Som nevnt i forrige innlegg, vakna dei 2 minste grytidlig igår.. Det e jo ikkje akkurat nåke verdensnyhet, at kidsa står tidligt opp, egentlig.. Men som foreldre blir man nåke sleten og trøtt av dei her tidlige morgenene.. Så når Kånå endelig hadde fått nok søvn igår, så fikk eg faktisk innvilga ein liten formiddags kvil..

Hadde eg ikkje gjort det, kunne det blitt stygt utover dagen.. Eg e ikkje akkurat nåke fryd å vær med, når eg e øvetrøtt og smågretten..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For all del, de har vært lika tidlige idag, men klarte generelt sett å holda fred der i midten av sengå vår.. Og det hjalp nok godt på at det lå 2 opplada padder klar te de, for ein gangs skyld.. Klok av skade gjorde me litt forberedelser igår kveld, så morgenen potensielt sett hadde litt bedre forutsetningar idag..

At Mini’en og Litlajentå sko lura seg opp på rommet te Han i Midten, så han våkna med begge beinå på feil sia av sengå.. Det va ikkje tatt med i betraktningen..

Tjera vena meg..

Han kan vær ein utfordring i normalt humør, men når han komme marsjerande ner trappene og e mildt sagt sur så ei sitron.. Fordi dei 2 minste hadde vekka han, då vett me litt kossen denna dagen blir.. Du hendelse.. Me får bare ta våre forhåndsregler og la notå gå, så kan det fort vær det går bra, vil eg tru.. Me ska ner te Sandnes å hilsa på sista tilskuddet i familien idag..

For begge tvillingbrødrene mine har starta barna produksjonen..

Først kom Ulrik te verden i desember, så dukka Sofie opp i mars.. Så nå har begge tvillingbrødrene mine tredd inn i småbarnfedrenes verden.. Jaggu meg på tide dei og fikk kjenna litt på andre utfordringar, enn å spilla Playstation, se på serier og andre lignande ting man kan gjør langt ut på nattå..

Jaja, de har funnet seg nåken flinke Kåner, så det kan nok ikkje gå nåke aent enn bra detta..

Men, tebake te denna her kvilen min igår.. Eg hadde bedt Kånå komma å vekka meg i ett tiå, så eg ikkje sov vekk halve dagen.. Og som sagt så gjort.. Hu kom inn og rista liv i meg, men eg stod ikkje opp med ein gang.. Det blei litt lesing av Facebook, nettaviser og lignande der i sengå, når ytterdørå går opp og Litlajentå rasa forbi med eit svært vanngevær..

Hu sko inn på badet og fylla det opp.. Men eg sa nei.. Det e jo ikkje sumar, bare fordi solå har kikka litt frem..

Hu motsatte seg jo sjølsagt befalingen i fra Fatter’n, men ga seg urovekkande snart.. Og snudde om på hælen, og luska seg ut dørene igjen.. Hmm.. Det gjekk nåken minuttar før nåken tar forsiktigt i dørå, og drar den nesten lydløst opp.. Så høyre eg nåke hvisking og tisking, før nåken sko begynne å trippa innover gangen..

Så komme først vanngeværet te syne i døråpningen, før Mini’en komme krumbøyd snikande forbi.. Tungå går som trommestikker fra sida te sida, mens han som ein reinspikka tegneserie tjuv snike seg forbi..

Det va heilt ubetaleligt vettu.. Der han snike seg forbi i reinaste Olsen-Banden stil og trur ingen ser han..

Stilen e jo upåklageligt, med lett bøy i knærne, ryggen krumbøyd fremover og høge kneløft i trinnene.. Det va så bra utført at eg bare måtte la han få gjør ferdig oppdraget sitt, og returnera te “mafiabossen” sin, nemlig Litlajentå.. Hu har heilt klart gitt han ett tilbud han ikkje kunne avslå.. Eg tok heller å jumpa ut av sengå, kledde på meg og hanka inn vanngeværet ittepå..

Der de rava rundt på området her, og spruta vann i hytt og pine.. Mini’en stod med ett svært flir, når eg kom ut og beslag la det..

 – Ed lista meg inn og “stjelt” vann, Pappa.. Kauka han stolt..

– Tijil sa ed sko gjør det.. La han te…

– Neeeeei.. Skreik Litlajentå..

– Joooo… Svara Mini’en…

– Neeeeiii….

Og så hadde man det gåande.. Eg måtte nesten flira litt når eg tusla inn igjen, og nok ein gang gjemte vanngeværet.. Det e ikkje første gangen de har funnet det fram.. Han i Midten fant det her ein dag tidligare, og spylte Kånå nere i carporten.. Kånå blei dassblaut, Han i Midten sendt på rommet og vanngeværet kasta i Bodå..

For ein gangs skyld slapp eg klar.. Det va nesten merkelig at eg ikkje fekk skyldå, forsåvidt..

Så eg har ein mistanke te at Kånå fant det fram, i første omgang.. Men gjekk på ein smell, når hu ufrivillig blei offer for Han i Midten så ikkje klarte å stå imot fristelsen.. Kånå kunne jo ikkje ta han igjen på krykker.. Han e ikkje toskjen den guten der, man sko bare ønskt at han brukte litt meir av sine evner på fornuftige ting, istedet for ramp..

Men nå står Kånå og trippa her, kidsa e i full fyr og eg må vel bare avslutta før eg ryke i Bodå..

Det e grenser for kor lenge man strekke tålmodigheten te Kånå..

Og kjenne eg oss sjøl rett, kan det fort bli mye inspirasjon te nye fremtidige innlegg.. Siå me ska ut på ein liten langtur.. =D

Ha ein strålande Påskeaften, Folkens..