Detta e og ein av dei første anekdotene eg skreiv på Facebook, før bloggen va ein realitet.. Og som eg ikkje e heilt sikker på om nåken gang har fått vær med inn i Blogg verdenen..
Kånå satt og kikka på Facebook veggen min, og kom over denna.. Og blei sittande å rista litt i latterkrampe der borte.. Fra den gangen Litlajentå begynte å visa nye sider ved seg sjøl..
Også passa det litt med det forriga innlegget, med Litlajentå involvert i ein liten hovedrolle..
Kos dåkke… =D
Me va på Amanda Senter idag.. Eg å kånå, og heile flokken med ungar.. Rutinerte som me e, så tenkte me at det ska nok gå som ein drøm.. At me aldri lere.. For min del gjekk det forsåvidt som ein drøm, i starten.. For eg satt i ein frisørstol.. Men itte skalpen va tatt, så va det bare å gå på leit itte Kånå..
Hu har jo mobil men det e ikkje alltid eg forstår koffår, for eg trur ikkje an virke.. Ivertfall ikkje når eg ringe te an..
Jaja, eg fant de te slutt og fikk klar beskjed om å passa resten av Flokken, for Han i Midten måtte på do.. Og vips så for de.. De hadde stått med lekebutikken, så eg rekna med at heile Flokken va der inne.. Men når eg gjekk inn for å sjekka så fant eg ikkje Eldstemann..
Hjølpe meg…
Hadde hu klart å mista guten uten å merka det !?.. Svetteperlene begynte å pippla og hjarta banka.. Ein haug med scenario bobla opp i hjernebarken, e han blitt kidnappa, har han gått seg vill ellår blei han og med på do, uten at eg fekk det med meg..
Gubbevaremegvel…
Men før eg fekk meg te å melda an savna, såg eg Kåna komma marsjerande tebake fra toalettet.. Og akkurat i samma øyeblikket dukka Eldstemann opp, springande mot oss fra den andre kanten.. Kånå hadde glemt å gi beskjed, at han va på bokhandelen og kikka på nåken bøker..
Puuuh.. Det va rett før eg sendte Kånå i Bodå den kvelden.. Eg fikk jo nærmast hjerteinfarkt..
Ittepå gjekk me inn på bokhandelen for Eldstemann hadde funne seg ei bok han hadde lyst på.. Og då ville jo Han i Midten ha ei bok og, men han hadde jo allerede kjøpt seg ein genser.. Me prøvde jo denna her pedagogisk rette måten å sei nei på.. Og det gjekk jo sånn som det sikkert går for alle andre foreldre, som prøve å vær pedagogisk korrekt, nemlig rett i dass..
Full hylekonsert midt inne på Ark.. Herligt..
Sjølsagt så finne me oss jo ikkje i ei sånn hyling, så han fekk seg jo ei bok då.. Me rusla nåken rundar forbi Eplehuset og eg håpa Kånå huska eg hadde kjøpt presang te hu på juleaftå, sjøl om me hadde blitt enige om at me ikkje sko jør det.. Og eg har jo fleire ganger, itte jul sånn forsiktig hinta frampå, at eg ønskte meg sånn Apple Tv
Men neida.. Sjøl ikkje når me runda Eplehuset for fjerde gang og eg sånn forsiktig utbryte
– Sjå der du, Eplehuset ja, der har de sikkert sånn Apple TV..
Så raste hu bare forbi, va ikkje antydning te at hintet hadde truffe øyra eingang.. Jaja.. neste helg kanskje.. Me tok ein runde i andre etasje mens eg prøvde og styra klar dei verste fristelsane, for Kånå..
Nemlig plakater som det står salg på.. Det gikk ikkje heilt bra, men det kunne gått mye verre og, tross alt..
Te slutt så tuttla me oss ut i bilen og gjorde noen små ærend te, før me satte snuten heimover.. Det va då me fikk oss ein liten øverraskelse, og ein liten forklaring på koffår Litlajentå hadde gått som ett lys.. Heile turen på Senteret, og rett og slett vært snill som ett lam..
Hu hadde fått handla seg ett lite skjørt, men hadde og masa om ett par rosa Disney prinsesse sko.. Men me hadde sagt fint nei, og det hadde vært fryktelegen lite protester.. Men itte me gjekk videre, så minnast eg jo at hu verna godt om posen sin..
Me fikk ikkje lov å legga den i vognå eingang, hu sko bera den sjøl..
“Jøsses, tenk om dei to eldre brødrene hadde vært litt se hu.” Sa eg te Kånå, som nikka samtykkande.. Men når me kom heim, så kikke me opp i posen.. For det såg ut som om det låg nåke meir enn bare ett skjørt der..
Og der, sammen med skjørtet lå jaggu meg dei her prinsesse skornå og..
Nå va det jo ikkje vanskeligt og forstå, koffår hu hadde vært se ett lys heile dagen.. Me spurte kor hu hadde fått dei ifra..
– Lekebutikken” .. Svara hu, mens hu ser på oss med dådyr øynene sine..
– Har du betalt for di da? .. Spør Kånå..
– Jah, øøh… Neeeeei.. Hiksta hu fram, mens tårene begynne å renna i strie straumar…
Hjølpe meg…
Dagen ittepå, måtte hu opp og gjør opp for seg sjøl om hu ikkje va så høge i hatten.. Men her va det best å statuara ett eksempel, så hu huska det ei stund…
Før me ende opp me ei kriminelle mesterhjerne jenta, her i huset..
=D
