Mini’en + Litlajentå = Dynamitt …

“Sammen er vi dynamitt..”

=D


 

Me sitte på kvar vår sida av middagsbordet, itte ein sein middag… Kånå hadde vore på vift me 75% av flokken våras, mens eg hadde vært heima med dei resterande 25% … Ellår Han i Midten tilbringte halve ittemiddagen hos ein kompis.. Eg lå på alle fire og pussa på ei seng Mini’en ska ha..

Men nå hadde me altså fått i oss middag, og sitte ved kjøkkenvinduet og lar maten siga … Klokkå va halv 8, nå ikveld…

Så ser eg nåke i øyekanten, se går på veien utforbi.. Kånå e litt treigare enn meg, men reagere som oftast snarare.. Løye og, kor logisk det høyrtes ut.. Men hu sprette opp fra stolen, mens hu utbryte…

Ka i alle dager e det di har funne på nå da….. ??

Eg har ikkje kommen lengre enn at eg har fått snudd meg å kikka, mens Kånå e på vei i full fart utøve dørene… For der ute på veien, går 2 av våre håpefulle tur med ei litå babyvogn… Mini’en og Litlajentå… 

Eg rusla ut på trappå, mens eg lure på kossen di har fått detta te, uten at me har fått det med oss… Når eg høyre Kånå, se nesten har tatt de igjen, seie… 

– Kor har så dåkke to tenkt dåkke hen da ?? … Te dei to rømlingane…  

– Hysj mamma, me må få babyen te å sova vettu… Svara Litlajentå, veslevoksent…

Kånå begynne å sei nåke… Men blir avbrutt av Mini’en…

– HYYYSJ.. Babyen ska sova mamma, vettu… Me gå tur… seie han, strengt…

– Nei, nå må dåkke komma inn, det e leggetid … Kommandere Kånå…

– Åhhh.. Altså… Det e typiskt alså… Går aldri an å få gjort nåke fornuftigt, uten at du ska ødelegga mamma… Svare Litlajentå, irritert… Mens hu snur vognå…

– Åhhh, asså… typiss.. mamma… Legge Mini’en te… Men snur han og…

Eg og hadde snudd… For ellers så hadde eg vel ramla ner trappå av latterkrampe.. Kånå, se itte gårsdagens maktkamp, absolutt ikkje fant detta morsomt, i det heila tatt… Trampa opp trappå og skyssa inn rømlingane..

Ei for illsint opp på loftet, og smelte med dørå si… Igjen…

Han andre sto i gangen, med hovudet litt på skakke og kikka på meg… Eg stod litt inni gangen, og prøvde å stogga latteren… Men når eg kikka på Kånå, svelgte eg latterkrampå i ett svelg, og tok med meg Mini’en på badet.. Det va ikkje tvil om ka det blikket betydde.

Eg har lært meg at man gjør som man blir befalt, når man får det blikket… Man kan og velga å ikkje gjør det, men då blir man enten ungkar, sendt i “Bodå” ellår endå verre “gressenkemann” …

Aleina på vingen, med flokken… Nei takk, du  ..

Då velge eg heller å kjøra i forsvar, gjør se kapteinen seie og tygga i meg heila blikket… Det e viktigt å velga sine kampar, har eg høyrt…

Ikkje at eg kan sei eg huska sist eg valgte ein kamp… Egentlig… Va det ifjor eingang… ?? …. Neeei…

Jaja, det e ivertfall viktig det…. Å velga sine kampar….

Heilt klart…. 

 


#søndag #kveld #rømlinger #leggetid #ramp #familie #blogg #kånå #pappa

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg