Eg nevnte nåke om ketchup effekt, skrivekløa og lignande, i forrige innlegg.. Og eg kan jo ikkje hoppa over denna første teltturen, som eg og Kånå reiste på sammen med Flokken.. For været har vært stabilt flott i sumar, me hadde ei ledige helg som ikkje va opptatt av selskap, eller lignande.. Så me bestemte oss for å besøke Svigerinnå og Bror te Kånå, som har hytta ute på Bømlo.. For 3 uker siden.. Ein tur som eg med handå på hjarta kan sei, at meir eller mindre gjekk øve all forventning.. Me fikk jo tak i detta teltet forrige sumar, men været den foregåande sumaren frista ikkje nåke særlig, te å ta teltet med seg på tur..

Ein anna ting eg har erfart med årenes løp, det e at når man ska på telttur, så e det greit å ha tørrtrent litt på forhånd.. F.eks på så enkle ting som å slå opp sjølva teltet..

Spesielt om man aldri har slått opp teltet før, sånn som tilfellet va med oss.. Det e gjerna ikkje heilt ideelt å komma fram te ein campingplass, med ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna og ein Flokk med ungar høge som fjell, itte ein lang biltur.. Å ikkje ha peiling på kossen man sette teltet opp.. Derfor tenkte eg at ein tur te Bømlo, kor det til og med va fleire hovuder som kunne hjelpa te, va ein superplan for første teltturen.. Eg trur, når eg sånn i ittetid sitte her og skrive, at det heilt klart va smartare enn eg hadde trudd, på forhånd.. For den typen telt me hadde fått oss, det hadde eg absolutt null erfaring med..

 

” Den einaste erfaringen eg har hatt med teltoppslåing før, det e foreldrene mine sitt hustelt.. Som forsåvidt va på størrelse med ei middels stor campinghytta, man brukte 2-3 timar på å få det opp og fremgangsmåten va innvikla som fanken..

 

Eg har ein fin historia om akkurat det, for eg og ein kompis drog detta teltet med oss på tur eingang.. Detta husteltet te foreldrene mine.. Kånå va ikkje inne i bildet den gangen, så turen gikk inn te Suldal og Ungkarsfestivalen.. Eg trur ikkje planen va å få slutt på ungkarslivet på denna ekspedisjonen, men sko me nå treffa nåken flotte budeier, så ville jo det bare bli ein slags bonus.. Eg ska ikkje legga så mye meir ut om det, for begynne eg å skriva meir om turen enn teltet, så ville detta innlegget bli fryktelig langt.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Og sånn i etterpåklokskapens lys, burde gjerna ikkje eg begynt å jekka opp dei kalde, før me kom frem.. Og hadde fått satt opp teltet..

For når me kom frem te Suldal litt ut på kvelden, itte å ha kjørt fra byen rett itte jobb, så va den fulle handleposen fra Rimi, blitt halvtom..

Og undertegna va muligens ikkje akkurat den beste kandidaten, te å vær formann under byggeprosessen, te detta makkverket av et hustelt.. Kompisen min, som forsåvidt hadde forsøkt å senka tempoet på inntaket mitt underveis, hadde gitt opp itte Vikedal.. Eg hadde stor tru på mine egne kunnskaper, når det gjalt å setta opp detta teltet, og klart å beroliga han om at detta kunne eg slå opp i søvnå.. Men, eg hadde gjerna glemt at det va 7-8 år siden sist, eg hadde slått det opp.. Nåke som forsåvidt backfired ein smule når eg nåke meir enn bittelitt påsegla, forsøkte å huska kossen detta helsikke av ett telt, sko settast sammen.. Ein kollega fra jobb, som hadde ein partybuss sammen med ein kar, hadde holdt av plass te oss, ved siden av bussen..

 

” Og dei satt meir eller mindre å skrattlo av oss inne i den, mens me jobba iherdig med teltet.. Eg trur me, eller ihvertfall eg, heilt klart fremstod alt anna enn erfaren, når det gjaldt å slå opp detta greiene..

 

Altså, det va jo sånne fargekoder på stengene, kor rødt sko på rødt, grønt på grønt og gult på gult.. Kor vanskelig kunne det vær, liksom.. Men, så va det jo nåken stenger som hadde 2 striper med rød, nåken hadde bøy på seg mens andre va kryss med innganger og utganger i alle retningar.. Alle mine forsøk på å forklara kompisen min, kossen detta sko sjå ut, endte jo opp i latteranfall.. Mens han blei meir og meir olm i blikket, for kvart anfall eg fikk.. Redningen oppe i det heila det blei ei kjekk dama, som sikkert va på alder med foreldrene våras og kanskje hadde hatt ett sånt hustelt sjøl eingang..

For itte me hadde kava i nesten ein time, og ikkje kommen halveis eingang.. Så mekka denna damå teltfundamentet opp, på unna ett kvarter.. Inkludert den tiå hu brukte på å riva ner, det me hadde satt opp..

Det va nesten så me høyrte skratt latteren fra bussen gjennom rutå, der me såg 4-5 lattermilde fjes, som peika og kikka på oss mens flirene gjekk fra øyra te øyra.. Det heila toppa seg når me sko dra på sjølva teltet, og klarte å dra det øve stengene, på vrangå.. Då hadde kollegaen min fra jobb fått nok, og hadde måtta gått ut av bussen og satt seg på andra siå.. Sånn at han ikkje såg oss meir.. Han klarte ikkje fleire latteranfall, for då va han redd for at hjarta ville gi opp.. Men, te slutt så fikk me det øve stengene, på rettå, og hengt opp innerteltet..  Gudhjølpe meg, vettu.. Så.. Med den gangen der sterkt i minne, så foreslo eg nok denna tørrtreningsturen te Bømlo..

 

” Kor me tross alt kunne lura oss te inne i hyttå te Svigerinnå og Bror te Kånå, om alt sko gå te helsikke.. Hvis me ikkje fikk detta teltet te, når me sko slå det opp..

 

Men, med hjelp av tantebarnet te Kånå, typen hennas og Svoger min, så fikk me opp teltet på null komma niks.. Faktisk, så trur eg ikkje det gikk meir enn 15-20 minutt, før teltet va oppe med innertelt og alle barduner festa.. Eg ska ærligt innrømma at hadde ikkje dei vært der å hjulpet meg, hadde eg ikkje forstått ein dritt.. Ihvertfall ikkje om Kånå og Flokken hadde stått øve meg, og masa om når Fatter’n ville vær ferdig med teltet.. Det va jo bare 4 stenger, ett yttertelt og 2 innertelt som fulgte med teltet.. Men, på sånne nymotens telt, så trekke man jo ikke ytterteltet over stengene, men stengene inn i hemper på teltet, sånn at stengene e ytterst..

Eg vett ikkje eg.. Men eg syntes heile konstruksjonen såg ytterst spinkel ut, og såg med gru frem te nattå.. Det va tross alt Meg, Kånå og Flokken som sko overnatta i detta teltet..

 

 

Ikkje erfarne teltfolk, som gjerna vett kor mye et sånt nymotens telt tåla.. Altså, teltstengene va jo ein fjerdedel i diameter, i forhold te detta husteltet te foreldrene mine.. Men, det e gjerna ikkje meiningå at telt ska tåla ein atomkrig, sånn som eg gjerna vil tru at husteltet hadde gjort.. Ein gang, når me va på tur i barndommen så hadde det regna om nattå, og teltaket bulte nedover.. Ifølge Mor mi, så hadde ikkje Far min stramma bardunene skikkelig, så det hadde vært ett lite søkk kor vannet hadde samla seg.. Eg e sikker på at det va vann nok te å fylla ett heilt badekar, og det va ett himla styr med kossen me sko få vannet av, uten at det rant inn..

 

Men, nett som Kånå her i heimen, så hadde Mor mi sjølsagt rett.. Både med tanke på både dei slappe bardunene og kossen vannet burde fjernast..

 

Eg trur Far min gjekk på ein smell og tok den kjappaste løysningen, når Mor mi snudde ryggen te.. Og dytta taket opp, så vannet gikk ner.. Og sjølsagt rant rett inn under innerteltet, så alt blei dassvått.. Som far, så sønn e det et ordtak som hette.. Ein plass må vel gjerna eg og ha arva denna evnen te å gå på ein smell, vil eg tru.. Eplet falle gjerna ikkje så langt fra stammen.. At eg sko finna meg ei Kånå som va ytterst lik Mor mi på mange områder, det hadde eg forsåvidt heller ikkje sett komma.. Men der igjen, det kan jo ha mye med å gjera at eg e min Fars sønn.. Sånn egentlig..

Men.. Det gikk bra denna nattå me sov i telt, tross mine dystre tanker om ka detta teltet va bygd for, og tålte..

Den største utfordringen, når man gjerna ska ta ein liten oppsummering i ittetid, det va vel forsåvidt den oppblåsbare doble madrassen, som eg og Kånå delte.. Som te min store begeistring passa perfekt inne i innerteltet, ryggen sko ihvertfall ikkje bli maltraktert på teltur, heldigvis.. Pumpa hadde me med oss.. For ein gangs skyld hadde me tenkt gjennom det mesta.. Eller rettelse.. Kånå hadde tenkt gjennom det mesta.. For eg hadde fått ei oppgava når det gjaldt planlegging og pakking, og det va mine egne klær.. Så eg hadde ikkje badebuksa med meg, når me sko på badetur te Bømlo.. Heilt typisk..

 

” Men.. Det ingen hadde tenkt gjennom, det va det faktum at denna doble oppblåsbare madrassen, den va rett og slett ikkje heilt tett.. For å sei det mildt..

 

Eg vakna midt på nattå, av at eg spratt opp i telttaket, fordi Kånå hadde snudd litt på seg.. Og nå må ingen tru at eg på nåken som helst måte, prøve å sei at Kånå e storbygd, big-boned eller i øvekant korpulent.. For den smekra Kånå mi, e alt anna enn det.. Men, når Kånå snur på seg i søvnå, så e det ikkje akkurat med andakt at den bevegelsen blir utført.. På ein eller anna merkelig måte, så klara hu å få ett skikkelig moment øve bevegelsen, når hu dundre ner mot madrassen igjen.. Det e nesten som om Kånå tar ein slags liggande kunstløpar piruett, når hu ska snu seg øve på den andra siå..

Når me e heima, så tar denna vidundermadrassen våras av, for mye av detta heidundrande momentet Kånå klara å bygga opp.. Så når bølgene når mi sia, e det bare bittesmå umerkelige dønningar igjen..

Men, når denna trippel-axelen med omvendt skru, blir tatt liggande på ei oppblåsbar madrass, med litt for lite luft.. Så va det som om eg låg på ein katapult inne i teltet, hverken meir eller mindre.. Man kan jo tenka seg kossen mi natt blei, når Kånå heilt klart ikkje fant favoritt stillingen sin, på denna luftmadrassen.. Herreguud.. Eg spratt opp og ner, nett som Fjord Line sin vaskebalje båt, når me reiste heim fra Danmark i full kuling, nesten storm.. Når Mini’en våkna og måtte på dass i halv 5 tiå, på nattå.. Så spratt eg opp og leita fram pumpå.. Og dreit i om eg vekka resten av Flokken, mens eg pumpa for livet..

 

” Eg sko ihvertfall sova den siste tilgjengelige timen, denna telttur nattå, om det så gjekk på bekostning av dei andre.. Men, det gikk bra..

 

 

Eg huska forresten ein aen gang, når me som va på teltur, ikkje fikk sova så mye om nattå.. For, før foreldrene mine kjøpte detta husteltet, så hadde me ett mye mindre gammaldags telt, sånne som hadde ei stang i kvar ende.. Sånne trekant telt, om dåkke misforstår meg rett.. Kor eg, Søster mi og søskenbarnet mitt sko sova på plenen våras ei natt, når me bodde på Hundsnes langt inne i Tysvær, i min stolte barndom.. Der me hadde 10 000 mål med lekeland, uansett kor me snudde oss og kikka.. Eg kom på denna historien, fordi eg leste om Konatil sin opplevelse fra barndommen, når nåken hadde skremt de med å lysa inn i teltet deiras, for å skremma de..

Men, det va ingen som kom og lyste inn i teltet våras, heller tvert imot.. For det va så bekmørkt det kunne bli, denna sumarnattå som nesten va blitt morgen, når me blei vekka..

Av tråkkande føtter som gjekk å luska utenfor teltet, med påfølgande merkelige snuse og gumle lydar.. Søster mi, hadde sjølsagt fortalt skumle skrekk og spøkelses historiar, te langt på natt.. Så når me blei vekka grytidlig denna morgenen, så fikk me jo aldeles panikk, og trudde det va ein skokk med monster som romsterte rundt omring teltet.. Å leita itte ein måte å få tak i oss på, der inne i teltet.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Me va rett og slett skrekkslagne, og lå musastille te det begynte å lysna.. Itte litt lett rådslagning imellom oss, mens me kviskra så stille me kunne, blei det bestemt at Søster mi, som va eldst..

 

” Hu sko åpna glidlåsen å sjekka ka i all verden som gjekk å luska der ute, for det kunne ikkje vær menneskeetande monstre hadde me blitt enige om.. Då hadde de garantert gjort det for lengst..

 

Men.. Eg vett ikkje ka som va verst eg.. Kjøttetande monstre, eller det Søster mi såg når hu åpna glidlåsen, og gløtta ut.. For ute på plenen våras, der gikk ein liten flokk med kyr å beita, kyr som våre foreldre hadde bedt oss om å passa oss skikkelig for.. For de kunne jo vær farlige for oss smårollingar, om me ikkje va forsiktige.. De hadde sikkert kommen seg forbi gjerdet nere hos Farmor, og lurt seg opp te ett gildemåltid på plenen te Far min.. Tjera vena meg.. Me lå og lurte på de, te Søster mi såg ein åpning, og pilte øve plenen som ei pil og opp te dørå våras.. For å få hjelp av Far min te å jaga dei hersens kyrnå vekk..

Og få oss andre i sikkerhet.. Det blei vel litt lått og løye om akkurat denna episoden, der inne på Hundsnes når tanter og onklar kom på ferie om sumaren..

Jaja.. Foruten ei skadeskutt luftmadrass, og ein småtrøtt Fatter’n som måtte opp klokkå sju.. Når saligheten våkna ute på Bømlo, for nåken veker siden.. Så gikk vår debutnatt i telt aldeles strålande.. Flokken storkosa seg og snakka om denna turen ennå, og lura på når me ska på neste telttur.. Og me voksne e litt meir erfarne, med tanke på ka me må tenke på, før neste tur.. Badeshorts te Fatter’n og ei tett luftmadrass ligge nok høgt på huskelistå, men det va absolutt ingen erfaring som skremte livskiten, av oss foreldre.. Telttur komme me nok te å dra på fleire ganger, det e ihvertfall heilt sikkert..

 

” Det viktigaste av alt, før ein sånn telttur, det blir nok å sjekka at været e stabilt bra.. For eg trur ikkje teltet våras e laga for ei skikkelig norsk regnbyga, som gjerna vare nåken timar, eller dagar..

 

Hjølpe meg.. Snakka om å ta av, itte å ha hatt “bloggferie” i nåken veker.. Og endå har eg meir på hjarta.. Det e det galnaste, vett dåkke..

Jaja.. Detta får vel holda for ikveld..

Trur eg.. =D