Siden Kånå e sidemann for tiden, bytte me på kim som levere hos kundene våre, noen tar hu, andre tar eg og somme ganger levere me sammen … Idag, så tok Kånå første levering …

Inne i lastebilhyttå, der hadde det begynt å legga seg et pent lag med støv … Såpassa galt stod det til, at eg sleit med å se ka radiokanal me høyrte på, i displayet te radioen …

Egentlig litt merksnodig, at Kånå ikkje har bitt seg merke i det, tenkte eg. Så eg rusla inn i dagligvarebutikken me leverte til å kjøpte tørkerull, vaskefiller og ein sprayboks med Jif Universal.

Eg va tom for slike wipe’s som eg pleier å ha i bilen …

Nei, det va ikkje heilt sant … Sylinderen med wipe’s hadde vel for så vidt tørka opp … Det e godt mulig at årsaken va ein glemsk Fatter’n som ikkje hadde lukka lokket igjen, sist gang den va i bruk …

Eller at sist gang den va i bruk e så lenge siden, at til og med Fatter’n sin glemskhet kunne blitt tilgitt … Uansett, så va den ubrukelig …

 

Men, på neste levering når Kånå jumpa ut av bilen, gikk eg amok med Jif sprayen, vaskefiller og tørkepapiret … Jøje meg, eg fikk jo nærmast sjokk når eg så kor svart fillå blei, når eg sklei øve interiøret.

Her har det blitt sterkt forsømt i ei god stund, det herska det liten tvil om …

Så jumpa Kånå inn i bilen igjen itte leveringen sin, og satte nåken svære auger i meg. Der eg spant over midtkonsollen, så støvet stod te værs …

 

– Tjera vena meg, Frode … Har det klikka for deg ? Spurte hu forbløffa …

– Klikka ? … Nei, det va bare så skittent, så eg tenkte eg kunne vaska litt, når du e ute å levere … Svara eg, som sant va …

– Tenk … Ja, tenk om du hadde sett slikt heima og … Mumla Kånå småsurt for seg sjøl, før hu tok beltet på seg å eg kjørte videre …

 

Detta e jo heilt typisk, tenkte eg der og då, idag…

Når eg endelig gjør nåke rett, så blir fanken meg det galt, også …

 

Akkurat som den gangen eg hadde sett ein haug med smuler på gulvet, ved kjøkkenbenken … Å nappa med meg støvsugeren som stod midt nede i gangen, når eg hadde vært på do, for å støvsuga oppe på kjøkken når eg kom opp …

Då kauka plutselig ei ilter Kånå te lika etter, å lurte på ka idiot som hadde tatt støvsugaren fra hu, der nede i gangen …

Eg rakk jo ikkje å støvsuga der oppe ein gang, for den måtte hu jo ha ned, asap … Og før eg fikk omrymt meg, så hadde Kånå jaggu meg støvsugd oppe på kjøkkenet også, slik at eg ikkje fikk gjort det eg sko gjør og hadde sett …

Mens Kånå gjekk å gneldra øve, at eg ikkje hadde sett skitten i heimen, om den så hadde dansa på nasen min …

 

Eller, nett som den gangen eg hadde sett at oppvaskmaskinen va full, slik at den måtte tømmas før man satta nåke inn i den, og skulle til å begynna …

Men, blei istedet sendt lukst ned i gangen for å hjelpa Mini’en med nåke, fordi Kåna va opptatt med nåke anna …

Og når eg kom opp igjen, så va maskinen mirakuløst både tømt og fylt opp igjen … Mens Kånå satt i sofaen og uffa seg øve alt hu måtte gjør, her i heimen …

Tjera vena meg, altså …

Eg stod der med munnen full, den gangen, men holdt klokelig kjeft … Man gjere seg ikkje te idiot, for slike småting, då e det bedre å vær tosken som ikkje har gjort nåke …

 

Det finnes nok mange fleire eksempler øve slikt, der kor eg har sett nåke som må gjerast, men blir omdelegert før eg får det gjort.

Og når eg e komme å ska gjør det eg hadde tenkt å gjera først, så har Kånå allerede fullført oppdraget …

For all del, eg ska ikkje skryta meg sjøl opp i skyene, for eg e nok fortsatt ein mann med kronisk forbedrings potensiale, med tanke på husarbeid i heimen …

Det e bare så forbaska fortærende, med dei gangene eg for så vidt endelig har sett nåke som må gjerast, men blir fratatt både ære og anerkjennelse for oppdagelsen, fordi Kånå e for kjapp i vendingen og har fått det gjort …

Då kunne jo straks nåke av det uforløsta potensialet blitt omgjort te harde fakta, sånn husarbeid messig sett på saken … På ein måte …

 

Jaja, lastebilen blei gullande rein innvendig idag, og Kånå blei raskt blid igjen. Faktisk, så vaska hu litt øve på si sida hu og, uten å stjela kred for initiativet mitt … Eg fikk nok ei litå stjerna i margen idag, te slutt …

Og eg trur ikkje eg e aleina blant all verdens fedre, med det fenomenet å bli offer for Kåner, som e for kjappe i vendingen …

Slik at me fedre blir fratatt potensiell ære og anerkjennelse, me tross alt kunne fått, men ikkje fikk …

 

Men, det har gjerna litt med auga som ser også, kanskje …

 

Det kan jo godt vær det e oss fedre som e for treige i avtrekket, istedet for at det e Kåner som e for kjappe i vendingen …

 

Men, det trur eg neppe … Faktisk, så kan eg aldri tenka meg det … Ånei … Slik e det nok bare ikkje …

😉😁