Det e mangen ting man ikkje tenkte over, når man ikkje hadde barn.. Ting som egentlig gjekk heilt smertefritt for seg, uten dei heilt store utfordringane.. Det e ikkje det at eg ville vært Flokken foruten.

Men mange ting va ufattelig mye enklare, når man ikkje hadde ein flokk ..

F.eks det å gå på offentlig toalett.. Når nøden melde seg, og man e langt vekke fra dassen heima. Og for å ikkje enda opp så ett vandrande kloakkverk med lekk septikktank, ser seg nødt te å bruka det nærmaste toalettet man kan finna…

Sjølsagt når man e aleina med poden, og befinne seg på ett kjøpesenter mens Kånå plutselig e “missing in action” .. Eller lignande.. Og man blir nødt te å ta f.eks. Mini’en med seg inn i avlukket, fordi man kan jo ikkje forlata han aleina utenfor.

Så sitte man der på pottå og prøve panisk å kontrollera musklar, så e vant med å få slippa laus i full fri vigør te vanligt. Fordi man høyrte nåken andre komma inn dørå, te detta offentliga toalettet.. For det e det man gjør på offentlige toalett..

Prøve å få av seg skiten så musastille som muligt, så ingen andre ska høyra deg..

Sannsynligheten for at man plutselig ende opp med 6-7 stykker, så sitte musastille i kvar sitt avlukke e stor.. Og ikkje ein tør så mye så slippa ein fluefjert ein gang.. Før ein te slutt må gi tapt, og utløyse den reinaste domino effekten av rumpemusklar fulle i melkesyra så i frydefull lettelse slippe tak.. Ein itte ein..

Galnaste vettu..

Men her satt f.eks eg og gjorde det eg måtte, så stille så muligt. Når Mini’en finne det for godt å snakka sinnsykt høgt, og spør om alt slags ting man absolutt ikkje har lyst å svara på… Akkurat der.

Man prøve febrilsk å stilna nysgjerrigper’n, men te ingen nytte..

Det e det motsatta som oftast skjer… Og farge på boxer, at det lukta fælt og koffor man har hår “der”, blir høylytt kringkasta for alle avlukkå.. Te unison småhumring fra kneståande mannfolk i sin beste alder..

Og når tålmodigheten tar slutt, kan trollet finna på å gå ut… Ja, rett og slett låsa opp dørå, åpna og går ut… Mens ein stakkars Fatter’n plutselig sitte hjelpeløs igjen i hockey på dass, nå i full åpenlyshet…

Flau så ei agnostisk kjerkerotta…

Mens fjotten e i fullt firspang mot toalett dørå, og inn i kjøpesenteret igjen… Så blir man nødt te å tørka avløpet i full offentlighet, snarare enn ein politikar skifta meining.. Dra på seg boxer, buksa og vaska hendå før Mini’en blir slukt av ett laurdagsfylt kjøpesenter…

E man heldige får ikkje rampetrollet opp dørå, og man e redda fra ydmykelsen det hadde vært å forklart Kånå hendelses forløpet.. Og gjerna måtte hatt kalt opp både Kånå og Mini’en øve høytalarene på senteret…

Men noen ganger har man flaks…

Og det e ikkje spesielt løye at man aldri vinne i Lotto, når flaksen blir brukt opp på sånne ting.. Gudhjølpe meg.. Nei.. Livet va ufattelig mye enklare før, når man ikkje hadde ein Flokk.. Ellår ivertfall før Mini’en…

Spesielt før Mini’en, egentlig…

Men gu kor mye lått og løye det har blitt, itte den krabaten kom for tidligt levert av Storken…

Det e ivertfall heilt sikkert…

=D