Litlajentå har utvikla seg te å bli litt av ett fyrverkeri, hu så va lika snill så dagen va lang, tidligare…
For all del, det har vært hopp, sprell og tjoåhei med hu og.
Men aldri så steikje gale, meir ufattelig utspekulert og såpassa humoristisk at me stort sett bare har brøte ut i latter når me har tatt na i ett eller aent fantaskap..
Jaja, når hu i 2,5 års alderen naska med seg ett par prinsesse sko fra ein lekebutikk blei det jo litt styr.. Og litt arbeid laga hu jo og te, f.eks når hu produserte snø te dukkene sine med ein pose risnøtter, på kjøkkengulvet…
Men det har som oftast vært godslig, uskyldig og normalt ramp. Sånn så dei fleste små i hennas alder finne på.
Stjelt neglelakken te Kånå og lakka seg opp te albuene, tegna på alle veggen hu fant det nødvendig og dratt med seg Mini’en på alskens andre fantastreker ungar kan finna på…
Men i det sista har det begynt å eskalera, mildt sagt.. Grenser ska testast te det yttersta og det ikkje måte på ka hu kan finna på.. Som oftast krydra med sitt sedvanliga Jack Nicholson flir, når hu blir tatt på fersken..
“Og hu e blitt ekspert i å klara å få andre te å få skyldå, for sine utspekulerte påfunn…
Stakkars Han i Midten og Mini’en har mang ein gang vært mistenkt, før me har funnet ut kim den virkelige syndaren e. Eldstemann tør hu ikkje begi seg utpå for å lura, han e for smarte for na..
Eg må nesten få sei eg e litt imponert øve kor inn i granskauen gjennomtenkt mye av rampet hennas e. Man kan formeligt sjå at hu perfeksjonere og utvikla seg for kvar ny rampastrek…
Men noen ganger så møte man seg sjøl i dørå, når man gjør ting man ikkje har lov te.. Man får på ein måte sin egen medisin, midt i ansiktet …
Me prøva jo å fortella alle dei her små her i heimen, at det besta e å vær så snille som man kan.. Så e andre snille mot dei.. Sjølsagt går man på ein smell i ny og ne…
Det gjorde nok både eg å Kånå det… Kuå må huska hu har vore kalv, seie ofta mor mi te meg. Når eg klaga meg øve mine i øvekant rampete småtroll i ny og ne..
Ka hu meina med det kan eg jo forsåvidt forstå… Det va vel ikkje så langt mellom rampastrekene når eg va mindre hellår..
Og ein del av det me fant på, trur eg at eg e glad hu ikkje viste om..
Då hadde eg vel aldri fått lov te å gå ut aleina igjen.. Som den gangen eg og ein kompis hang å dingla i nåken brakebuskar, mens me spente småstein ner i steinbruddet i Hervik…
Gudhjølpe meg…
Eg traff han her for nåken veker siå, og då nevnte han akkurat den episoden.. Kunne jo gått aldeles steine gale vettu…
Ellår den gangen eg og søskenbarnet mitt Henrik, stod bak om naustet te Bessen. Når Edvin og Bjørn Egil kom i den åpne gavlabåten, og sko kasta itte makrell…
Det va ein nydelige midtsumars kveld, og sjøen lå stille så ett speil…
Så når de runda Notodden og svinga sakte innover mot naustet, begynte me å kasta skjeinestein utøve den speilblanka øveflaten.. Edvin oppdaga det først, og la seg på gassen innover…
“Kast…Kast … Ropte han te Bjørn Egil, så heiv seg igang med notå…
Eg å Henrik ramla fram fra bak om naustet, mens me lo så me nesten grein…
“Sjølsagt blei me oppdaga..
Og når Edvin ropte itte oss at han sko kaldkvela og sløya oss med tollekniven sin… Sprang me så nåken ungkarar oppøve Sjøbakken, og priste oss lykkelige for at det va lenge te skulen begynte…
Tjera vena meg… =D
Så rampen har vel sitt utspring fra ein plass, vil eg tru.. Men det va Litlajentå og denna luå hu hadde på seg idag morgens, eg nevnte i forrige innlegg då..
For hu kom ner idag morgens og lå nå litt i sengå med oss, sammen med Mini’en så kom endå tidligare..
Før de stakk på rommet hans og lekte. Og når eg stod opp for å setta på barne-tv, hadde hu fått på seg denna her luå.. Eg tenkte egentlig ikkje nåke øve det, der hu satt i pyjamas og luå..
Heller ikkje Kånå gjorde det, når hu sto opp.. Hu nevnte det i forbifarten før hu jumpa i dusjen. Eg kjørte ner på butikken og handla rundstykker..
Kånå sko i selskap med Litlajentå i 12 tiå, så itte frokosten begynte hu å finna fram kler og sko stella Litlajentå..
Og når hu hadde fått på Litlajentå bursdagsklernå, for de ut på badet for å ordna håret… De hadde nesten ikkje kommen inn, før eg høyre Kånå utbryte forskrekka…
“Herreeeeguuuuud, ka e det du har i håret da…??? ….
Kånå hadde hatt med seg Litlajentå å handla igår kveld, og bestukket hu med ein pakke tyggis.. Den hadde me konfiskert før kveldsmaten, men tydligvis hadde ei litå rampejenta leita seg fram te an igjen..
For hu hadde håret fullt i tyggis…
Detta hadde hu sjølsagt oppdaga i dag morgens, og i frykt for represalier for den stjålne tyggisen hu hadde naska med seg opp på rommet igår.. Så skjulte hu det med ei lua…
Kånå fekk jo heilt åndenød… Litlajentå har ikkje akkurat hatt ein hårvekst så har flomma over, så redselen for at den flotte hårmanken nå måtte klippast holdt på å bli for mye for Kånå..
Litlajentå grein sine bitre tårer….
Litlajentå måtte i badekaret, det va ikkje meir enn 20 minutt te hu sko vær i selskap og Kånå va meir eller mindre ein smule småstressa.
Heldigvis, klarte hu å vaska tyggisen ut av håret hennas…
Litlajentå va øvelykkelige for at hu kunne beholda håret, og med ett godt innarbeida samarbeid klarte me å få jentå klar i ein fei. Og fekk kommen oss ut dørå og avgårde…
Så blei det jaggu meg litt kaos her i heimen idag, alikavel…
Itte ein meir eller mindre harmonisk morgen..
=D
