Eg skreiv at eg leste ei god bok igår, som virkelig fanga interessen min, og som eg ikkje klarte å legga fra meg. Ei bok eg kjøpte sammen med to andre bøker, når eg leverte på Aksdal Senteret igår, for å ha litt påskelektyre når fri dagene slår inn. Eg må jo få sei at eg stort sett e ein sucker for krim, med Tom Egeland og bøkene hans om Beltø, eller Lee Child og hans føljetong om Jack Reacher, som favoritter. Men, så får eg nåken innfall, og må lesa litt andre type bøker innimellom …
Lars Saabye Christensen sine romaner pleie jo å vær strålande saker, men kanskje nåke tungt, som lesestoff i ein påske kor Flokken mest sannsynlig vil løpa rundt meg, i full fyr …
Så, når eg hadde valgt ut den nya bokå te Tom Egeland og Lee Child, spurte eg han Martin på Aksdal Bok om han hadde den Stand Up bokå, te Rune Bjerga. Litt humor kan jo vær greit som lesestoff, i ei mest sannsynlig über travel påskehelg. Og jaggu meg, så fant Martin bokå med ein gang, nemlig Stand Up Njål. Ei bok som handla om Njål Hansen, 24 år, siddis og arbeidsledig. Ein fyr som drøyme om å bli profesjonell Stand Up Komiker. Men, som møte ein viss motstand, på sin vei inn i detta yrket …
” Som oftast, når eg lese ei bok så blir eg raskt oppslukt i bokå, om bokå har ein god story, fin flyt og gode karakterer. Det har Rune Bjerga virkelig klart å få te …
Det kan dåkke bare spør Kånå om, der hu meir enn ein gang igår, gikk å høglytt rundt å uffa og bar seg, øve at Fatter’n hadde havna med nesen langt ner i ei bok, igjen. Der eg satt å kosa meg med denna historien, med tilhørande småhumring, somme ganger gapskratting og innimellom blei eg vel gjerna litt ettertenksom. Når ein fyr går på smell itte smell, så e det vanskelig for ein Fatter’n i ein massebarnsfamilie, å ikkje få ein viss medfølelse for hovedpersonen, Njål. Spesielt, når smellen som oftast komme, når man liksom trur man har komme seg litt ovanpå …
Man sitte liksom på eit merksnodig vis, og kjenne seg litt igjen i Njål, der handlingen lekent skrider frem. Samt at historien blir godt bygd opp og drives fint fremover, med gode interessante karakterer, rundt Njål Hansen …
Rizcrem, som blir ein sentral person utover i handlingen, Oddny som e Njål sin nåke irriterte og småsure husvert og ein usmakelig onkel Arne, som e fra Haugesund og prestere å holda ein nåke uortodoks tale, i ein begravelse. Angående en snøfreser som fulgte ei hytta, den avdøde hadde solgt. – Jeg har lite penger, men en stor oppkjørsel. Om vinteren er den dekket av snø. Ryggen min er dårlig. Den snøfreseren hadde kommet godt med. Jeg sier ikkje mer …
” Sånne utsagn e gjerna ikkje dagligdags i ein begravelse, men Onkel Arne skyr ingenting, med sine manglande empatiske evner …
Rizcrem vokse og te ein spennande og humoristisk figur utover i bokå, der han te stadighet, har ein tendens te å vri om på ordtak. Slik at de gjerna ikkje heilt blir slik de ska vær. Uten at eg ska røpa for mye om akkurat den saken, men ” dag inn og dag ut ” eller ” fisk som ein frisk ” e jo to gode eksempler.
StandUp Njål, den e ei lettlest bok med fin flyt og ein historie som driver godt og engasjerande fremover, uten at man føle det hverken blir for lett eller tungt. Rett og slett akkurat passe …
Denna kan eg lett anbefale videre, ei bok som eg ikkje klarte å legga fra meg før eg va ferdig, te Kånå sin store fortvilelse. Ei bok om Njål som forfølge sin store drøm, om hierarkiet i humorbransjen og deiras selvopptatthet. Ein virkelig god og morosam historie som tar nye vendinger, i hytt og pine, og e du på jakt itte ei god bok, som lektyre i påsken …
Så trur eg ikkje du vil bli skuffa, om man går te anskaffelse av Rune Bjerga si bok om Njål Hansen – En komikers kamp for tilværelsen …
Det størsta utfordringen om man vil bokå ska vare heile påsken, det e gjerna å ha selvbeherskelse nok, te å lesa bare litt om gangen slik at man ikkje gjør som meg, og lese den perm te perm, på ein kveld …
Ei god bok, det e det definitivt, og man får jo sine tankar om kor mye som e piffikrydra fantasi, og ka som e egne erfaringer, på ein måte …
Anbefales i hvert fall fra meg, på det varmeste …
Ps. Om nåken finne eit sted med to prikker i halen av det sista ordet, i ein setning, istedet for tre. I akkurat den bokå. Så send meg ei melding, asap … 😉👍
Ser du av og til bare har en prikk etter siste ordet i en setning.
Eg, eg har kategorisk hatt to prikker, i halen etter siste ord i ein setning. Men, så va det ein pertentlig, morosam fyr som hadde blitt fortalt at to prikker i halen av siste ord, bare såg feil ut. Mens, tre derimot, med mellomrom mellom, det va good shit …
Så, derfor blir det nå ein prikk i halen på dei fleste setningar, men tre prikker og mellomrom, der det forsåvidt passa seg. Eg måtte jo bare bita i det sura eplet, å innrømma at det faktisk både blei estetisk finare, og virkningen av prikkane kom meir te sin rett …
Allikavel, så hadde jo vært artig å funnet akkurat to prikker, uten mellomrom, hos denna merksnodige moromannen, som absolutt bare måtte bemerka detta … 😉😉🤣