//Innlegg i samarbeid med Raglamyr Maling – Gulv – Tapet
[easy-image-collage id=2927]
Me kjøpte våras Alvsbyhus i Mars 2015… Itte 4 mann kom, Mini’en, så blei det nåke komprimert i rekkehuset i byen… Så detta huset, litt ut på landet men alikavel ikkje langt fra byen, falt me heilt for… Ei nydelig tomt på nesten 1 mål, i enden av ett byggefelt..
Det va ikkje sånt at me bestemte oss sånn pang… Men itte litt diskusjon og evaluering, måtte me bare slå te..
Det va heilt ok standard nede, verken flott eller stygt… Men egentlig heilt greit… Det va jo tross alt heilt nytt, så der trengte me jo ikkje gjør nåkenting… Det einaste se hadde holdt oss litt igjen med detta huset, det va loftet…
[easy-image-collage id=2875]
For det va kun ett skall…. Så her oppe måtte me gjør alt sjøl… Itte å henta inn nåken anbud, blei me te slutt enige i at me sko gjør så mye me kunne sjøl… Far min hadde tilbydd seg å vær med, siå han va nypensjonert og full av arbeids iver… Ivertfall når me begynte, det samma kan forsåvidt seiast om undertegna…
Eg gjekk på detta prosjektet med mye arbeidslyst og glede…
Akkurat det komme eg tebake te …
[easy-image-collage id=2910]
Me sette igang… Først måtte me fore ut alle takstolene og yttervegger, sånn at me fekk plass te nok isolasjon… Det e nemlig svenske mål og forskrifter, på ein måte, se e lagt te grunn der oppe.. Så det e ein del man må tenka på, før man starta..
Det e heller ikkje standard mål, mellom bjelkelaget så man må kappe isolasjonen og legge den på tvers…
Men itte iherdig planlegging, grubling og forarbeid… Va me klar te å dela inn rommene…
I vårt hus har me 2 mindre rom på ca 10 – 12 kvadrat i den eine enden, te Litlajentå og Han i Midten… I midten e det lofts stue og bad… Og i andre enden har me ett stort soverom te Eldstemann…
[easy-image-collage id=2923]
Me ville ha gipsplater som underlag på vegg og tak, derfor blei det litt ekstra lekting i tak .. Man kan og velge panel, då blir det nok litt mindre lekting… Men me hadde lyst på listefritt tak, så då blei det gips…
Akkurat det, sko eg komma te å angra litt på i ittetid… Ellår det at me bestemte oss for å sparkle og mala sjøl, va vel gjerna det eg angra på…
Gudhjølpe meg, for ein jobb…
Eg klare ikkje å forstå, kossen nåken kan ha jobben som maler, frivilligt … For nåke meir kjedelig, langtrekkande og sinnsykt tungt arbeid enn sparkling og pussing, det har ivertfall ikkje eg bedrevet på lenge…
Sjøl et flyttelass av uante dimensjonar e å foretrekka… Der ser man ivertfall ein ende på arbeidet, te slutt… Når det sto på som verst, trudde eg at eg aldri kom te å bli ferdige…
Men, så fant eg ut… At kunsten e bare å gi seg, før man e fornøyd…. For fornøyd blir man aldri… Og takka meg lykkelige for at Espen på Raglamyr Maling, tipsa meg om Gips fyller…
Ett stoff man kan fylle i gliper og sprekker, kor man som snekker har vært litt romslig med målene…
Eg e på ein måte sjeleglad for at eg vært med svoger min og innreda hans loft, når han pussa opp loftet sitt… For han e sjølve “Kongen” av måling… Altså oppmåling av gipsplater, sånn at det passa best mulig imot kvarandre… Og alt slags aent, se må målast…
Hadde eg ikkje fått detta inn i ryggmargen av han, e eg stygt redde for at lageret hadde gått fort tomt for gips fyller på Raglamyr Maling – Gulv – Tapet…
[easy-image-collage id=2924]
Men itte ufatteligt mange timar, forargelse og sparkling å pussing… Va det klart for maling… Sjølsagt handla inn oss Haugesunds beste malar butikk på Raglamyr… Nemlig hos Espen og Raglamyr Maling – Gulv – Tapet… Der fikk eg steikje god hjelp te å velga ut farger…
Eg hadde fått med meg ein lapp av Kånå, med ka farger eg sko handla inn… Men når eg stod i butikken, aleina å kikka fordi hu hadde sin fulle hyre med flokken… Blei det tatt nåken “sjefs” avgjørelsar og itte gode råd fra ein av dei ansatte, valgte eg å gå ett par nivåer lysare enn det Kånå hadde valgt..
Detta har eg forsåvidt aldri sagt te na, så hu leve i truå på at hu valgte nåken nydelige farger, ennå … For hu blei jysla fornøyd..
Industrigrått på rommet te Eldstemann, ganske mye lysare enn den Kånå valgte…
Macchiato i lofts stuå.. Istedet for Cafe Latte ellår nåke sånt… Havbris på Han i Midten sitt rom, istedet for Sjøblå.. Og Tryllestøv rosa på rommet te Litlajentå, der huska eg ikkje heilt ka Kånå hadde valgt, men an va mye mørkare enn den eg tok…
[easy-image-collage id=2925]
Så kom det te golvet då… Der stod det heilt stillt… Me hadde ikkje peiling på ka med ville ha, aent enn at det sko vær laminat… Eg hadde kikka på nåke “Longbords” hos Espen, på Raglamyr Maling, men eg syns de va for dyre… Men de va rå tøffe, 25 cm breie og 2 m lange… Og ganske grove i mønsteret..
Men, ein dag eg va å handla meir gips fyller, og stod å beundra detta golvet, igjen… Så kom Espen bort der eg stod og te slutt, itte litt diskusjon hadde eg kjøpt det… Siden me sko ha te heila loftet, fikk me ein skikkelig god pris… Se ikkje va mangen kronene øve det billigare golvet me hadde tenkt å ha…
Sjølsagt kunne eg sikkert fått ein god pris på det litt billigare golvet og, men e man fornøyd, så e man fornøyd.. =D
Eg syns ivertfall det blei skikkelig tøft…
[easy-image-collage id=2926]
Te slutt måtte me jo ha litt lister… Og her fant eg ut at eg hadde gått på ein smell… Rundt på gulvet gikk det greit, men rundt dørene hadde me nok vært litt grove i målet, om eg må få sei det sjøl…
Eg va jo litt engstelige for at me ikkje sko få i dørene, så me tok litt ekstra i…
Og når me fant fram nåken standard lister, så gjekk jo det rett i dass… De fikk jo ikkje feste i spikerslagene…
Tjera vena meg… Eg trudde at nå va det gjort…
Men når eg for på den lokale trelastleverandøren, fant eg nåken lister se va 9cm breie, istedet for 4-5 cm… Se e ca normalt … Eg hadde ikkje nåke valg, så eg handla de inn…
Og når me fikk de opp, så syns eg jaggu meg det blei råtøft… Litt sånn se i gamle hus… Og det stod jo strålande i sammen med det breia gulvet, eg hadde handla hos Espen, på Raglamyr Maling – Gulv – Tapet….
Sånn summa summarum, så sparte me vel ein god del kroner på å gjør alt sjøl… Men om eg nåken gang, komme te å gå på ett sånt prosjekt igjen… Det trur eg ikkje, for det va beintøft…
Uten han far min, hadde eg vel aldri blitt ferdig… For han gjorde ein kjempe jobb…
Det blei brukt 3-4 månader, fra me begynte te det stod ferdig… Og i løpet av den tiå forsvant vel 10 kg på karrosseriet og… At Kånå øvelevde som “Alenemamma” for flokken, det e gjerna ein endå større prestasjon…
Hadde me ikkje hatt ein liten 2 ukers digresjon te Tyrkia, midt inni galskapen … Trur eg gjerna det hadde gått skeis… Og ikke minst ufattelig god hjelp med råd og tips fra Espen, på Raglamyr Maling – Gulv – Tapet
Så te alle se tenke på å setta igang med sånne prosjekt….
Tenk dåkke om langt og lenge, før dåkke hoppa i det…
Det e alltid mye meir å gjør….
Enn man tror…
//Innlegg i samarbeid med Raglamyr Maling – Gulv – Tapet
Her for ei stund siden, så kom eg heim med ei kaffi kanna…
Eg tenke ikkje så mye øve det… Det va itte ein prat med Morten på Jernia – Aksdal eg fekk na… Han tenkte om ikkje eg kunne lodda den ut, for å skapa litt engasjement på Facebook sidå deiras…
Og sjølsagt sa eg ja… Eg e jo vaksinert mot å sei nei… =D
Kånå syns det va ei flotte kaffikanna… Og begynte nå å planlegga kor hu skå stå, før eg fekk sagt at den sko loddast ut… Altså, for all del eg kan jo gjerna forstå na litt… For det va jo ei ganske så tøffe kanna…
Og vistnok kostbar og, te ei kaffokanna å vær… Nesten 1000,- kroner…
Eg har jo aldri kjøpt ei kaffi kanna eg, nåken gang… Termos har eg kjøpt, men dei kunne me ikkje ha på bordet når me fekk folk på besøk… Sa Kånå, itte at me hadde flytta ilag for ørten år siå…
Så har me fått nåken te jul, opp gjennom årene… Men alikavel, va hu litt småsnurten siå det ikkje regna litt på hu, i denna deal’en… Hu likte denna kannå, forstod eg…
Det e ett litt artig fenomen forresten… Kim se liksom bestemme julapakke ønsker, itte man får seg kjereste… Eg kan ivertfall ikkje huska at eg har fått ønska meg spikerpistol, kompressor ellår garasje jekk te jul…
Neeeeida.. Me har ønska oss sengetøy, serviser og pynteting…
Alle slags herlige ting, me gutar absolutt ikkje tenke så mye se ett sekund på… Men se forsåvidt gjerna e heilt nødvendigt i hverdagen… Jaja, ikkje pynteting da, man kan glatt klara seg uten pynteting… Eg hadde alle dei gamle fotball pokalene mine fra barndommen, te pynt…
Meir eller mindre anskaffa gratis… Men det va ikkje pynt, fekk eg beskjed av Kånå om og kunne bare pakka de vekk, om hu sko bli boende..
Det e litt tøft og, nå til dags… For eg huska i gamle dager, då va Jernia – butikkane for oss mannfolk… Der me fekk kjøpt oss verktøy, trillebår og andre mannfolk ting te heimen..
Nå te dags, kan du få alt mellom himmel og jord, på ein Jernia – Butikk ..
F. eks. Jernia Aksdal, kor Morten jobba… Der har de plenklipperar, serviser og krølltang… Skiftesnøkler, strykejern og snøfres… Eg kunne holdt på i evigheter…
På toppen av det heila har de ett absolutt strålande mannskap, se lose deg rundtomkringfallera i butikken… Og hjelpe deg med å finna det du trenge..
Og i den forbindelse, siå Boden har fått ei nydelige Stelton Emma termokanne se eg sko lodda ut, så fortsette med sumaren med ein Giveaway av den flotte sorten
Alt du trenge gjør for å bli den heldige eigar av denna kula kannå, te nesten 1000,- kroner…
Det e og Lika Facebook siden te Jernia – Aksdal… [su_button url=”https://www.facebook.com/jernia.aksdal/?fref=ts” target=”blank” style=”3d” center=”yes” radius=”round”]Facebook – Jernia Aksdal[/su_button]
Og kommenter nedenfor, koffår akkurat du ska få denna flotta kannå, altså på Blogg siden.. ( Det holde f.eks med at “fordi eg har lyst på an” … =D =D )
Og husk å legg inn E-Post addressen, hvis eg må senda kannå te sin nye eigar… =D
Så tar me og velge ut ein heldige nye eigar, te helgå… F.eks Lørdag klokkå 20:00 …
Bildet fra Bølla og Bob lager Bøll (forlagsliv.no)
Det e ferietid… Og flokken har fått utvida både legge og oppvåkningstid…
Alikavel, ser det ut som om det kun e den utvida leggetiden, se blir praktisert.. Sjøl itte fleire oppfordringar om å ta i bruk den utvida stå opp tiden og…
Mini’en e den se tar minst hensyn… Han jumpa ut av den nya gamla sengå si, rusla inn te oss og krype opp i midten… Han ligge gjerna roligt i 4-5 minutt, før han finne ut at detta ikkje går lenger… Her må det gjerast nåke…
Hoppa litt i sengå , brøla “Pappa, e du våken” 2cm fra øyra så Fatter’n e døv resten av dagen ellår dra halve lekekassen inn i sengå vår… Sjølsagt alle lekene se lage lyd…. Sinnsykt irriterande lyd, klokkå 06:00 om morgenen..
Ein morgen spratt Kånå opp, og trudde det va brann… Men det va bare Mini’en se hadde rigga seg te, i enden av sengå med Duplo Brannstasjonen… Og satt å trykka på sirenene, gang itte gang…
Te slutt blir han stort sett kasta på hovudet ut, og satt foran tv’en med ein kopp saft og Mariekjeks …. Der sitte han i omtrent 7-8 minutt te … Før han jogga opp på loftet og vekke resten av flokken, så de ikkje forsove seg, og bruka den utvida stå opp tiå …
Først Litlajentå, se definitivt ikkje e vanskelig å få opp… Så Han i Midten, stort sett klar se ett egg han og, men gjerna nåke vanskeligare å vekka ..
Eldstemann e litt verre, han har begynt å sjå nytten av å sova litt frampå.. Men innimellom får de lurt han opp og…
Det e ofta då det går gale… For han prøve jo og vær ein god sønn, og ta litt ansvar for galskapen… Men, sjølsagt har han ikkje opparbeida seg nok “pondus” te at de heilt respektere han.. Så som oftast ende det opp med full krig… Spesielt med Han i Midten…
Han respektere jo knapt nok oss, og har overhodet ingen planar om å underkasta seg storebroren, iverfall…
Så ende me jo opp med å stå opp då, for å skilla kamphanane… Ellår eg ende stort sett opp med å stå opp… Men det går greit det, eg lika det eg… Å stå opp… Det ivertfall kjekkare å stå opp, enn å gå og legga seg …. I “Bodå” …
Her i går så va eg forresten å henta plenklipparen i Bodå … Det e ein sånn se går på batteri, så det e ikkje så mye lyd i an… Eg hadde tatt ein liten taktiske ein og sa te Kånå at eg gjekk å klippa plenen, rett før leggetid .. Passa sjølsagt på å sei det, når hu satt djupt inne i Finn.no jungelen på jakt itte ett eller aent “kupp” …
Så hu svara bare “Mmmm” …
Eg hadde ikkje holdt på lenge, før eg høyre ett hyl oppe i gatå se minna om Han i Midten, før eg gjenkjenne Kånå sin stemme og… Då hadde Han i Midten stukket av… Tatt på seg “Rollerblades”, og sust oppøve gatå i pyjamas… Uten hjelm …
Kånå fekk hanka an inn, mens hu kasta “Rollerblades’ene” itte meg… Og sa at hvis hu såg dei igjen, kom det te å bli månelyst…
Eg holdt på å svara at det va hu se hadde funnet de fram, itte eg hadde “gjemt” de sist… Men, siå eg syns det allerede va “månelyst”, holdt eg kjeft… Og gjemte de oppi vedkassen av kobbar, se og har havna på øverste hylla i Bodå…
Eg fekk an av svigerfar, og syns an va ypperlige å ha ved i.. Se an forsåvidt e lagd for… An e gjedna ikke direkte vakker, men an gjør det an ska… Nemlig oppbevara veden på eit tilfredstillande vis …
Men an gjekk ikkje gjennom kvalitets kontrollen te Kånå… Eg fekk ei øvehaling … Og havna i Bodå, sammens med vedkassen, tidligare i vinter… Itte å ha tapt rettsaken om “tomtå” te vedkassen..
Tjera vena meg… Ka eg trudde venninnene hennas kom te å sei, når de såg den der stygga greiå… ?? ..
Fekk vara måte på … Men når svigerfar komme på besøk, og lura på kor an e, då seie hu garantert bare et ” Neei, det blei så trangt med den der… ” … Ellår nåke lignande… F. eks at EG har kasta an ut i Bodå… Så e det eg se ende opp i svarta bokå te svigerfar, igjen…
Jaja…
Det e forsåvidt løye og… Når man allerede har gitt flokken litt utvida leggetid i sommar… Så ska liksom strikken tøyast alikavel…
Litlajentå e blitt ekspert på detta her… Me kan gå og legga na i 20 – 20:30 tiå… Det blir forholdsvis stille tidligt… Men så, plutselig i 22 tiå, høyre me gjerna nåken små føtter øve golvet, nåke se dette i gulvet eller lett småfnising fra loftet…
Då har hu gjerna lurt seg inn på rommet te Han i Midten, kor de sitte å leka med Lego.. Eller se her ein aen kveld, kor hu hadde laga hytta inne i lofts stuå…
Kossen i all verden hu har klart detta, uten at me har høyrt det nere, e for meg uforståeligt… Heila lofts stuå såg ikkje ut se aent enn ett katastrofe område, og va fullstendigt endavendt ..
Kånå imploderte der oppe og kom ner, sjåande ut se ein sprengt ballong, hu hadde brukt heile ittemiddagen te å rydda nettopp lofts stuå.. Eg måtte opp i skyttergravå for å få rakkarjentå te sengs…
Hu hadde allerede forstått alvoret, og lurt seg unna sengå si…
Ellår Mini’en… Se ligge og kauka itte drikka, kosen sin ellår ett eller aent han komme på… Der han ligge og e klar for alt aent enn å sova… Sjøl om han har gått i 190 heile dagen, and then some… Og blir så blodigt fornærma, kvar einaste kveld når han bare får vann, og ikkje saft… I koppen sin… At det ikkje e måte på…
Går det an å trenga så lite søvn, se den der fjotten der ?? .. Det ska jo ikkje vær muligt…
Ja, ferietid e herligt…
Då får man endelig lada batterier… Sluppet ner skuldrene og nytt livet….
Itte år med dårlige forklaringar på koffår eg ska få sova bitte litt te, istede for Kånå i helgå… Så klara eg å hosta opp ett eller aent se hu beit på…
Fleire år med tapte diskusjonar, dårlige argument og ett par spark i ryggen … Bare for å få den little halvtimen ekstra…
For før resten av bøtteballetten har funne ut at nåken i huset e oppe, så starta småbarns fabrikken opp med ett par sørlands snekke poff, koseligt og roligt i starten..
Men så, itte ett kvarter e motoren gått varm… Då høyrest det meir ut se ett par lavtflyvande Hercules fly i heimen, og det e nærmast umuligt å få blunda nåke lengre….
Men ka skjer idag når eg endelig klare, på ein uforståelig måte å få Kånå te å stå opp, nærmast uten diskusjon…
Jooda, mens eg ligge der i loppekassen å småfeire min fysste seier på år og dag, kjenne eg at halsen har slått seg vrang, nasen e tett som ett 30 år gammalt dieselfilter og hovudet kjennes ut som om det e 10 nr for lite og kvart puls slag e som tortur….
Umuligt å sova ett sekund meir, her må man ut på badet for å medisinera seg, og då e det gjort…
Endelig, når eg sko få halvtimen min, så går det rett i dass..
På toppen av det heila så klare eg å få strekk i rævå når eg jumpa ut av sengå, skalle hove i skapdørå på badet når eg leita itte paracet og knuse tånå i dørkarmen på vei ut igjen ……
Då va vinnaren av garn te den flotte hettegenseren og hefte, fra KlompeLOMPE klar… Eg sko jo sjølsagt hatt det klart kl. 1200 idag… Men Kånå fekk det for seg at me måtte lufta oss litt, så då gjekk det litt skeis me planen min…
Øhh… Forsåvidt blir det feil å skylda alt på hu… For eg hadde god tid, når me kom heim..
Men eg slokna se ein stein sammen med Mini’en, når eg la han… Så Kånå vekka meg nettopp…
Men vinnaren av denna flotte KlompeLOMPE genseren og hefte det blei…. Heidi Falkeid…. se ønsket seg blå, til gutt 3 år…
Litlajentå har fått dillå på perling… Hu storkosa seg mens hu konsentrere seg djupt.. Te Eldstemanns store fortvilelse går ein Markus og Martinius sang på repeat…
Det e bare 3 linjer se går igjen, ellår se hu kan… Men guuud , kor hu kan de…
Ohh oooohhh oohhh.. når jeg tenker på deg… ohhohh ohoohho..
Det e litt meir og, men eg får ikkje heilt med meg, ka hu synge… Har holdt på i litt øve ein halv time nå..
Herligt…
Men perlingå går unna, og hjølpe meg for ett talent..
Mini’en e og i form idag.. Og fyke rundtomkringfallera som ein virvelvind…
Han ville perla litt han og..
Sjølsagt fenga jo detta han og.. Men å sei at han e nåke naturtalent, e vel gjerna å dra det litt langt… Men, kan jo ikkje bare visa Litlajentå sine vakre kreasjoner…
Så her e bilde fra Mini’en sin produksjon…
E han ikkje flink?? ????????????
Ha ein strålande Lørdag, folkens..
Ps.. resultat av trekningen av Strikkeavdelingens konkurranse, komme litt seinare idag…
Det slutta altså igår, med at me våkna te strålande sol og vindstille ver her oppi fjellheimen.
Perfekte forhold for ein tur på ski.
Ungane satt og lekte ute i stuå, og det va alarmerande roligt, alt låg te rette for ein nydelige familiekos dag på fjellet. Det va nesten for godt te å vara sant. Og e det nåke eg har lært med årenes løp, så e det at det mesta se e for godt te å vara sant, som regel e det og.
Eg frykta i stillhet, at det bare va stille før stormen. Men, man leve jo alltid i håpet.
Det e ein evne du utvikle som småbarnsforeldre, evnen te å ofta sjå katastrofane komma imot deg, og handla der itte. Men her såg nå alt forsåvidt roligt ut, frokosten blei fortært ilag i ein surrealistisk idyll med kjøkkenbordet. Ka dei to eldste gutane hadde funne på, det vett ikkje eg, men de va bestevenner, plutselig.
Eg begynte å sjå lyst på resten av denna turen. Kunne me vara med ett vendepunkt??
Og akkurat når eg gjør sånt, begynne å sjå føre meg ei heile helg med komplett familie idyll, så har ting ein tendens te å snu seg den andre veien, alikavel.
Kånå sko finna fram skiskonå te Litlajentå…. Ikkje før hu har funne den eine, så stoppa hu heilt opp og sende meg ett panisk blikk og dukke ner i sekken med sko igjen. Den andre skiskoen har ikkje blitt med på fjelltur, men ein aen, nesten lik har fått blitt med istede. Men den e størrelse 31 og den andre va 28
– Åhh, det e så typiskt oss…
Bryte hu ut, og sukka motlaust, se bare hu kan….
Litlajentå ser ikkje problemet, og komme med løysningen se e lika enkel se an e smart.
– Jammen, eg kan jo bare ha ein ekstra sokk på den eine foten…
[metaslider id=2777]
Så va det problemet løyst. At Litlajentå gjekk på ski, se Marit Bjørgen med ein sko str. 28 den andre str 31, det va ikkje langt fra sannheten. Men meir om det litt seinare.
Med hadde kommen oss ut på trappå, itte å ha hatt OL i påkledning av ungar, hjølpe meg, man kan jo bli utslitt av mindre vettu. Eg holdt på å ta bæremeisen med Mini’en opp i, på ryggen. Så høyrte eg ett sviiiitsj se slutta med ett smell … Eg snur meg…
Der ligge Kånå, i ett samsuriun av armar, ski og bein i alle retningar, Gudhjølpe meg…
Hu hadde blitt litt “baktunge” på grunn av “ryggsekken” og med framglatte ski, på speilblanke is, så hadde skiene sett sitt snitt te å ta av, før Kånå va klar, kan man jo sei. Hu jammra av smerte, og fleire scenarioer seilte nå øve netthinnå mi. Ska me enda opp på sjukehus og nå?
Det hadde jo vært typiskt oss.
Itte ein tirade av ord, eg ikkje visste hu kunne ein gang. Så priste eg meg lykkelige øve at Litlajentå og Minien hadde tjukke luer. Hu har jo tross alt fødd 4 ungar før, så eg trudde eg høyrt det mesta, men her hadde funne opp nåken nye, tydligvis.
Luå te Minien, hadde tydligvis ikkje vært tjukk nok, for han satt og kauka på det sista hu hadde sagt, bak i bæremeisen. Kånå kikka strengt på han, og han stoppa på sekundet, han har lært at du ikkje ska kødda me ei skadeskutt Kåna, han og…
Tøffe se hu e, kom Kånå seg på beinå, og me fekk starta på turen.
Men, nå komme det eina itte det andre.
Itte det omvendta svalestupet te Kånå, har Litlajentå blitt i øvekant skeptisk te ski, og vil ikkje, hu har blitt “FrøkenVill ikkeMer” igjen. Ikkje tal om at hu ska gå på detta her, e jo livsfarligt, meina hu. Men litt godsnakking og godt med bestikkelsar gjør underverker.
Men då har Han i Midten fordufta, han hadde fått beskjed om å ikkje ta av seg skiene, for det va ett helsikke å få de på han… Men nå stod skinå så fint igjen her, aleina uten nåke Han i Midten oppå.
Tjera vena meg… Pilå på Kånå sin dampmålar nærma seg det rauda området, så eg finne det lurast å senda di avgårde. Mens eg tar oppgaven med å søka itte Han i Midten. 40 sek ittepå, dukka han opp fra i ei snøhula likaved. Eg får på han skiene og me sette itte dei andre.
Planen vår va og dela dei to eldste, ein foran og ein bak meg, åsså sko di bytta plass på veien heim. Ein god plan i teorien, se burde vær lett å gjennomføra i praksis og.
Me hadde ennå den intense kampen om å vær først, heila tiå, i fra sist gang me va her oppe, friskt i minnet. Så ein vanntett plan va høgst nødvendig, og den gjekk jo sjølsagt…… Rett i dass.
Me gjekk i fint tempo innover fjellheimen, med Eldstemann i tet, eg, Litlajentå og Kånå bak der igjen. Men kor va Han i Midten, se sko gå bak meg igjen.
Joda…. Han går på så snøspruten står bak han i sporet på siå av. Han fyke forbi i ein fart, Eldstemann klikka, og sette itte, detta e jo nødt te å gå gale.
Men eg lar de bare fyka avgårde, klok av skade fra sist gang. Detta nya “vennskapet” fra kjøkkenbordet, har forsvunnet fortare enn minibank kortet te Kånå blir varmt…
– Hjelpemeia… Komme det ifra Mini’en i bæremeisen, og eg e heilt enige.
Itte ett par hundre meter, e det full fyr der framme. Det ende med at Han i Midten tar skiene av seg, og styrte te skogs. Eldstemann står igjen, og har sjølsagt ikkje sagt eller gjort nåkenting, men det e “snømannen” fra skauen ikkje enige i.
Han komme vassande tebake, kvit fra topp til tå og blånekte å gå meir på ski. Me nekte å bera skiene hans, så det må an gjør sjøl. Sur se ei sitron, går han midt i løypå å stura.
–Hjelpemeia altså… Komme det ifra Mini’en, igjen
–Galen, gutar i halen.. Legge an te…
Og igjen, e eg enige. Sjøl om eg vil tru det va “gutane va galen i halen” han meinte. Men me meina ka me forstår, eg og han.. Stort sett.
Me har kommen te det punktet med nådde sist gang, men i år går me litt lengre. Me tar opp te høyre, rundt nåken svingar, ner ein bakke og opp ein bakke, ein sving te og så opp igjen. Før me finne ein flotte plass å ha oss ein matbit og ein liten pause.
Kånå nappa fram kakao, pølser og pølsebrød. Og her finne me ut ka se redda Kånå fra akutten. For posen med pølsebrød e pressa flat se ei pannekaka og har tydligvis tatt den verste støyten. Jaja, me rulla de rundt pølsene, dei se virka, og får nå mat i oss, på ett vis.
Mini’en heia på alle se går forbi, nåke se blir satt stor pris på.
Foruten ein kar, litt oppi årå se går på, som om fanden va i rævå på han, opp øve bakken. Itte ett halvt minutt kjeme ei dama i godt driv, ikkje heilt nye hu hellår, sikkert Kånå hans. Så eg hadde jo rett på ein måte, i at han gjekk se fanden va itte han.
Når me har pakka i sammen, og e klar for returen. Nekte Han i Midten å ta skiene på seg igjen, men itte litt godsnakking og fleire bestikkelsar, så får me de på han.
Litlajentå har allerede begynnt å gå.
Eg nevne for Kånå, om hu har fått med seg at Litlajentå har gått på heile veien, uten å klaga seg ein einaste gang.
Det har hu..
Jaja, godt hu har nåke itte far sin og sa eg, og sette avgårde. Eg kjente det varmte i nakken, og visste ka det va, men det va ett stykke å gå tebake, så eg rekna med at blikket hadde kjølna, te me kom te hyttå.
Det går skrekkelig mye bedre på tebake veien, Eldstemann går fyst av alle, litt for seg sjøl. Så komme eg, Mini’en og Litlajentå før Kånå og Han i Midten danna baktroppen. Me e jo nesten ett heilt skiløp, bare oss nesten. Vas(a)loppet…
I den eine bakken, får Kånå god fart, litt for god. For hu suse forbi se ett prosjektil der me sko ta av te venstre mens hu hyle av fryd, eller frykt, alt itte auga se ser…
Me sko inn te venstre, Kånå endte rett fram, langt utpå vannet, svinga i fart va ikkje hennas styrke..
Litlajentå, hu imponere stort og har skikkelig funne teknikken, der hu går med sko i forskjellige størrelsar. Hu har nåken knall og fall, men reise seg opp igjen uten hjelp..
Ska klara det sjøl, seie hu når eg prøve å hjelpa na.
Og jaggu meg går hu heile veien tebake te hyttå og, uten ett einaste klagande ord. Rett og slett imponerande.
Når me kom på hyttå tok eg og Mini’en oss ein velfortjent kvil. Før det blei litt aking og lek i snøen, utforbi hyttå. Så va det Barne-tv tid og hjemmalagd pizza fra Kånå stod på timeplanen.
Og om eg ska få sei det sjøl, så har det tross litt småknuffing i mellom dei to eldste, vært ein strålande fjelltur te nå.
Har eg nåke øveskudd, når me komme hjem. Så ska me ikkje sjå vekk ifra ein liten snutt med del 3.
Jaja, det va gjerna å setta det litt på spissen, me hadde det jo fantastisk, her oppe. Men eg fekk nåken utfordringar eg ikkje hadde sett heilt komma, for og sei det mildt.
Men nå e me her igjen, Eg, Kånå og Flokken på tokt igjen. Det e ganske artigt og vettu, når du komme opp å trør inn i leiligheten, for så å kjenna litt på følelsen, at til og med hyttå krympa seg litt og sikkert tenke
” ÅNEI, ikkje dei igjen… Eg se hadde gleda meg te å slappa litt av, i helgå… ooooffff… “
Eg kan jo lett forstå, at det ikkje så lett å gløyma oss, og nå e me ein te i flokken siå sist og. Han se va te hevings sist gang me va her, sjølvaste Mini’en, The Prince of “Fantaskap” …
Eg hadde jaggu meg krympa meg litt eg og, hadde eg kjent ryktet te den sneipen. Egentlig e eg litt øverraska av at me får lov te å låna denna herlighetsplassen av søster mi. Men for all del, det kan jo vær hu har ein baktanke med det.
Eg rekna nå ivertfall med at hu e godt forsikra, både inni og utforbi, denna her hyttå, ellår leiligheten då, se det egentlig e.
Me for ivertfall tidligt heimante ifra, på fredag, så me slapp den verste trafikken på vei opp. Parkerte utforbi i 4 tiå og fekk lasta inn all bagasje, ungar og mat. Eg hadde jo lest innlegget mitt fra sist gang me va her, mange ganger, så eg hadde forberedt meg betrakteligt mye bedre og følte meg litt meir erfaren, denna gangen.
Så mens Kånå rydda te alt det praktiska inne, tok eg med meg ungane ut, for å kosa oss litt i snøen. Dei to eldste gutane ville gå og aka i den “famøse” bakken fra sist gang, klok av skade lot eg de bare få ta seg ut. Med den godt planlagte og strålande unnskyldningen om å ta meg av dei andre småtassane. Ikkje om det smalt i himmelen hadde eg tenkt å slita meg opp den bakken igjen.
Eg og dei to minste trollå, lagde snøhula og rant på rumpeakebrett, rett utforbi hyttå. Men, itte ei god stund ute begynte det å bli kjøligt, så me tuttla oss inn. Eg har ikkje meir enn fått av meg uteklernå, før Eldstemann komme ilande te, med ei alt for sannsynlig historia, te at hu kunne vara sann.
Det e løye det, kossen du utvikla sånne vibber mot altfor godt forklarte hendelsesforløp, fordi nåke gale har skjedd. Når ungane komme og fortelle “ka” se har skjedd og legge ut litt for mye om det se har skjedd. Og du merka at di allerede har begynt å gi deg unnskyldningen sin, bare godt forkledd…
Lura litt på om mor mi og utvikla sånt nåke… ? 😉
For nå kunne ikkje Han i Midten komma seg opp bakken lenger, for han hadde “ramla” ner ett godt stykke, itte det Eldstemann hadde og fortella. Han hadde til og med “prøvd” å hjelpa han, men då hadde Han i Midten visstnok blitt sint, og slått itte han. Så Eldstemann fant ut det va best å henta hjelp.
Eg, se for 2 minutt siå, nettopp hadde avslutta avklednings prosedyren, her oppe i fjellheimen. Blei nødt te å setta igang med påklednings prosedyren, men droppa skibukså. Rekna med at han kom seg opp for egen hånd, at litt “pappamotivering” sko holda for å få røyskatten opp igjen.
Men, som forventa fekk eg heilt motsatt versjon av historiå, fra der nere i bunnen av den bratte bakken, han hadde sjølsagt blitt “skubba” ner og Eldstemann “ville ikkje” hjelpa han opp. Og nåke motivering virka ivertfall ikkje, om muligt blei han bare endå meir bestemt på at han ikkje klarte å komma seg opp igjen, av seg sjøl.
Tjera vena meg.
Eg hadde ikkje lyst te å traska ner i bara dongeribukså med snø te livet, for å få denna fjotten se hadde gått i lås der nere, opp. Men eg vett og, at når han e gått i lås, kan det ta ei stund før me finne kombinasjonen se løysa han opp, igjen. Så itte litt meir nyttelaus motivering, se kan ha gått øve te litt “lett” kommandering, endte eg opp med å stupa ner bakken, alikavel.
Sjølsagt heilt bokstaveligt, ja, gjerna i øvekant av bokstavligt og.
Og når guten kom sutrande inn te Kånå, sto eg utforbi, fullstappa med snø i alle åpningar klernå kunne ta imot, og litt te. Og rista meg i ei støvsky av snø, som ei våryre gardabikkja se akkurat hadde hatt årets fyste bad.
Kåna hadde fått detta latter greiene i knernå igjen, og sleit med å stå oppreist, der hu sto og hiksta. Men hadde heldigvis fått fyr i ovnen. Så itte eg fikk skifta te tørre kler og varma meg litt foran ovnen, begynte eg å ana konturane av kossen denna helgå kom te bli. På ein måte.
Eg gjekk og la meg om kvelden, med vissheten om sist gangs begivenheter friskt i minne, men tenkte nå litt på at oddsen for nåke sånt kunne skje igjen, va nødt te å vær mikroskopiske.
Og jaggu meg, så våkna me te strålande ver, ja nærmast påskestemning va det her oppe. Ikkje ett vindpust, plussgrader(såvidt) og sol fra blå himmel. Ungane va til og med i ett strålande humør, og lekte parvis inne i stuå på harmonisk vis, som om de aldri hadde gjort aent.
Om, det rett og slett va starten på ei perfekt fjellhelg, ellår det motsatta…?
Det får dåkke lesa om i neste episode, av Fjols te Fjells – Eg, Kånå og flokken del 2.
Av og te så e det bare heilt tomt… Eg begynne på det eina innlegget itte det andra.. Men komme ikkje lengre enn 2-3 linjer, og får full skrivesperra… Ikkje ett ord dukka opp, ivertfall ikkje dei rette ordå… Det e nesten som om den kreative delen av operativsystemet har tatt ferie..
For det står ikkje på inspirasjonen, den springe rundt øve alt her i huset…
Kanskje det rett og slett e i øvekant for mye inspirasjon… At det ikkje e skrivesperra ellår ferie i topplokket… Men øvebelastning fra omgivelsane…
For Mini’en e skikkelig i seget med ordforrådet sitt, og øverraske stadigt med nye gullkorn… Litlajentå har tatt trassalderen te høyder me ikkje trudde fantes… Og dei to eldste e fortsatt som hund og katt…
Og nå f.eks… Så tenkte eg å legga litt ut om nåken av gullkornå te Mini’en… Men sjølsagt huska eg ikkje ett einaste ett… Ikkje så mye som ett fnugg eingang…
Så då tenkte eg å ta føre meg Litlajentå, og hennas feider med både Kånå, Fatter’n og resten av flokken.. Men eg får det ikkje ut… Det sitte ytterst på tungespissen, men eg får det ikkje ut.. Det e bom stopp…
Men sånn e det vel…
Av og te må man bare innsjå, at man har ein liten utfordring… Og gjerna bare la det få gå sin gang… Plutselig, så dukka ordene opp igjen… Av seg sjøl..
Sjølsagt kunne eg funne fram nåken gamle dagbøker, og terrorisert dåkke leserar med all slags drama fra ungdoms tiå, i ei veka … Men eg hadde ikkje tid te å skriva dagbok, for me spillte fotball om sumaren, håndball om vinteren og sprang itte jentene, heila tiå… Med vekslande hell… Mildt sagt..
Og det e jo grenser for kor mangen av dei gamle innleggene fra den gamle bloggen, eg kan reposta her og… Det blir på ein måte gammalt nytt, sjøl om det gjerna e 1000 nye likerar på Facebook siå, se aldri har lest di…
Så sånn e det..
Men nå blei det nå nåken linjer, alikavel…
Men nå e det rett og slett leggetid ..
God kveld, god natt og over og ut, fra Boden for ikveld…
