Så va det blitt mandag og jobb igjen, snøen som kom før helgå regna vekk igår, men frosten dukka opp i løpet av nattå og har glasert veiene, her på Haugalandet.. Så idag e dett glatt gitt.. Kaffien har kommen i koppen, og eg sitte bak i bilen min her, å planlegge dagen og ka som må lastast først.. Det har gått rett te værs med varer igjen, itte nyttår, og sonen våras e godt full.. Men, det e kjekkare når det e sånn, enn ei halvfull sona.. Dagen på jobb går nåke raskare då, enn når man har mindre gods, og man bruka ikkje så lang tid på fundera ut ein plan, det e bare å hoppa i det.. På ein måte..
Når man har lite gods å kjøra ut, så blir man fort litt i villrede øve ka som e det smartaste å gjør, av ein eller aen merksnodig årsak..
Men, det e sjeldent me har den utfordringen, nå for tiå, det bugna jo over med gods som må kjørast ut.. Og utfordringane komme på løpande bånd, med stengte fjelloverganger, havarerte lastebiler som ikkje komme frem og mange andre finurlige årsaker.. Ein gang, når me stod å venta på ein semi-trailer med siste rest av godset fra østlandet, endte me opp å venta i øve ein halvtime, fordi han fikk ikkje te å rygga inn te lasterampen.. Tjera vena meg, vett du.. Og når han endelig nesten klarte det, så sklei det litt ut for sjåføren i slutten, og han endte opp med å flytta ei solid betong søyla, nåken cm bakover..
” Denna her importen av sjåfører fra diffuse land i øst-europa, den e ikkje alltids heilt på topp.. Men, stort sett så går det bra..
Det kunne vore værre, tenke eg alltids då, og det hadde ikkje vært nåke bedre det.. Det e sånn det e blitt i denna bransjen eg har lagt livsverket mitt i, det e jakten på profitt som regjere, og alt ska helst gjerast på billigast mulig vis.. Dei som går her og trør på gulvet, og me distribusjons sjåfører, me får gjort lite med det.. Trøstå får væra at det ikkje e nåken som e bedre enn andre, av dei store speditørane, det e stort sett likt for alle.. Men, det va nåke kjekkare i “gamle dagar” når eg begynte med detta her.. Då va det lov å gjerna tjena nåken kroner då.. Jaja, eg ska ikkje klaga meg ihjel, me har jo ein jobb å gå te, tross alt..
Når man har drevet for seg sjøl med eget selskap, meir eller mindre siden seint på nitti tallet, så har man vært gjennom nåken bauger..
Man har opplevd både opp og nedturar, og lært at det bare e å stå på fra fuglane fise om morgenen, te kvelden omsider dukka opp igjen.. Det finnes ingen aen måte, enn hardt arbeid og godt med pågangsmot, ska man trivast i denna bransjen.. Og det gjør eg jo.. Av alle jobbar eg har hatt, så e det denna eg har blitt minst leie av, for lei det blir man av alt, te tider.. Det e bare å stå på i dei tøffe periodane, og nyta livet i dei gode.. Det e ein øvegang, som far min alltid seie.. Og som oftast har det ein tendens te å gå godt, fortsette han som regel.. Han har vel stort sett rett, han der far min.. Sjøl om mor mi sikkert ikkje alltid e enige i det, vil eg tru..
Koffår ska han ha det bedre enn alle oss andre, tenke eg då.. Og flira litt for meg sjøl..
Det går seg sikkert te idag og, kan eg tenkja meg.. Så kos dåkke på jobb idag, Folkens.. Og vær glad for det man har..
Graset e alltids grønnare på den andra siå, men bare te den første slåtten.. Det sa alltid hu Farmor..
Goe mandagen.. 😃😃😃
