Eg vakna klokkå 05:00 på fredag morgens/natt, lika varm i topplokket, som asfalten ein flott midtsumars dag.. Så eg sjangla ut på badet.. I febertåkå deiste eg tånå i dørkarmen når eg entra badet, kjørte kneet rett inn i den åpna skapdørå som ein refleks av tåsmellen, før eg sank sammen på dassen.. Kneet banka som besatt itte smellen midt på kneskålå, tånå hovna opp og svetten silte fra pannen.. Både av feber, smerte og den heidundrande tiraden som eg lirte lydlaust ut av meg.. E det nåke me småbarnsforeldre kan bedre enn nåken andre, når nattens mulm har omringa oss og man går på ein smell, så e det å la kraftutrykk runga lydlaust ut av kjeften..

Mens man gjerna sitte som meg på dassen, så smått forbanna øve dumskapen man nettopp har forårsaka, heilt på egen hånd.. Men, mildt letta øve at kidsa fortsatt sove..

Sjølsagt, så hadde Kånå rydda i badeskapet, så eg fant ikkje nåke febernedsettande før eg hadde ommøblert alt innholdet tebake, te sånn som det va før Kånå rydda.. Neppe nåke som ville imponera Kånå når hu oppdaga det, men høyst nødvending, for å lindra både feber, kneet og den forslåtta tånå.. Eg knaska i meg ett par tabletter, kikka forskremt på vraket i speilet før eg hinka tebake i sengå, som ein gyngestol med ei halvslakk vanga.. Søvnen tok meg tebake ganske så kjapt, på tross av ett mildt såra kne og ei forvokst tå, som hadde begynt å få ein blålilla farge.. Og vakna ikkje før alarmen gikk av litt seinare, gjennomvåt av svetta..

” Tablettane hadde heilt klart gjort underverker, sjøl om svetten silte.. For hverken kneet eller tånå gjorde nåke som helst vondt meir, og ikkje følte eg meg så aller verst, forholdene tatt i betraktning..

Men, når eg stod der og vaia i ein slags undertrykt vertigo, skvatt eg litt te av ein skygge som pilte forbi bak meg.. Mini’en hadde sannsynligvis sneket seg ut av sengå, og va nå på god vei inn i sengå te Kånå.. Ein stille alarm gjekk av langt inne i hjernebarken, men i febertåkå som holdt på å gi seg, blei den overdøva av mild likegyldighet.. Så eg pussa tennå, forsøkte å fiksa litt på mitt skremmande sykelige utsjåande før eg drog på meg arbeidsklær og sneik meg ut dørå.. Kånå sko uansett ha fri på fredag, siden hu hadde ein del ærend som måtte gjerast, og ett møte å gå i.. Hadde eg flaks, sovna gjerna Mini’en kjapt, men om ikkje , så fant eg nok det tidsnok ut.. Vil eg tru..

Det e ingen vits å vær pessimist, når man på forhånd vett utfallet av ein sak, med god margin.. Man blir fort realist som Fatter’n te 4 spinnville ungar og mann te ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna..

Arbeidsdagen forsvant i ei tåkesky av hardt arbeid, ett hav av varer og feberfantasier som kom og gjekk.. Eg stakk innom barnehagen og henta Mini’en på vegen heim, ein Mini som eg snart må endra kallenavn på.. Fordi i vekå som gikk, fikk me innskrivningsbrev fra kommunen.. Herreguuud.. Mini’en ska skrivast inn på skulen, og blir 1 klassegutt te neste år.. Eg trudde nesten ikkje mine egne auger, når eg åpna brevet, og måtte senda ett bilde av det te Kånå.. Med påfølgande spørsmål om detta kunne stemma..!? .. Gudhjølpe meg, tiden går innimellom litt for fort, te at me foreldre klara å følga med, synast eg..

” Den eine dagen sitte man å mata fjotten med grøt, for første gang.. Så snur man seg rundt 2-3 ganger, og ett brev fra kommunen om innskrivning på skolen, ligge i postkassen..

Fredags ittemiddag gjekk forbi i sofaen, kor eg lå kaldsvettande under ett teppe, og syntes fryktelig synd på meg sjøl.. Man blir liksom i ett nåke muntert bedrøvelig humør, når det endelig e helg, men formen e så herpa at man ikkje klara å gleda seg, øve at det e helg…. Tømmermennene i hovudet veksla mellom hammar og kastanjetter, før de forsvant i larmen fra Idol, på Tv2.. Kånå hadde vært på Trampett-Lek med Mini’en og fikk dei minste i seng, itte litt kveldsmat og kos i sofaen.. Og når dei eldste trakk seg tebake te rommene sine når Idol va ferdig, spretta hu ei flaska med boblevann, fylte opp glasset og satte seg te rette i sofaen, med eit fornøyd flir om kjeften..

Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Her lå Fatter’n under teppet mildt dopa av febertåka, smertestillande og skalv av kaldsvettet.. Og så ska liksom Kånå feira detta då..!?

Himmel og hav.. Eg fant nesten ikkje ord for å beskriva kor ufordragelig godt det såg ut, sjøl om eg ikkje e så glad i boblevann, kunne det frista med et glass temperert rødvin.. Bare ikkje akkurat der og då.. Ikkje når all sunn fornuft tilseie at man bør holda seg under teppet, knaska litt febernedsettande og la kroppen bekjempa uhumskhetene som har kommen på visitt.. Kånå lurte på om eg ikkje kunne setta på litt musikk, og nynna fornøyd med på det eg satte på, mens bunnen på glasset kikka meir i taket, enn på bordet.. Eg kremta høytidelig og nevnte at hu muligens gjekk litt for fort fram.. Meir av misunnelse enn fornuft..

” Eg kjøpte denna flaskå med boblevann inn sist helg, sammen med ei rødvin te meg sjøl, men eg trur me slokna på sofaen itte me hadde vært på Taco hos søster mi, sist helg.. Meir eller mindre utslitt av dagens begivenheter..

Men nå, når eg lå mildt redusert på sofaen, og ikkje akkurat tenkte at rødvin ville vært den beste medisin, for litt tungsinn, feber og skallebank.. Joda, då finne Kånå det for godt å spretta ei Cava flaska, høyra på god musikk og liksom gni det inn, at ihvertfall hu har Freddan’s formen inne.. Snakka deg om å vær ein “helt” av dårlig timing.. Det e jo bare eg som kan bli sjuk, akkurat den dagen Kånå har funnet god formen, spretta ei flaska sprudlevann og legge grunnlaget for ein svekka forsvarsmur, på ein måte.. Tjera vena meg, eg levde meg inn i min egen bunnløse fortvilelse, øve at kvelden alle mannfolk gleda seg te, endelig va her..

Men, at eg høyst sannsynlig ikkje ville væra istand, te å gjerna ta nåke glede av den, der eg lå og va alt anna enn i toppform..

Ein visshet som nærmast fikk meg te å bita tennå sammen, så hardt at augene nærmast blei fyllt med tårer.. Kånå kikka i samme øyeblikk bekymra bort på meg og spurte – Uffda Frode, du ser ikkje mye goe ut altså.. Du e jo heilt blanke på augene å svette i pannen.. E det noe du har lyst på, eller..!!?? .. – Jaaaa.. Svara eg klart og tydelig inni meg, men det kom ikkje ut ein lyd.. Det va som om kjevane hadde gått i lås, og følelsen av avmakt hadde overmanna meg.. Kånå flytta seg nærmare å la håndå si på pannen min, mens det langa håret hennas kittla meg på kinnet.. Luftå inne i stuå blei plutselig både lummer og dampande, på ein gang..

” Eg vett ikkje om det va feberen eller andre årsaker, som forårsaka den plutselige klimatiske forandringen, i ei ellers normalt temperert stua..

Luktå av Kånå, denna kilande følelsen på kinnet og ikkje minst håndå på pannen, det blei nesten for mye for ein indisponert Fatter’n.. Og dei allerede tårefylte augene rant over.. – Jammen, e du lei deg for noe Frode.. !? .. Spør Kånå, mildt øverraska, øve stripene som manifisterte seg nedover kinnet.. – Neeida, går fint.. Klara eg å såvidt å svara, mens augene svara ett tindrande ja.. Eg løy så vakkert at eg nesten blei rørt igjen sjøl, før eg snudde meg mot tv-en så Kånå ikkje sko se det.. Kånå satte seg tebake på plassen sin, og kikka nåke merksnodig på meg før hu nappa te seg glasset sitt igjen, og nynna fornøyd videre te musikken, mens hu bladde litt på mobilen sin..

Mens eg lå igjen der unna teppet og tenkte at livet jaggu meg e vanskelig nok som det e, om ikkje sånne trivielle dilemmaer, liksom sko gjør det verre..

Sånn kan det gå, når man ikkje e heilt på bølgelengde med hverdagens uransaklige veger, og ein mulighet man ikkje såg komma.. Smuldra opp som støv rett foran augene, på ein Fatter’n full i feber, som ydmykt forsøkte å finna ei meining med tilværelsen.. Der han makteslaust lå strekk ut på sofaen, mens Kånå kosa seg med ei god flaska boblevann.. Ei flaska som om man gjerna hadde spilt kortene rett, kunne endt opp med nåken sultne blikk, litt salsa dans på parketten før man marsjerte på gullbelagt brostein, inn i paradis sammen.. Litt ut på kvelden.. Men, som på fredagskvelden endte med ein snorkande Fatter’n på sofaen, med tårer i øyekrokane..

” Mens Kånå feira inngangen te helgå med litt Cava, lett nynning te god musikk som te slutt kulminerte i hemningsløs karaoke, som brått reiv Fatter’n ut av søvnen..

Ikkje meir enn mot normalt, vil eg tru.. I detta kapittelet fra historien te ein Fatter’n med 4 spinnville barn i heimen og ei ilter, småsint men stort sett snill Kånå..

Ei Kånå høg på Cava, god musikk og ein god dose hemningsløs Karakoke..