Forord..

Eg har vel gjerna funnet ut itte ei god stund med relativt slakk frekvens, mellom innleggene.. At det bare e å setta seg ner når nåke begynne å rulla oppe i skallen, og rett og slett bare skriva i vei.. Eg gjorde det tidligare og som oftast på mobilen.. Det va gjerna dei innleggene som ofta slo skikkelig te, fordi eg gjerna ikkje satt heima og overtenkte det eg holdt på med..

Men bare skreiv meg tom, om dåkke meina ka eg forstår, liksom..

Andre ganger måtte eg gjerna sletta halva innlegget, fordi når eg skrive på mobilen så e det begrensa med tekstlinjer, som e synlige.. Dermed blei det vanskelig å huska, at man gjerna hadde brukt ett ord eller uttrykk 3-4 ganger allerede.. Og om eg ikkje publiserte akkurat det innlegget eg hadde skrevet, så kunne eg bruka det som ett utgangspunkt te ett anna..

Nåken ganger va gjerna innlegget heilt ræva, og egentlig kassert.. Men så va det gjerna ei tekstlinja og 2, som virkelig fenga.. Og som blei lagra i notatene mine, på mobilen.. Og som endte opp som ett lite humoristisk Kåseri ikveld.. =D

 

Menn e som Hundar og Kånå e ein Katt…

Siden Kånå tidligare idag hadde ein sånn skikkelig “hundadag”, så kom eg på ett innlegg eg skreiv for lenge, leeeenge siå.. Men som aldri blei publisert, den gangen.. Eg sko gjerna sagt eg ikkje visste koffår, og at det va ett fantastisk innlegg som det bare va å posta nå, uten redigering.. Men då hadde eg ikkje snakka sant.. For innlegget va heilt ræva dårlig skrevet, og ideen såpassa toskjen, at eg va ikkje så idiot at eg la det ut, hverken den gangen eller nå..

Men, så stod eg å tok ut av oppvaskmaskinene idag, mens eg tenkte med meg sjøl at detta.. Ja, detta får sikkert Kånå te å skikkelig premiera meg..

For sikkerhetsskyld, så satte eg inni det som va skittent og, for å vær sikker på at det sko bli lagt merke te.. Før eg gjekk å satte meg i sofaen.. For så å gjør ein tredje ting som plutselig manifisterte seg innenfor pannebrasken.. Kanskje eg sko slått den på også.. Som ein storslått Grand Finalê.. Kronen på mesterverket, liksom..

 

” Så eg reiste meg med stoisk ro og rusla arrogant bort te maskinen, lukka dørå bittelitt opp og kikka ner på instrumentpanelet..

 

Ett instrumentpanel som lyste opp mot meg, med symboler som ligna på greske hieroglyfer.. Eller nåke lignande.. Jaja, det der får bare venta litt, sa eg te meg sjøl og lukka den heilt ned, vippa elegant opp tablettskuffå og slapp ein tablett ner i skuffå.. Ein tablett som eg stod å kikka på i nåken minuttar, og lurte på om plastikken sko vær av, eller på..

Eg gjekk for av.. Det va uansett det tryggaste alternativet, kor det kunne bli minst trøbbel om det va feil.. Resonnerte eg meg fram te..

Dørå gjekk opp og stod igjen med hieroglyfene lysande mot meg, kor gale kan det gå om eg trykka feil da, undra eg på for meg sjøl.. Og trykka te det stod minst 70 grader, tenkte at ein sånn Eco knapp sikkert va miljøvennlig og fant ein aen som ligna på ein Play knapp.. Eg trykka den ner, lukka dørå og stod å venta litt..

Nåken sekund seinare begynte maskineriet å rumla, Mission Completed.. Heilt uten at eg hadde fått beskjed, til og med..

 

Gevinsten for detta stuntet kom garantert ikkje te å vær småtteri, rekna eg med.. Før eg grabba te meg sprayflaskå med ett eller aent oppi, spraya ganske så raust både på komfyr, kjøkkenbenken og spisebordet.. For så å finna ei filla å tørka reint i samme rekkefølgen, men fant ut at det muligens va bedre omvendt.. Det kunne umulig vær meiningå at kjøkkenbordet sko bli så fett, når man forsåvidt vaska av det..

Så eg fant ei ny filla og gjorde det samma ein gang te, nå sjølsagt omvendt.. Det gjorde susen, og kjøkkenet både lukta reint og skinte som stjerner, i fra taklyset..

Plutselig kom Han i Midten heim, 1 time før han hadde avtalt med Kånå.. Ei Kåna som igjen hadde kjørt avgårde på trening, men idag med Litlajentå som sko på Rg – Lek, kor Mini’en og hadde hengt seg på.. Så då fyrte eg han igang med leksene.. Eg tenkte at om kjøkkenet va gullande reint, Han i Midten ferdige med lekser og ein oppvaskmaskin som durte av stolthet unna kjøkkenbenken..

 

” Ja då va veien te paradis belagt med brostein av gull, og Fatter’n kunne nonchalant marsjera lukst inn i Edens hage, te kvelds.. Garantert..

 

Og nå, så ska eg bevega meg inn på tematikken som eg hadde tatt føre meg, i detta berømta kasserta innlegget.. Det som eg nevnte innledningsvis, men som aldri blei publisert utover etaren.. Som tok føre seg at om ikkje me menn e litt som hundar, på ein slags merksnodig måte.. Der me spankulere gjennom livet, på jakt itte belønningar, for ting me gjerna meine bør belønnast..

Me e nett som nåken enkle skapningar som generelt sett e enkle å dressera, og oppføre oss stort sett fint om me blir behandla greit..

I detta innlegget, gjorde eg ett stort nummer ut av at våre kjære livspartnere, kunne læra litt av kossen ein god “hund” burde behandlast.. Sånn at de sjøl gjerna kunne få ein god gevinst ut av det, altså ein slags premiering for utførte tjenester.. Som igjen ville løysa all verdens par problemer og senda skilsmissestatistikken te bunns..

Problemet i det innlegget, va at eg ikkje tok hensyn te ka kvinner e lettast å identifiserast med, i dyreriket.. Men kjørte kun på fra ein manns ståsted..

 

For me menn e litt som hundar, på eit merkverdig vis.. Fordi me logra med halen når me får ros, og liksom skyte brystet fram og e skikkelig fornøyd med oss sjøl.. Eller springe lukst å gjemme oss, med halen mellom beinå når me gjerna har tråkka i salaten.. Og går varsomt rundt å observere om kysten e klar, når bølgene har lagt seg..

Me blir som overlykkelige valpar når vår kjære partner, kanskje hinta frempå om litt gymnastikk i loppekasså, te kvelds..

Men, ende som oftast opp som muntert bedrøvelige småvalper, med svære kulerunde triste auger.. Fordi partneren snudde ryggen te og begynte og snorka itte 3-4 drag med pust.. Me komme løpande når de laga middag og kneka oss innte de, men sitte i sofaen og fise skamløst ein time seinare.. Og så har me ein ubetinga frykt for støvsugaren, som me ihvertfall dele med kvarandre..

 

” Og ingen har ein meir slåande lik evne te å sjå både Toskjen og Søt ut, på nesten ei og samma tid, enn menn og bikkjer..

 

Og at me aldri komme te å forstå kvinner, og omvendt.. Det e fordi me egentlig e nødt te å stamma fra to forskjellige raser.. For kvinner e akkurat som kattar.. Og i mitt forrige innlegg, som heldigvis aldri kom på trykk.. Så hadde eg ikkje den variabelen med i ligningen.. Og at hund og katt ikkje akkurat alltids e den beste sammensetning, det e vel ein kjennsgjerning..

For katter elska å få kos, men gir minimalt tebake.. De e ufattelig egne og totalt uforutsigbare..

Det e totalt umulig å læra ein katt nåken triks, uansett kor mangen premier den får.. Derfor så bugne garantert mange kvinneklesskap og lignade over av klær, mens givaren som regel sitt igjen med rekningen.. Og ein katt eller kvinna som fortsatt ikkje vil utføra trikset, sjøl itte endalause forsøk.. Og der to bikkjer gjerna blir sure på kvarandre, og bjeffa litt på kvarandre før de ferdige med saken, og den blir glemt..

Så fyke gjerna to kjetter i andletet på kvarandre, og holde ett lurveleven uten like i mange timar, ja gjerna ei heil natt.. Mens de står og vekselsvis jamra mot kvarandre, eller fyke rett i tottane på kvarandre i full catfight..

 

Ein katt kan plutselig bita fra seg, uten nåke som helst forvarsel, spesielt om ei spesifikk uka i løpet av ein månad, e i emning.. Og når man har ei sur og gretten kjetta i heimen, bør man velga sine ord med omhu.. Men.. Det e ikkje ett heilt håpløst partnerskap det med hund og katt, for e man tålmodig og ydmyk.. Så kan man ha ett godt samliv, sjøl om man har aner fra forskjellig rase..

Og kattar e ikkje heilt umulige å dressera, om man bare bruke dei rette virkemidlene..

For sjøl om man i ett “hund og katt” forhold, som oftast blir den underlegne om man e så uheldig å vær hund.. Så kan man med list og lempe, vinna nåken kamper i løpet av ett langt liv sammen.. F.eks så e det viktig å gi mye oppmerksomhet te ein katt, og ikkje forventa lika mye tebake.. Spesielt ikkje om man har mange kattungar i heimen..

 

” Og når man endelig får oppmerksomhet, så må man for guds skyld nyta godene så lenge man kan.. Det kan fort bli lenge te neste gang..

 

Moralen i detta innlegget må vær at man som “hund” absolutt bør prøva å setta seg inn i, kossen ein “katt” fungere.. Uten at man prøve å forstå kjettå på nåken som helst måte.. Det e totalt umulig.. Nåke som e lika uforutsigbart som været her på Vestlandet, det kan man ikkje forstå.. Men å kle seg itte forholdene og ta sine egne forhåndsregler, det vil eg absolutt anbefala..

Ein dag som starta som ein regnværsdag, kan fort slå om te strålande sol.. Og omvendt..

E man klar over det og klara å vær lika fleksibel som værskiftet, så trur eg man har kommen langt.. Og man må aldri la selvtilfredsheten få ta overhånd, og tru at nå har man gjort nok for ei stakka stund.. Ånei, man må alltid vær beredt te å gjør ein ekstra innsats.. Så om ikkje ett skrikande reint kjøkken e nok te at Kånå blir i premie humør ikveld..

Ja då får eg vel bare kjørå på og heva listå te imårå.. Vil eg tru..

 

Kanskje det e på tide å henga opp dei bildene hu har mast om i nåken veker, mon tro..!?

 

=D