Maskorama, Flokken og Eg å Kånå … Og hamsteren Obelix, sjølsagt …

Hamsteren Obelix, fulgte også med på Maskorama … I hvert fall ei stund …

 

Me satt og så oss opp på Maskorama igår, etter at eg så ein reportasje i ei nettavis. Man får liksom ikkje lika mye med seg meir, i disse tider, som man gjerne gjorde før pandemien. Før, så prata man jo litt med folk rundtomkring, og ble kanskje tipsa om et program eller lignende.

Nå, så passe man på å holda minst meteren, praten blir kjapp før man haste videre for å gjør det man skulle … Trist men sant …

Derfor har Maskorama gått oss hus forbi. At det rulle ut av Norsk Riks Kringkasting sin hovedkanal, det har nok også litt med saken å gjera …

Selv om eg har begynt å høyra på P1 i radioen på jobb, og då hovedsaklig Nitimen og Landsmøtet, så e eg ikkje lika betatt av Nrk 1 sitt repertoar på tv. Eller, det e vel meir det at me sjelden setter den kanalen på, sånn egentlig …

 

Men, tebake te detta programmet, Maskorama. Kor nåken kjendiser har blitt kledd ut i et maskekostyme, må synga ein sang live på scenen også ska et panel på tre forsøka å tippa kim det e. For så vidt, så gjetta me jo heftig her heima i stuå og.

Kånå og Litlajentå va bombesikker på at Fugleskremselet va Petter Pilgaard.

Eg hadde vel gjerna vært det eg og, om ikkje det hadde stått kim det va, i den reportasjen eg nevnte innledningsvis. Så eg blei jo ikkje så overraska når Trygve Slagsvold Vedum dukka opp, fra under masken …

Men, i den siste episoden fra forrige lørdag, når Mia Gundersen blei avslørt som den rosa Puddelen, då gikk me fem på heile gjengen …

 

Altså, me hadde jo allerede høyrt at det va ei dama som hadde sunget før, men kom ikkje på ein einaste nordlands trompet som sang slik. Derfor va overraskelsen enorm, når det va ei ekta siddis dama, som kom frem fra under masken …

Men, det seie seg vel sjøl at nåken må endra dialekten sin, for å ikkje bli avslørt med ein gang. Mia hadde nok vært i den kategorien.

Hadde Jorun Stiansen vært med, så måtte man vel trødd te med språk stand in. For eg ser liksom ikkje føre meg at hu klara å slå om dialekten sin, te hverken riksmål, nordlending eller alt anna som ikkje minne om Vennesla dialekt …

At det va Susan Goksør Bjerkrheim, som blei avslørt i den aller første episoden, det hadde me heller aldri tippa.

 

Men, me har jo fått oss nåken favoritter allerede. Litlajentå landa på Enhjørningen, som kanskje på ein eller anna måte, va uunngåelig. Hu elske jo enhjørninger. Min favoritt må seiast å væra trollet. Kånå kommenterte kjapt når eg nevnte det, om det va fordi det minna meg om hu.

Hu sa det jo for så vidt sjøl, men det betyr ikkje automatisk at eg kan bekrefta eller avkrefta slikt, uten at det ville fått følger av et eller anna slag.

Her e jaggu meg fallgruvene større enn man skulle trudd, om man ikkje e rutinert og kjent med farene som luske i kulissene. For hadde eg avkrefta hennas påstand ville mest sannsynlig Kånå kikka på meg med svære auger, å spurt om eg ikkje synast hu synge fint !?!? …

For Trollet har jo ein stemme som e usannsynlig bra, men ser jo fortsatt ut som et troll …

Men, hadde eg tatt stemmen med i regnestykket å svart bekreftende te Kånå, ville jo Kåne mennesket allikevel klikka i vinkel, øve ka eg så på hu som. Et troll liksom !?! …

 

Det e i slike øyeblikk man virkelig må tenka godt over, om man vil være konge over tausheten eller bli slave av sine egne ord … Enkelt og greit … Stillheten e i somme tilfeller sterkt undervurdert.

Istedet for å svara på Kånå sin påstand, spurte eg heller ka hennas favoritt va. Avledning, villedning og avbrytelser e også gode verktøy, som ein ektemann kan benytta seg av, i de rette øyeblikkene.

Her e timing meget viktig for om verktøyet vil få den ønska effekten. Man bør liksom ha ett eller anna plausibelt å avbryta om, når man ønske å avslutta ein samtala (les monolog) med Kånå. Å bare avbryta uten plausibel årsak, e nok som å geipa tunga te ein svær flokk allerede iltre lemener, det kan raskt bli stygt …

I mitt tilfellet, hadde eg jo ein enkel sak å vri det om, slik at det va Kånå som måtte svara. For hu hadde jo mest sannsynlig fått seg ein favoritt, men va den einaste som ikkje hadde fått fortalt det, ennå …

 

Eller det e e ikkje heilt sant, for akkurat når eg spurte Kånå om hennas favoritt, kauka Mini’en te at hans favoritt va Vikingen … Hjølpe meg, eg trudde ikkje han fulgte med på programmet eg, der han satt med headset på hovudet og trykka på i-paddå …

Kånå kikka nåke mismodig på meg, sikkert fordi eg ikkje hadde svart på påstanden hennas, før hu rista det av seg å svarte Elgen …

Elgen va hennas favoritt.

Eg lurte litt på om eg skulle spør om det va fordi den minna hu om meg, men eg slo det i fra meg, kanskje eg va litt for redd svaret … Man må jo ikkje vita alt, på ein måte …

 

Men, ein ting man liksom må vita, det e kim som e under maskene, til disse kjendisene. Tjera vena meg, altså … Eg blir heilt sprø av detta når man ikkje vett kim de e, og sitte heima å gjetta i vilden sky.

Jan Thomas i panelet nevnte Helene Olafsen som kandidat til Ravnen, men det slo både eg og Kånå i fra oss.

Heilt te me så Senkveld igår. Kor Helene Olafsen slo te med ein musikk Quiz, kor hu sang som ein engel, på mange av sangene. Så då fløy jo hu rett inn i reknestykket igjen …

Herreguuud … Helene Olafsen kunne jo fanken meg vær trollet og hu, så forbaska flink va jo hu å synga …

 

Elgen, den e jo nærmast umulig. John Carew liksom, kan han synga da ? … Bård Ylvisåker nevnte Kånå, men e han så høy da ? … Og det e jo ikkje kim som helst som kan dra te med Get Ur freak on med Missy Elliot, heller …

Og Ravnen kan jo nesten vær kim som helst, i vintersportens verden av norske kvinnelige gullvinnere i OL … For det må jo vær vinter OL det e snakk om, eller ? …

Det kan jo vær sommer OL også … Trine Hattestad i spyd f.eks … Eller håndball jentene … Siren Sundby i seiling … Gunn-Rita Dahle i sykling … Fotball jentene vant vel også OL ein gang !? …

 

Nei, gudhjølpe meg … Man får bare la det gå sin gang tenke eg, så blir de jo avslørt te slutt … I kveld ryke det i hvert fall ei maska te …

Å detta blei jo heilt typisk. Eg skulle bare inn å skriva nåken får ord, om ka me gjorde på igår. Men, ende opp med ei lang avhandling om alt og egentlig ingenting …

Herreguud … Jaja, det e lørdag … God helg, Folkens …

 

Av og til, så skulle man ønska man var en Hamster, slik som Obelix. Med absolutt null bekymringer for idag, igår og imorgen … Fjotten koksa etter en halv sang i Maskorama …

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg