Idag, så har det liksom vært dagen kor eg har jobba litt motstrøms, på ein måte.. Eller på alle måter.. Både på jobb og i heimen.. Det starta vel allerede når eg vakna idag morgens, heilt klart alt for tidlig, men alikavel så altfor seint.. Eg hadde rett og slett forsovet meg littegrann, og spant ut på badet i ein fart, trødde trynet unna springen før eg strauk på dør.. Og jogga inn dørene på jobb med capsen på skjeivå og buksegulfen åpen.. Eg kjente forsåvidt ein kald trekk unna carporten, når eg småsprang fra lastebilen og inn på terminalen, men oppdaga ikkje fadesen før Bogdan stod og flirte mens han peika på buksegulfen..
Jaja.. Godt det blei oppdaga før eg begynte å levera ute hos kundene, ihvertfall.. Det kunne jo fort blitt nåke småflaut..
Eg huska eingang for mange år siden, når eg kjørte sentrumsrutå for Linjegods i Haugesund, og stod midt i gågatå.. Eg sko bare bøya meg fram for å retta på nåken esker på pallen, som stod ute på liften.. Men, akkurat idet eg bøye meg ner og fram, så sprakk bukså mi fra nederst ved ryggraden, ner te rumpå og opp igjen te gulfen.. Herreguud.. Det e liksom heilt perfekt, når man akkurat har begynt på turen sin og bare har levert ett par, av gjerna 30-40 leveringar.. Eg minnast ennå den dagen, med skrekk i minne.. Luftigt blei det og.. Men, eg fikk nå jobben gjort den dagen også, med ett lite bukseskifte itte første turen..
” Man kan jo ikkje anna enn flira litt øve seg sjøl, og hendelsane man har vært med på, opp gjennom årenes løp.. Man får bjuda på litt.. Skjønt, å markedsføra “rognpåsen og hagaslangen” i beste gågatetid, gjerna kan bli i øvekant..
Men, tebake te dagen idag.. Kor eg va godt igang med rutå mi når eg fant ut at lastebilen trengte diesel, og dieselkortet plutselig ikkje va å finna.. Så, eg fant fram mobilen for å ringa Kånå, for å høyra om hu gjerna hadde det i varebilen.. Sånn i ittetid, så va gjerna ikkje det nåke sjakktrekk, men det va forsåvidt det førsta eg kom på.. Men, hu hadde det ikkje i bilen sin hu heller, og når det meir eller mindre bugna over med varer idag, og Kånå allerede va småstressa.. Så gjorde ikkje akkurat detta saken bedre, for å sei det mildt.. Du vett, når ein mann klare å velga feil ord og tonefall, i kvar einaste setning han snakke te si gode Kåna på..
Ja, då kan det ikkje anna enn gå ein vei.. Nemlig feil vei og forsåvidt motstrøms.. Sjøl om man gjerna oppdage fadesen sin, klara som regel ein mann aldri å redda seg inn, før det e for seint..
Og man har tråkka så langt ut i konversasjonens hengemyr, at man ikkje komme seg ut med det førsta.. Som meg idag.. For ei allerede i øvekant stressa Kåna va alt aent enn fornøyd, når eg “mildt” påståelig meinte hu måtte ha kortet i sin bil .. Sjøl om hverken eg eller Kånå huska kim som fylte diesel på bilen sin sist, og hverken eg eller Kånå fant det i våre respektive biler, så va eg liksom sikker på at det ikkje va eg som hadde forlagt kortet.. Og e det ein ting eg burde ha lært meg, itte alle dei her årene sammen med Kånå.. Så e det forsåvidt akkurat det med å vær skråsikker i min sak, når me e uenige om et eller anna..
” Det medføre sjelden god stemning sånn oss imellom, det å meina det motsatta av ka Kånå meina.. Og på toppen av det heila væra skråsikker i sin sak..
Sånn e det vel bare.. Ein slags uskreven regel, liksom.. Uansett kor mange netter man tilbringe ute i ei småkald Bod, befengt med livsfarlige Peruvianske Sjubeinte Suge-Edderkopper.. Så lære me mannfolk aldri.. Eg trur det e innbakt i våre genetiske spor fra urtiden, med det å gå på ein smell.. For så å bli satt på plass av våre respektive partnere, så det synge.. Og det blei eg te gagns idag, for Kånå sprakk i andre enden av linjå, når eg hadde strukket strikken for langt.. Eg meina eg høyrte nåke om oppsigelse, forbannade “sjef” og andre lignande “superlativer”, i tiraden som kom som ei mitraljøse av ord..
Før hu brøyt forbindelsen med et smell, og eg satt igjen i lastebilen min å tenkte for meg sjøl, at nå hadde eg gjerna ikkje akkurat lagt gullegget..
Det hjalp vel meir eller mindre ikkje så mye for min del, når Kånå ringte opp igjen itte ei stund.. Og hadde vært heima å funnet kortet.. Oppe i lommå på dongerishortsen, som eg hadde brukt på jobb, i forrige uka.. Man kan vel ikkje anna enn å sei at større søknad om ei natt i Bodå, det e det jaggu meg lenge siden eg har sendt inn.. Men, men.. Når man først sitte her i mørket, siden eg ikkje har skifta pærå i taket på Boden, som eg har lova i nåken veker nå.. Og prøve å finna nåke positivt i fra denna dagen å tenka på, kor man på ein måte har gått “litt” motstrøms, som Fatter’n i heimen..
” Så må eg jo få sei at detta sjøloppblåsande liggeunderlaget, som Kånå handla på tilbud te Eldstemann, når han sko ut på tur.. Det e ufattelig mye bedre enn det gamla tynna, eg pleie å få ha med meg..
Over og ut fra Boden, for ikveld.. =D
