Michael McIntyre hadde eit stand up show eingang, og snakka om folk så ikkje hadde ungar.. Og at dei alltid visste alt om det med å ha ungar.. Og gjerna kom med alskens velmeinande råd.. Hans konklusjon om akkurat detta, va at folk som ikkje har ungar.. Dei vett ingenting, om det å ha ungar.. Nix, Nada og Nothing.. Folk som ikkje har ungar vett absolutt ingenting, fordi når dei ska gå ut av huset. Så går de bare ut av huset, akkurat når de vil.. De reise seg opp og tar på seg sko, yttertøy for så å åpna dørå før de går ut..

For når me ska på tur så e det heilt klart ikkje så enkelt.. Ikkje i nærleiken eingang..

For når me ska ut på tur, eller lignande.. Så e det ikkje måte på ka slags utfordringar som man kan møta på.. Det e ein heilt anna historie enn folk uten ungar, mildt sagt.. Og eg kjente meg jaggu godt igjen, i Mr. McIntyre’s beskrivelse av hans opplevelse.. At folk som ikkje har ungar, dei vett ingenting.. F.eks om akkurat det å komma seg ut av huset, med ein flokk spinnville ungar.. Tjera vena meg.. Det e sikkert enklare å læra ein snegle å ta back-flip, enn å komma seg ut av heimen og ut på tur, uten forviklingar..

 

” Ska me komma oss ut av dørene, før klokkå 12, må me jo begynna forberedelsene nesten allerede klokkå 10..

 

Han i Midten blånekte som regel te siste nikk, og når han innser at det e ingen utvei.. E plan B bare å vær så vanskelig som mulig, sannsynligvis med ett håp om at me foreldre ska ombestemma oss.. Han kan ikkje gå i den bukså, genseren e for tjukk og skornå for små.. Det e ikkje måte på ka den guten kan finna på å sei, for å laga krøll i salaten.. Komme det ei litå regnbyga rett før man ska gå, kan han fort jubla som besatt og tru at han e redda.. Men Kånå har som regel tenkt 2 trinn fram, og fiska fram regnklær..

Mini’en, han ska sjølsagt ha med seg halve lekebeholdningen, men som han sjølsagt ikkje bryr seg det spor om, 10 minutt itte me har kjørt..

Før han slutta med tutt og man endelig hadde fått guten i setet sitt, så fant man stort sett ut at tutten va missing in action.. Då blei det alltids full krise.. Og 2 turkledde foreldre kava gjerna huset rundt, men uten å finna så mye som luktå av ein tutten eingang.. Og sjølsagt, når man komme slukøra ut i bilen og forvente ei kraftsalva uten like, fra ein skuffa Mini.. Så satt jo Fjotten der med halvsløve auger, ein tutt i munnen og har nesten sovna..

 

” Han hadde tutten i lommå si, forklare gjerna Litlajentå.. Men han har jo ikkje kosen sin da, legge hu sikkert te..

– Svarte, salte, råtne Bananer.. Seie man gjerna stillferdig te seg sjøl, mens man tenke koffår den jentå ikkje bare kunne holdt kjeft..

For sjølsagt sprette augene te Mini’en opp når han blir minna på kosen, og man må inn i heimen på leit igjen.. Jippi.. Man løpe ein ny runde gjennom huset, og finne den uten unntak, ein eller anna plass man ikkje trudde den sko vær.. Og tenke jo som alltid på koffor man ikkje kikka der først.. Det e jo heilt logisk at kosen hans, ligge oppi den stora skuffå på kjøkken.. Den skuffå man bare kikka oppi for og ta ein pakke kjekks med på turen, fordi man egentlig hadde gitt opp å finna kosen.. Gudhjølpe meg altså…

Litlajentå e forsåvidt enkel, sjøl om hu e nåke lausmunna.. Hu kler stort sett på seg sjøl, og e som oftast alltid klar for å dra på tur..

Heilt te hu finne ut at tightsen ikkje matcha fargen på skornå, og sjølsagt må inn å skifta.. Og komme plutselig ut igjen med dukkevognå, den samme tightsen og flira.. Jack Nicholson fliret.. Den der “Nepå” hadde bare pønska ut ein utspekulert plan, for å få med seg dukkevognå si.. Hu passa som oftast på å gjør sånne stunt, når motstandskraften te oss voksne som oftast e på nullpunktet, eller lavare.. Hu e ikkje født bak om ein stol, den jentå der.. Det e ihvertfall heilt sikkert.

Men endelig så e me gjerna klar.. Og Fatter’n ropa lykkelig ut i bilen..

– E alle klar for avgang…?? 

Kor Litlajentå utbryte – Ska ikkje Fabian vær med..?

2 foreldre hovuder snur seg synkront og tar opptelling.. Begge komme te 3 og dele ett oppgitt blikk.. Ut av bilen og inn dørå igjen…

– Nå må du komma.. Nå ska me kjøra.. Kauka man sikkert opp trappå, te Eldstemann..

Men ingenting skjer.. Man trampa oppøve trappene og holde på å få heteslag på toppen, itte tur nr 3 inn i heimen.. Man ser seg nødt te å ta 15 sekund pause, sånn at synet komme tebake, om enn nåke slørete.. Før man trør inn på rommet te Eldstemann, og finne guten djupt konsentrert foran data’en.. Med headsettet sitt på.. Man røske det av og gir klar beskjed om at nå ska me gå tur, og gir han 2 minutt på å befinna seg i baksetet på bilen..

Helsikkens ungar altså, man gir ein beskjed, men istedet for å lya, så sette man seg heller ned med data’en igjen.. Typiskt.. Stuten komme i hug at han og har vært kalv, og gir Gutalarven ett par minutt ekstra..

Endelig itte minst ein halvtimes kav, stress og jag.. Så komme me oss kanskje avgårde.. Meir eller mindre totalt utslitt, lenge før me forsåvidt har begynt å gå tur.. Sannsynligvis blir man endå meir utslitt av ein Flokk ungar, som absolutt ikkje vil gå tur.. Men, som heller sitte i baksetet og laga så mye bråk de kan, i ett håp om at me gjerna ska kapitulera.. Og kanskje snu bilen og kjøra heim.. Men, der e me meir eller mindre knallharde altså, har me bestemt oss og gått gjennom denna reglå ovanføre, ja då ska ikkje strevet vær forgjeves..

 

” Sånn som detta, sånn e det meir eller mindre kvar einaste gang når me ska på tur, selskap eller andre lignande ting..

 

Mens, folk uten barn gjerna sitte i sofaen og finne plutselig ut at de sko gå tur, og rusla ut i gangen, trør i skornå og tar på seg ytterklær før de går ut.. Og vipps, så e de på tur..

Enkelt og greit..

Så, ja.. Eg e rett og slett fryktelig enige i McIntyre sin observasjon, eller konklusjon.. At folk uten barn, dei har ikkje den fjernaste anelse om kor strevsomt det e, for folk med barn å gjør det samma som folk uten barn..

Hverken meir eller mindre..

=D