Denna lørdagen hadde eg frykta at sko bli ett skikkelig inferno av ein dag, for Mini’en sko i selskap, Litlajentå sko på kino med søster mi og Eldstemann sko spilla fotballcup.. Så alt låg te rette for ein heseblesande og hektisk dag, som te slutt ville etterlata oss foreldre som nåken slakt i sofaen.. Ett haraball uten like kor man sprang som hundar, for å rekka alle tingene som stod på tapetet idag.. Det sko handlas litt inn te helgå, ryddast litt i heimen itte ei hard jobbbuka så det såg rimelig svart ut, fra morgens av..
Men, det e ikkje alltid sånne dystre spådommar slår te, somme ganger når man forvente ein ting, så ende man opp med nåke anna..
Forsåvidt, så e det sjelden det gjerna blir omvendt av det ovannevnte, men man leve jo alltid i håpet.. Ett ydmykt håp om ei meining med tilværelsen.. Og idag så va det som om lotttogevinsten slo inn, for fulle mugger.. For dei dystre spådommane slo ikkje inn som ein tsunami av ville hendelsar, hos familien vandrende kaos idag.. Istedet blei det ein vennlig dag kor den eine hendelsen, avløyste den andre med god margin.. Uten hektiske taktskifter man ikkje hadde forutsett..
” Morgenen gikk som ein drøm uten dei store utfordringane, eg og Eldstemann kom oss avgårde på fotballcup og Kånå styrte på heima.. Med sånne huslige ting, som Kåner gjør på ein lørdag..
Eg og Eldstemann kjørte heim fra cup, itte 2 tap mot lag som gjerna va ett hakk bedre enn hans lag.. Men, de kjempa som løver og det sko ihvertfall ikkje stå på innsatsen.. På veien heim fant me ut at me hadde såpassa god tid, at me svinga innom ein bilvask, og kjørte Kånå sin bil gjennom.. For den såg ikkje ut.. Så når me rulla inn i på parkeringen der me bor, med ein nyvaska bil te Kånå.. Så hadde hu tatt føre seg i heimen med rydding, vasking og det som følge med..
Mini’en sko snart i selskap og ikkje lenge itte me kom heim, så ringte søster mi på for å henta Litlajentå, og kjøra på kino..
Mini’en havna i badekaret, Kånå tok seg ein dusj og eg satt plutselig mutters aleina i sofaen, med ein goe kopp kaffi.. Og visste ikkje heilt ka eg sko gjera på.. Men, siå det hadde blåst opp te snøstorm ute, va det ikkje meir logisk enn at eg satte på ein film, og høyrte om Eldstemann ville vær med å se.. Me hadde sett ein film igår kveld og, ein som handla om amerikansk fotball og ett sånt skolelag.. “Remember the Titans” hette fimen.. Den kan eg absolutt anbefale på det sterkaste..
” Gjerna ikkje å se den sammen med dei aller minste, med dei fra 12 og oppover vil nok kosa seg med den filmen.. Heilt klart..
Alt som kan riva Eldstemann litt vekk fra det med å spilla data, må seiast å væra ein suksess.. Om det så e å se ein film på Tv’en.. Så eg tenkte eg kunne fortsetta med samma oppskriftå idag, og høyrte med guten om me sko se ein film sammen.. Og nåke motvillig kom han ruslande ner trappene og satte seg, mens eg fyrte igang netflix for å finna nåke me kunne se.. Te slutt så endte me opp med ein film om livet te Pele, verdens gjerna mest kjente fotballspillar.. Ihvertfall når eg va ung..
Nå e det vel gjerna Messi og Ronaldo som stjele te seg mest overskrifter i avisene.. Eller stjernene som forlate Liverpool, ein itte ein.. Typisk..
Men Eldstemann storkosa seg med den filmen, spesielt når eg fortalte at det va løyselig basert på ein sann historie.. Når filmen va slutt så for han opp på rommet sitt igjen, men sett i lyset at me tilbringte halve dagen på fotballcup.. Og så halvannen time med film, så syns eg det va heilt greit.. Man får ta små steg når man forsøke å avleda guten litt fra den hersens data’en, skjønt eg e gjerna ikkje den som burde snakka høgast.. Som fikk kallenavnet DataHarry på ungdomskolen..
” Eg va vel ikkje så enkel å riva fra skjermen i min barndom, eg heller.. Sjøl om det va ein Commodore 64 med 1 tusenedels ytelse av den maskinen Eldstemann har..
Ikkje lenge itte filmen va slutt så kom Litlajentå heim fra kinobesøket med Tante Tanja, de hadde storkosa seg så hu gjekk meget fornøyd inn på rommet sitt for å leka.. Søster mi føyk avgårde med ein gang, hu ville nok komma seg heim før snøstormen tok heilt av.. Eg rusla opp i stuå å surfa litt på nettet, når Kånå og Mini’en kom heim fra selskap.. Ein gut som og va storfornøyd med dagens begivenheter, som hadde kosa seg i selskap..
Og sette seg ner å leka med lekene sine som lå oppe i stuå.. Hverdagsidyllen lå som ett tjukt slør av frydefyll stemning i heimen, å eg forstod meir eller mindre ingenting.. Gu, kor herlig..
Så kom Han i Midten heim med ein kompis på slep, som sko vær her på liggebesøk.. Guten hadde jo sovet hos han inatt, og med ett så gjekk det opp for meg ka som hadde mangla idag.. For katalysatoren te det mesta av fantaskap og hemningsløs traving øve stuegulvet, hadde jo ikkje vært heima siden igår ittemiddag.. Tjera vena meg.. Det va som om man formelig høyrte sjølvaste heimen vår trakk ett sukk, og stålsatte seg for Han i Midten sine neste krumspring..
Stemningen steig formelig 5-6 hakk, tempoet te kidsa auka og eg innsåg at me foreldre sannsynligvis vil enda opp på sofaen ikveld og, totalt utmatta.. Som eg hadde forutsett og frykta, før helgå..
” Eg hadde rett og slett glemt å ta med Han i Midten i ligningen, når eg trudde me gjekk mot ein nærmast perfekt gjennomført dag.. Enkelt og greit..
=D
