God dag, Folkens … Eg holdt nesten på å skriva god morgen, men et kjapt blikk ned til høyre på skjermen avslørte at klokkå har jo tippa to. Og da er det jo forsåvidt ikkje morgen meir, Heller langt på dag, kanskje til og med nesten ettermiddag. Det har altså vært eit meget sløvt og bedagelig tempo her i heimen idag … Foruten når hamster’n fikk melon for første gang, då blei det litt latter og liv i heimen …
Eg og Kånå ble sittende å kosa oss med litt godt i glasset igår kveld, mens me høyrte på litt musikk og konverserte om alt og ingenting … Det har liksom blitt ein del av slikt, i det sista …
Lett konversering om alt og ingenting altså, me har ikkje nåke godt i glasset i hytt og pine, gudhjølpe meg. Men musikk, det høyre me mye på. Favoritten te Mini’en for tiden, det e Karantene sangen til Tix. Me har jo for all del holdt oss friske og sluppet klar Karantene, men allikavel, så føles det litt som karantene. Når man liksom har blitt berøvet vår dyrebare frihet, på sett og vis …
” Då e det viktig å sette pris på slike små saker og ting i hverdagens trivielle små øyeblikk, som når Mini’en plutselig begynne å synga refrenget te den sangen, mens han sitte å leka på gulvet …
Eller når Kånå midt under middags forberedelsene begynne å nynne på Herman Flesvig’s Haugenstua, og legge inn nåken fantastiske hip hop moves så maten flyr te alle kanter … Han i Midten ramle om på gulvet i latterkrampe, Litlajentå fniste småflaut øve hu mor mens Mini’en slengte seg med på hip hop dansen … Slikt skjer både titt og ofta … Eg kan ikkje anna enn sei at synet som regel er ubetalelig …
Sjøl om man gjerna må plukka spaghetti opp fra steder man aldri trudde spaghetti skulle bo, etter opptredenen … Men det spiller jo neppe noen rolle … Me får jo ikkje besøk med det førsta, allikavel … Litt spaghetti i taket kan man vel leva med …
Forresten, så e det visst den store tannfellingsdagen i heimen idag. Mini’en har gått å dratt i ei tann i ett par dager nå, som sjølsagt datt ut idag, og då kunne ikkje Litlajentå vær nåke verre. For plutselig så hadde hu også ei laus tann. At Tannfeen ikkje styre med håndfast valuta for tiden, det har tydeligvis ikkje tannfeste tatt hensyn til … Jaja, “Tannfeen” vil nok definitivt komma opp med ei løsning, vil eg tru …
” Kanskje den har nåken mynter liggande på forglemte steder, ein eller anna plass i Tannfe palasset sitt … Om ikkje, så får den rett og slett bare bruka fantasien … Nåke seie meg at det heilt klart ikkje vil by på den store utfordringen …
Fantasi har me meir enn nok av for tiden …
Ellers, så var jo årsaken til at det nesten blei god morgen, istedet for god dag, enkelt og greit at me fikk sova skremmande lenge, idag morgens … Halv elleve stod me opp !!! Nåke som nærmast må vær ny verdensrekord, her i Familien Vandrende Kaos morgen program … Mini’en dukka jo opp grytidlig, men var så opptatt av denna laustannå si, at han løp tebake til rommet sitt …
Itte ei stund så våkna Litlajentå også. Derifra og ut, så trur eg de hadde ett realt laustann seminar, inne på rommet te Mini’en … Me såg ikkje meir til småfolket i hvert fall, før klokkå tippa halv elleve … Fantastisk …
Og så, som ein liten grand finale her på tampen av detta innlegget, har Kånå bestemt at soverommet våras skal renoverest … Jaja, få seg et nytt strøk med maling på veggene i hvert fall … Fatter’n har definitivt gått for lenge under radaren hennas igjen … Muligens, så kan det også vær fordi eg laga ett stort hull i veggen der nede, når eg skulle slå et slikt gipsanker bitte litt lengre inn …
Og nå har hu kikka seg lei på det … Vil eg tru … Derfor må eg vel bare avslutta her … Sparkling av ein vegg venter, maskering rundtomkringfallera må til og så blir det vel litt malingsarbeid te kvelds …
Juhu …
Jaja … Det e jo godt å ha nåke å fylle dagene med og, sånn egentlig … Uansett, me snakkes, Folkens … Det e virkelig på tide å begynna å virka, her i heimen …
Ooops … Slik kan det gå, når man blir litt overivrig …
