte oppdaterast…

 

Hjølpe meg…

 

Så nå e dilemmaet her… Kossen ska eg få sagt detta te Skjalg, uten å såra stoltheten hans for detta se i hans auger e ein “vidunder” mobil… ?

Og komme denna “oldtids” saken, te å takla nok ein oppdaterings sekvens.. Uten å brenna ner heila Aksdal senteret…

 

Eg trur bare eg skrive her te slutt..

 

To be continued……..

Her kan du gjør ett kupp… =D

//Sponset premie

Nå ska dressjakkå ut… Itte ein liten brøler og ditto disputt med Facebook…

Siden me brukte ett kriterie me ikkje hadde lov te, på konkurransen sist an kom ut…

Så nå gjør me det enkelt…

Lik Herrmannbutikkene på Facebook og kommenter “LIKT” i kommentar feltet

Enten her på bloggen, eller på Facebook innlegget… 

 [button text=”Herrmannbutikkene på Facebook” url=”https://www.facebook.com/herrmannbutikkene/?fref=ts” background_color=”#2dcb73″ text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”small” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”]

Og du e med i trekning av denna tøffa jakkå.. Eller Blazer, ein Casual Friday blazer… Smal modell…

Te ein verdi av 1499,-

Trekning neste Onsdag, 6/7-16 kl 20:00

Premie må hentes i en av butikkene..

//Sponset premie

Gårsdagen føyk avgårde i ett heseblesande tempo, som vanligt.. Eg suste på jobb i 05 tiå for å kjøra morgenrutå våras.. Og kom tebake te terminalen i 9 tiå.. Så sprakk det rundtomkringfallera, og alt sto på hovudet.. Men itte litt hektiskt telefonaktivitet, ordna det mesta seg.. Og te slutt kunne eg setta snuten heimøve.. Med følelsen av vel utført arbeid, den dagen og..

Å sei at eg hadde illusjonar om at ittemiddagen i heimen, kom te å bli mindre hektisk enn jobb, det hadde eg ikkje.. Men man har alltid ett håp..

Minuttet itte eg hadde parkert bilen å klatra opp trappå heima, så stod velkomst komiteen klar i gangen… Mini’en og Litlajentå tok imot Fatter’n på behørig vis, som alltid.. Kånå låg henslengt i sofae’en, Han i Midten traff eg på sykkelen når eg parkerte og Eldstemann stod utpå plenen å dunka ein ball i husveggen..

Han ska bli fotballproff, og bruka einkvar anledning te å trena.. Denna ukå e han på fotballskole, så når han komme heim e det rett ut på plenen for å øva på det han har lært..

 

Eg va rimelig sleten, itte den tidlige starten på dagen, så eg slengte meg ner på sofaen for litt oppladning av batteriene.. Når Kånå allerede ligge der, pleie det å vær trygt med ein sånn risikofylt manøver.. Alle med nåke øve gjennomsnittet med ungar og ei ilter men snill Kåna, vett ka eg snakka om her.. Man lærer av sine feil, for å sei det mildt..

Det handla om å lesa situasjonen…

Mandag f.eks, då va det stikk motsatt når eg tråkka øve dørstokken itte jobb.. Flokken va i toppform og Kånå føyk rundt i huset som ett prosjektil.. Og nåke aent enn å hoppa rett inn i “tornadoen” og gjør sin plikt va ute av bildet.. Men igår, va risikoanalysen såpassa tilfredstillande at eg slokna på sofaen.. Kånå tok til og med, flokken med seg på lekeplassen..

Mens eg sov som ein stein på sofa’en..

 

Og vakna te ein myriade av ungar rundt meg…  Mini’en satt på ryggen min og leka, Litlajentå styla håret mitt mens Han i Midten øvde på nye c-momenter i turn, ved siå av oss …

Dunk…. Dunk …… Dunk…

Og Eldstemann kvalitetsjekka fortsatt kledningen på huset.. Kånå stod og mekka i hop nåke middag, svenske kjøttboller og potetstappa.. Ein kulinarisk opplevelse uten like.. Herifra og ut, tok det av.. Middagen blei fortært i ett tempo Usain Bolt hadde misunt, ein kompis ringte på te Han i Midten.. Og dei for opp på loftet.. Mini’en og Litlajentå gjekk amok med Duplo’en på rommet hans..

Dunk…. Dunk … Kling…

Eldstemann bomma på kledningen, og laga ei nydelig ballrosa på vinduet.. Og klaga på den ujevne plenen.. Te sitt forsvar.. Han i Midten og kompisen føyk forbi og ut vaskeroms dørå, itte å ha alliert seg med Litlajentå og Mini’en .. Plutselig va det full vannkrig utforbi, med vannballongar..

 

Litlajentå hadde tatt ett av sine hundrevis klesskifter i løpet av ein dag og funnet badedrakten, Mini’en hadde blitt truffen av ein fulltreffar og hadde kasta pyjamasen han nettopp hadde fått på seg, som nå va søkkvåt.. Og spurta rundt på plenen i bare bleiå..

Han i Midten føyk forbi igjen, og opp på loftet.. Før han kom i retur, kun iført badebuksa han og.. Og suste som ett prosjektil ut på plenen igjen, te det fullkomna kaoset, der ute…

Tjera vena meg….

Eg og Kånå, satt i sofaen med kvar vår kaffikopp.. Ett blikk møttes… Ett nikk blei utveksla.. To kaffi koppar tatt på styrten.. Leggetid.. Ut på plenen for å hanka inn galskapen….

 

Mini’en va i ekstase.. Litlajentå veksla mellom frydefulle hyl og skrekkslagne skrik, alt itte om det va hu ellår dei andre, så fekk lada ballongane først.. Eldstemann hadde gitt opp treningå, av frykt for vannballong krigerane.. Og gått på rommet sitt…

Mini’en fekk seg ny bleia, pyjamas på og servert kveldsmat, for så å bli plassert i ladekassen..

Litlajentå og Han i Midten likeså.. Eldstemann såg det som trygt å komma ut av rommet og ned i stuå igjen.. Han i Midten slokna før an traff putå trur eg, Litlajentå bedrev leggeterror og “Sko bare” ett eller aent, ein gang for mye..

Kånå sprakk, men Litlajentå holdt ut…

 

Eg gjekk på loftet for å ta ein “veps” , så Litlajentå va livredd… Traff ei traktor flua som tapte, itte ett bikkjeslagsmål av bibelske proporsjonar, mens Litlajentå hylte av latter.. Men sova ville hu ikkje, ikkje tal om.. Te slutt for Kånå opp med støvsugaren, Litlajentå sitt siste påfunn va at hu kunne jo ikkje sova i detta rotet..

Mini’en hadde sølt popcorn på rommet og i lofts stuå…

Me hadde vært musastille og hatt Tv volumet nesten av for å få hu te å sovna, uten suksess .. 4 minutt med støvsuging, og jentå sov som ein stein.. 

E det mulig… ?  

Eldstemann fekk rødt kort og marsjordre, leggetid for han og..

Kånå og eg, satt i koma på sofaen.. 

Eg vurderte 2 paracet og ett glass vann trikset, men slo det ifrå meg, te helga kanskje..

 

Så eg gjekk å la meg.. Og tenkte før augene datt igjen… Imårå… Då…. Blir det bedre…

Man må alltid ha ett håp …… … ..

 

 

Eg har høyrt an gå på radioen… Nesten kvar dag…

Men eg springe ut og inn av bilen, og får aldri med meg ka artistane hette…  Eg va lenge sikker på at detta va den nye te Rihanna, men itte ett spotify søk på mobilen, fant eg ikkje denna sangen…

Kunne jo vær Sia då, slo det meg… Men samma resultatet her og… Ikkje tale om, at eg finne denna sangen… Sikkert Adele då… Men neida…

Så komme an på Radio102 igjen… Og eg e lei av å lura på kim det e, så eg sitte i bilen te an e slutt… Men då går det sjølsagt rett på nyhetene… Og ingen seie kim det e, ittepå heller…

 

Gudbevaremegvel….  Typiskt…

 

Men så …. Idag… På vei heim fra Stord itte endt levering…. Får eg endelig svaret på ka for ein Super Kjendis detta e…

Guuuuuud…. Kor spente eg va…

Før programledaren røpte, det eg har lurt på kvar gang sangen har dukke opp, på Radio102…

 

Og det va Aria med Cheer me Up, det lokala stjerneskuddet på 16 år… Avslutta han på radioen med…

 

Lokala stjerneskuddet….? …. 16 år…. ?  … Ikkje Rihanna, Sia ellår andre sang gudinner i Pop Universet…

 

Neida, ARIA på 16 år …. Fra Haugesund…

 

Jaja…. Pass opp Verden….

Holde resten av sang repertoaret, bare noe i nærheten av denna sangen her….

Trur eg detta blir starten på nåke stort…. Og hu har ivertfall fått seg ein Fan te …. =D

 

Rihanna ellår Sia, du liksom …..

Hjølpe meg….

ARIA … Fra Haugesund e det…

 

[youtube width=”100%” height=”100%” autoplay=”true”]https://youtu.be/s6Iff-CLG9E[/youtube]

Den første statusen på Facebook, som forsåvidt sette igang denna her skrivekløå… 

Og, se på ein måte då har endt opp 

Med ein blogg… =D

---

Licensed from: CartoonResource / yayimages.com

---

 

Opp klokkå 6 , smøra tri nistår , kle 2 galne ungar og få di i barnehagen..

Holdt på å glemma mg sjøl i alt oppstyret men heldigvis sa mellomste guten i hus at eg ikkje måtte gå ut i boxeren, for det hadde eg jo sagt at han ikkje fikk lov te!!

 

Bånn gass te barnehagen , så på jobb…

Så himom igjen for å bera kånå å han storken leverte halv annen måned for tidlig opp i stuå, siå kånå ikkje kan gå.

Hu klarte å vrikka foten når hu trødde øve meg inni bodå søndagsmåren for å løfta ner ein sykkel te minstajentå….

 

Kunne jo bare vekt mg når eg allerede va forvist der te alikavel…

Pga bror min sine oppfinnsomme  oppdateringer på mi fjesbok lørdag natt…

Så tebake på jobb .. 10 – 12 mil på tur me lastebilen fullstappa me gods se sko rundtomkringfallera..

 

 

Så bånn gass te barnehagen igjen , henta to galne ungar… Kjøra him..

Henga opp noen bilder se eg sko gjort 15 des 2011 ifølge Kånå ..

 

Midt i denna jobben måtte eg slukka ein nesten brann på kjøkken, for Mjølkefabrikken i huset fant ut hu sko koka poter å amma på ein gang..

Suksess!!?? .. Nja..

 

Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

Mor og far på besøk, laga kaffi, finna noen Marie kjeks te å ha te kaffien (hadde kje no aent siå istede for å handla , blei eg omdelegert te å henga opp gamle bilder fra 2011)

 

.. Skifta verdens største dritbleia..

Kle på ein unge se sko ut å sykla , sei ha det te mine foreldre, kle av ein aen unge se kom him..

 

Gjekk på do for å få litt tid for mg sjøl, men pga. ein nabo se røpte heile den planen på ein felles Nabochat på fjesbokå, så blei eg kjapt kommandert ut der ifra, for frøken Hinkelpinkel ville ha kebab tallerken itte at potene brant opp …

 

 

Men herrreguuud så gøy..

Egentlig ein noenlunde normal dag i heimen…    =D

 

---

#familie #hverdag #kånå #stress #første #status #blogg #mamma #pappa