Jøje meg altså.. Eg e ikkje nåke sånn super fanatisk fotballsupporter.. Men, eg ser dei kampane eg har sjangs te, når Liverpool spille.. Og igår kveld så benka eg meg foran tv’en for å se returoppgjøret i Champions League, mot Manchester City på bortebane.. Me vant 3-0 heima, men i fotball e alt mulig..

Så sikker på videre avansement, det va eg heilt klart ikkje.. Spesielt ikkje når City dundra ballen i mål itte 2 minutts spill..

Då steig nervøsiteten te nye høgder under ein fotballkamp, her i heimen.. Eg trur ikkje eg har vært så nervøs under ein fotballkamp, siden Gerrard sklei og serverte Chelsea seieren, i ein avgjørande kamp om Premier League tittelen.. Og nesten heile første omgangen va jo meir eller mindre ett stormløp mot Liverpool målet, og at det ikkje stod meir enn 1-0 te pause, det e nesten uforståelig for meg..

 

” Sjølsagt, så hadde Liverpool litt flaks.. Men laget kjempa jaggu meg som nåken løver utpå banen, og..

2 omgangen va eg ikkje sikker om eg makta å se, men eg satte meg nå ner te slutt og fulgte med videre.. Itte ein nåke famøs avgjørelse heilt på tampen i første omgang, kor City sannsynligvis blei snytt for et legitimt mål.. Hadde Guardiola, trenaren te City havna på tribunen, itte ein disputt med dommaren.. Eg ser heilt klart visse likheter te lignande hendelser her i heimen, når Fatter’n gjerna ikkje e heilt enige i Kånå sine avgjørelser..

Men, uten diskusjon og med ett strengt blikk, blir eg som regel sendt lukst i Bodå.. Eg trur Guardiola tross alt va heldig, hadde han forsøkt nåke sånt på Kånå hadde han heilt klart blitt maltraktert te det ugjenkjenneliga..

Så.. Når nervene har roa seg og me e kommen litt ut i andre omgang, så smellet årets store spillar i Liverpool iskaldt te.. Og sette inn utligningen.. 1-1 i kampen.. 4-1 sammenlagt øve 2 kamper.. Gudhjølpe meg.. Truå på at detta kunne gå bra begynte å siga inn, men frykten for ein smell va lika stor.. City e for goe te å ikkje la frykten slippa taket.. Men, nå va City nødt te å scora 4 mål for hanka i land seieren, pga bortemålsregelen..

 

” Herreguud.. Det va ikkje lika nervepirrande som Mirakelet i Istanbul, for mangfoldige år siden.. Kor Liverpool henta inn ein 3-0 ledelse mot Milan fra første omgang, og klarte å vinna på straffer te slutt..

Itte ei opphenting for historiebøkene..

Men, langt ifra va det ikkje.. Eg huska forresten ein litt artige episode itte den kampen i Istanbul, kor Liverpool vant Champions League finalen.. For eg stod ute på terrassen vår og va rimelig fornøyd med kvelden, når ein Taxi rulla inn hos naboen, den kvelden.. Og naboen den gangen, han kan man nok sei va ein litt øve gjennomsnittet fanatisk Liverpool supporter, mildt sagt.. Me bodde i vårt første hus sammen då, eg og Kånå, ute på Vormedal..

Og naboen, han meir eller mindre ramla ut av taxien, mens han i euforisk rus øve finaleseieren, heilt klart blanda med ein halv liter og 7..

Muntert nynna på You’ll Never Walk Alone, mens han sjangla mot inngangsdørå.. For å sei det på fotballspråket, så brukte han heile bredden på “banen” i sin vei mot “målet”.. Ei stund såg det ut som om han sko gå lukst i garasjen, men itte å ha konsolidert litt med seg sjøl, la han om og veksla øve te venstre ving.. Og fant inngangsdørå.. Men, alle som lika fotball, dei vett at sjøl om man har kommen seg inn i 16 meteren, og gjerna e aleina mot keeper’en..

” Så ska man jo faktisk avslutta såpassa bra, at man gjerna komme seg forbi det sista hinderet, før man sette ballen i notå..

Det va her naboen sleit litt, sjøl om han heilt klart fikk mange sjangser meir eller mindre ittekvarandre, og heilt uten motstand.. Jaja, om man kalle inngangsdørå for Keeper’en, så va det jo ein å kriga mot, på ein måte.. For uansett kor mye naboen forsøkte så fikk han fanken meg ikkje nøkkelen inn i låsen, der han kava seg ihjel for å få den dørå opp.. Først va det ett sværa styr med å finna rett nøkkel, men når den endelig va funnen, så sleit naboen kraftigt med sikte..

Ikkje tal om, at han fikk nøkkelen inn i låsen, der han stressa på mens han småsnakka heftigt med seg sjøl, underveis..

Og når han gikk ett par skritt tebake, holdt på å ramla øve hekken før han gjenvant balansen.. Og så grasiøst, som bare ein med litt for mye av det goda innabords kan gjør, sette seg på huk og med den eina håndå strakt fremover, med nøkkelen som ein spydspiss mellom fingrane.. Gjorde ett bykst mot dørå mens han skaut armen fram mot låsen, bare for å bomma med minst 20 cm, snubla i ei blomsterpotta og krasjlanda midt i dørå..

” Då datt eg nesten om sjøl, fordi eg fikk knekken i knærnå av latterkrampå som rulla lydlaust gjennom kroppen.. Eg ville jo ikkje gjera meg te kjenne, nå ville jo det blitt nåke småflaut, tenkte eg ihvertfall..

Så eg prøvde å vær musestille, mens eg fortsatte å observera naboen som febrilsk prøvde å komma seg inn, i sitt eget hus.. Men, som itte gjentatte sånne “på huk” angrep uten lykkelig resultat, skifta strategi og fikk for lange baller i høyden.. Eller for å sei det som det va, naboen begynte å kasta småstein på vinduet i andre etasje.. Eg vett ikkje ka eg gjerna hadde gjort, om eg va i samme situasjon, kanskje eg hadde forsøkt ringeklokkå og heller tatt vreden fra Kånå, som sikkert blei vekka sammen med resten av heimen, midt på nattå..

Kanskje hadde eg gjort som naboen, som den gangen stod å kasta småstein på vinduet.. Men, om eg hadde gjort det, kasta småstein i ett forsøk på å diskre vekka Kånå..

Så trur eg gjerna eg hadde prøvd kasta på soveromsvinduet, istedet for vinduene i lofts-stuå.. Tjera vena meg.. Det va så komisk at eg har aldri klart å glemma detta synet.. Og eg får håpa naboen den gangen tilgir at eg legge ut om denna episoden, det va nesten som å kikka på Fleksnes, der naboen styrte på.. Mens han heila tiå småsnakka litt med seg sjøl.. Te slutt så kom Kånå hans ut og fikk nappa han inn, mens hu vaktsomt kikka utøve feltet for å se om nåken hadde sett nåke..

” Eg rakk akkuratt å dukka ner, før blikket hennas sveipa forbi vår bolig og eg lurte meg på huk inn terrassedørå våras igjen.. Showet va heilt klart over..

Og showet det gjekk over igår kveld og.. For litt seinare ut i andre omgangen gjorde forsvararen te City ein megabrølar, og sendte Liverpools eminente spiss aleina mot keeper, og Firminho satte spikeren i kistå.. Og det stod 2-1 te Liverpool.. 5-1 sammenlagt..

Då  slappa eg meir eller mindre heilt av, og nervene slapp taket.. 5 mål på 20-25 minutt, det blir for mye sjøl for ett City lag i toppform..

Semifinale plassen i Champions League va i boks, hverken meir eller mindre.. Og når dommaren blåste av kampen kunne eg pusta letta ut.. Det e kjekt med fotball når det går veien, for man blir rett og slett nåke oppstemt når laget man heie på vinne.. Og ein salig lykkefølelse brer seg i kroppen..

” Det e nesten lika kjekt som når julakvelden e ett faktum her i heimen, for ein småsleten Fatter’n som stort sett stampa motstrøms.. På ein måte..

Nett som det på begge områder e lika kjipt når man går på ein smell, og ikkje vinne.. Men, man kan ikkje alltid vinna.. Då hadde man jo ikkje klart å gleda seg øve seierane te slutt, vil eg tru..

Man må gå på ein smell i ny og ne..

For å kunna gleda seg øve dei seierane man får, her i livet.. Sånn e det bare, rett og slett.. Nåke anna ville vært merkelig, ihvertfall i mine auger..

” Jaja.. Det va sikkert nok fotballpreik for idag.. God morgen folkens, og ha ein strålande Onsdag.. =D