Eg nevnte nåken eksempler på støy som nesten va bedre enn det endalause gnålet te de to på lokalradioen, i siste innlegg igår.
Jenter i klubb og pipingen fra setebelte alarmen.
Eg kunne glatt tatt med ein ting te. Nemlig snakketøyet te Mini. Det har blitt dokumentert fleire ganger opp gjennom årene, her på bloggen, akkurat det at Mini’en har mye på hjarta, te tider.
Eller omtrent twentyfourseven.
Igår, så tok Kånå guten med for å handla når eg kom heim fra jobb. Eg holdt nesten på å spør om hu va sikker på det, om hu liksom ville ha han med seg, på slikt.
Før eg raskt tok meg i det.
Slike taktiske katastrofe bommerter fra Kånå, de trenge man jammen ikkje påpeika.
For når eg kom heim blei eg nærmast overfalt av fjotten, og fikk et kvarter langt resyme av hans dag igår.
Slikt e egentlig bare koselig. Når man ikkje har sett guten itte ein travel dag på jobb.
Men, eg vett også det, at om ikkje Kånå hadde gått på ein liten smell, og tatt Mini med på butikken. Så hadde eg mest sannsynlig fått minst ein halvtime te.
Derfor holdt eg klokelig kjeft når Kånå hanka han med seg og suste avgårde.
Hu skulle ta ukehandelen og se om hu fikk gjort unna nåken julepresanger. Sammen med Mini.
Tjera vena meg.
Eg hadde egentlig mye eg skulle gjort igår, men når en slik sjanse bød seg. Så va eg ikkje sein å gripa den med vidåpne armer.
Eg slengte meg i sofaen, skrudde på Roswell serien min, og nøyt to timer med komplett stillhet i heimen.
Kun avbrutt av lyden fra tv.
Ingen Mini som måtte ha hjelp te nåke. Ingen lange avhandlinger om alt og ingenting og ikkje måtte eg finna på nåke å gjør, for å få litt tid for meg sjøl.
To timer med rein og skjær nytelse.
Så kom Kånå heim.
Hu halsa inn dørene med varene mens hu konstant uffa seg. Eg greip tak i støvsugerne som eg hadde satt klar, når eg høyrte dørå gikk opp, og skrudde lynraskt tv’en av.
Eg e gjerna nåke toskjen av og te, men eg e ikkje idiot.
Når godstoget med matvarer va ferdig levert oppe på kjøkken, og plassert der de skulle.
Troppa Kånå opp foran ein liksom travelt støvsugande Fatter’n, og proklamerte klart og tydelig.
– Eg. Eg kjøre ein tur på kaffe te Celine. Et sekund te med Max, så trur eg at eg klikka i vinkel.
Før hu jogga ned trappene og forsvant …
Resten av kvelden fikk eg med skvaldrehønå våras.
Men, det gikk heilt fint.
Eg hadde fått lada batteriene opp te nesten hundre prosent eg …
Og forresten. Så satt guten dypt forankra langt nede i et blad han hadde fått grene seg te, på handleturen.
Så Fatter’n fikk med seg et par episoder til han …
😁😁😁
