Nok ein herlige dag har åpenbart seg her nede i ferielandet Tyrkia. Om enn nåke tidlig … Me reiste ein liten tur inn til Gamlebyen i Side å spiste middag igår. Kor me fant ein fin restaurant med god mat, Flokken va i storform og Mini’en blei raskt kompis, med ein av servitørane …
Servitøren hadde nettopp blitt pappa og meinte han hadde ett usedvanlig godt barnatekke, ifølge seg sjøl …
Han tok med seg Mini’en te lekerommet og sa te oss at alt va under kontroll … – Just enjoy your dinner, I have control on the kids … sa han …
Jojo, tenkte eg for meg sjøl … Kontroll øve Mini’en ? … Større øvedrivelse har me vel ikkje hørt, siden den famøse pressesjefen te Saddam Hussein stod på tv og sa man hadde full kontroll, et par timar før palasset blei tatt …
Men han skal ha kred for god sjøltillit, denne her servitøren …
Litt ut i middagen våras sko Kånå te å reisa seg, for Mini’en va på vei ut av lekerommet i full fart … – No no, just sit, I take him. Seie servitøren, mens han flyr forbi for å fanga inn rømlingen og slenge an opp på skuldrene … Mini’en hyle av begeistring, mens ferden går mot lekerommet igjen …
Inn i lekerommet med rømlingen, før servitøren flyr tebake for å ta imot fleire gjester …
To minutt ittepå, så e Mini’en på tokt igjen … Samma greiå gjentar seg, servitøren flyr i fra et bord han nettopp har tatt imot og hanka inn rømlingen igjen … Mini’en hyle av fryd og servitøren likeså … Heilt klart på samma bølgelengde disse to karene …
Itte fjerde gangen seie Kånå. – Nei Frode, nå får me ta guten, stakkars mann …
Eg ser på Kånå, så på Mini’en og hans nye kompis før eg seie. – Nei, hjølpe meg, la nå maen få ett lite innblikk i ka an har begitt seg ut på, han e jo nettopp blitt pappa jo …
Kånå ser på servitøren med medfølelse, men gir itte … Det e jo ikkje alle forunt å få ein slik tornado av eit barn, som me har fått med Mini, så strengt talt kan det gjerna bare bli bedre, når hans egne vokse opp. Liksom …
Itte ei god stund, kor Mini’en har fått hilst på han i baren, kokken i restauranten og et par andre servitørar … Så ser eg at servitøren begynne å henge litt me hovudet, skrittene e ikkje lika energiske og hvilepuls trur eg det e lenge siden fyren har vært i nærheten av…
Det tar ikkje lang tid, før fyren komme med tunge skritt, svetten rennande fra pannen og levere ein euforisk Mini tebake te oss. Før han seie. – I think he needs to change a diaper !? …
Tjera vena meg … Bleieskift ska sjølsagt fyren få slippe, det må tross alt utførast på omhyggelig planlagt vis, skal man ha et håp om å få utført jobben på skikkelig vis og uten større arbeids uhell …
Men noe bleieskift e det ikkje behov for her, det lukta ikkje fis av Mini’en ein gang … Det va nok bare ein fin måte å sei at detta blei i øvekant mye, for ein servitør, nybakt pappa med høg sjøltillit og sjølerklært godt barnetekke …
Mini’en sette seg fornøyd ned i barnestolen og vinke te sin nye kompis … Som med lettelse vinke tebake og går og tar seg ett kvarters pause …
Me så i hvert fall ikkje fyren igjen før det hadde gått et kvarter, men gudhjølpe meg, ett velfortjent kvarter om eg må få sei det sjøl …
Det va på tide å gå videre så eg betalte regningen, før me reiste oss og rusla videre … Litlajentå oppdaga ein sånn tyrkisk kjole med masse dingeldangel i ei sjappa, og e solgt før me får sjangs te å summa oss …
Eg har ikkje fått kalibrert prutekunsten min ennå, siden det e første kvelden her i Tyrkia og får kjeft av Kånå … Hjølpe meg …
Guttane finne seg også kvar sin leketing, og Mini’en legge sin elsk på et lite fly fra Planes filmen …
Nå har Kånå tatt over prutingen og itte første pristilbud, så tar hu flyet lukst fra Mini og legge heile sulamitten på disken
– No, to much … We buy it another place … Seie Kånå, med bestemt stemme.
Mens hu går sakte ut av sjappå, med ein hylskrikande Mini i vognå, som kikka febrilsk på Dusty flyet … Kånå tar ein liten kunstpause når Mini’en når et skingrande crescendo, før hu fortsette sakte mot utgangen …
Den litt eldre damen i butikken ser med skrekk på Mini’en, som nå e i ferd med å gå lukst gjennom lydmuren … Eg står lika utenfor sjappå, e dritflau men observere at mange i gatå har snudd seg mot oppstandelsen …
Det har damå i butikken også observert, der blikket hennas flakker mellom Van Halen i barnavognå og publikum på utsiden …
Det e jo sjelden dei i disse sjappene tar hensyn te kunder, og står stort sett på sitt, men denna damå har innsett at hu har møtt sin overkvinne … Ikkje minst vil eg tru at dårlig rykte gjerna betyr litt der nede i sydenland …
For damå gir itte for Kånå sine krav, og komme løpende te Mini’en med flyet … Mini’en tier på sekundet og Kånå sende meg ett tilfreds blikk …
Watch an Learn … Lyse det fra augene hennas … Eg bøye meg i støvet for Gudinnen av Pruting og overtar vognå, mens eg kikka medlidende på den eldre damå i sjappå, når me går …
Me rusla videre litt rundt i gamlebyen å kikke, med et sterkt håp om at Mini’en ska slokna …
Nåke som sjølsagt han ikkje har tenkt … Han sitte som et lys med det nye Dusty flyet i fanget, og kikka med stor forundring på det yrande folkelivet i gatene, drar sikkert inn disse nye eksotiske duftene og kose seg glugg i hjel …
Itte ei stund går me opp te der taxiene står, og hyre ein tebake te hotellet. Flokken leka litt med lekene de har fått, mens Litlajentå stolt prøve kjolen sin. Før det altfor seint e klar for leggetid … Jaja, de sove sikkert lenge imårå, tenke eg og Kånå samtidig. Sjøl om me vett bedre …
Når Flokken har slokna rekke me et lite glass vin på takterassen, før me må gi itte for dagens strabaser og finne loppekassen …
Klokkå halv seks, våkna eg av ein liten krabat som akkurat har klart å rømma fra reisesengå, og dumpa ned i vår … Guten slumre i et lite kvarter, før han går komplett bananas, der i midten …
Me blir begge forvist ut på terrassen, for å ikkje vekka resten av Flokken og slik at Kånå får sin dyrebare skjønnhets søvn …
Jippi!!!
Så her sitte me … Eg og Mini’en, å kosa oss med kaffi, kjeks og eplejuice på terrassen … Her nede i sydenland … Mens fuglane kvitra, solå står sakte opp og resten av hotellet snorka i kor …
Fantastisk …
