Eg fikk ein snap av hu Farmor idag, som hadde vært oppe på lekebutikken og endelig fått hanka inn, denna her berømta Dragetrener Borgen. Somme ganger, så hende det at bilder seie så ufattelig mye meir enn ord, så eg lar det bli med det. Det e nok ganske så enkelt å sjå, at det e ein meget fornøyd liten gut, som sitte så stolt på stuegulvet heima. Men, Litlajentå hadde og vært å handla seg nåke, nemlig ein litå eska med ett slags pulver man kunne ha i badekaret, slik at vannet blei nett som slush, og på toppen av det heila så va det glitter blanda inn, i detta stoffet. Så, at hu gikk å masa om å få bada, det va vel gjerna ikkje nåke overraskelse … 

 

Men først, så sko me spisa middag, slappa litt av på sofaen også kunne jentå få lov å bada te kvelds. Når man først ska te med nåke slikt, så e det gjerna greit å ta det lika før leggetid, tenkte eg … 

 

Kånå lurte litt på kossen detta greiene virka, og spurte om eg ikkje kunne lesa på bruksanvisningen på boksen, som klart og tydelig ga beskjed om å dryssa pulveret forsiktig og jevnt utover vannet, etter man hadde tappet i badekaret. Nåke som eg e rimelig sikker på at eg sa te Kånå. Ei Kånå som sjølsagt går ner på badet å gjør stikk motsatt, og drysse halve pulver posen ned i badekaret, akkurat der vannet treffet bunnen av badekaret. Før de kauka opp te meg, at detta greiene ikkje virka. Og at eg hadde sagt ” forsiktig og jevnt utover vannet, etter det va fylt i badekaret “, ja det va det ingen som hadde høyrt … Tjera vena meg, altså … 

 

” Heldigvis, eller omvendt, alt itte kossen man tolke dei etterfølgande begivenhetene, så hadde me fortsatt ein halv pose med rosa pulver, med glitter i. Som me kunne dryssa forsiktig og jevnt utover vannet, NÅR det va fylt opp …

 

Og jøje meg … Itte ei litå stund så forvandla vannet seg te ei slags gugge greia, som på ein måte ligna på slush, med glitrande glitter i, te Litlajentå sin store begeistrelse. Mini’en kom flyvande ner trappene og ville bada han og, når han såg detta fantastiske fenomenet som hadde skjedd, oppe i badekaret. Kånå sa ja, og rusla ut dørene med Eldstemann på slep, for nå brant hans bursdagspenger, i hendene på han. Mini’en spratt opp i badekaret, og eg laga meg ein kopp kaffi, mens eg nøyt stillheten oppe i stugo. Det va rett og slett fantastisk, tenkte eg for meg sjøl, der eg satt og fant kveldsroen. Mens småtrollene bada og kosa seg i det rosa glitrande slushbadekaret … 

 

Det va ikkje før det blei fryktelig stille der nere, og Mini’en nåke bekymra ropte opp på Pappa, at alarmen begynte å gå av langt bak i hjernebarken … 

 

– Pappa, ed trur du må komma ned. Det har skjedd nåke merkelig. Ropte guten, med ett engstelig tonefall øve seg. Eg svara at eg kom, svelgte unna den siste dråpen kaffi før eg jogga ner trappå. Eg runda hjørna og åpna dørå te badet. Og der inne, der såg det ut som om ett eller anna slags romvesen, nettopp hadde fødd ett dusin med små romvesen krapyl … Gudhjølpe meg, altså … Heila badegulvet fløyt over av detta rosa slushlignande stoffet, og oppe i badekaret, der satt to småtroll med trill runde valpeauger, med hovudet litt på snei. Nett som to rampete småvalper, som nettopp hadde spist opp tøflene, te sin matfar …

 

” Mini’en hadde heilt klart blitt valgt te talsperson, og tok støyten med rak rygg, der han sjølsagt ikkje visste ka i all verden som hadde skjedd. Men, det va ihvertfall ikkje Tijil Emilia som hadde gjort nåke, det va nå heilt sikkert … 

 

Eg kikka fra den eine, te den andra før eg såg ner på gulvet. Sluken va sponsa tett, og fylt opp med denna guggegreiå. Eg løfta på ett håndkle dei små sikkert hadde kasta over, for å begrensa skadeomfanget. Ett håndkle som va klissete og befengt med både glitter og slushgugge, og veide ett halvt tonn … Herreguuud … Eg forbante Kånå litt, som hadde latt både Litlajentå og Mini’en få lov te detta, mens hu sjøl sjølsagt rømte heimen. Ka i helsikke sko eg gjera nå, tenkte eg for meg sjøl mens eg febrilsk forsøkte å ausa slushguggen tebake i badekaret. Nåke som nesten va som å spisa sukker med gaffel, komplett umulig, og som heller spredde dritten meir, utover badegulvet …

 

Egentlig, så va det akkurat nåke slikt eg hadde sett føre meg, når eg såg ka Jentå hadde kjøpt seg. Men, blei jo møtt av totalt avvisning, når eg foreslo at de gjerna kunne prøva detta greiene, i ei litå bolla først. Så me visste litt ka me hadde med å gjør, liksom … 

 

Når eg begynte forhøret av synderane, så kom det raskt frem, at Litlajenta hadde med ett uhell nappa ut proppen. Og det hadde de jo ikkje lagt merke te, før katastrofen på ein måte va ett faktum. Så kom eg på, at det fulgte jo med ett slags pulver, som sko nøytralisera denna slushgugge effekten. Men, den lå jo oppe på kjøkkenet. Eg løp opp trappene raskare enn på lenge, nappa med meg posen, klipte den opp i hjørna før eg lika kjapt løp ned på badet igjen. Synderane satt apatisk å kikka ut i luftå i badekaret, men fulgte spent med, når eg røska lokket av sluken og dryssa litt pulver øve haugen som hadde samla seg … 

 

” Først, så skjedde det ingenting, null nada niks, og Mini’en slapp ut ett lite – Åneeei, det virka ikkje Pappa…  Men plutselig, så begynte det å surkla litt i sluken, før proppen gikk i oppløsning, og forsvant med ein gedigen surklelyd … 

 

Både Mini’en og Litlajenta slapp ut ett lettelsens sukk, før eg løfta de ut av karet og beordra de inn i dusjen. De va jo bedekt med detta ekla stoffet og så ikkje ut, så eg tenkte ein dusj ville ordna opp i den saken. Mens eg dryssa resten av nøytraliserings stoffet, øve det rosa slushgugge befengte badevannet, oppe i badekaret. Itte ei litå stund, så forsøkte eg å åpna proppen i karet, for å sjekka om det rant fint ned i sluken nå, uten å tetta den te. Og heldigvis, så såg det ut som om detta stoffet hadde gjort susen. Men, då kauka Mini’en te at det begynte å renna utover borte med dusjen. Tjera vena meg. Slushgugget de hadde dusja av seg, hadde tetta sluken i dusjen nå … 

 

Og eg … Eg hadde nettopp brukt alt nøytraliserings stoffet, oppe i badekaret, slik at det ordna seg der … E det mulig !!?? … I rein refleks, nappa eg te meg ei litå bøtta, fylte den med vann fra badekaret, og helte det øve sluken i dusjen … 

 

For andre gang denna kvelden, så satt eg, Mini’en og Litlajentå, å kikka spent på eit tett sluk. Nett som om det va ein av hverdagens mest trivielle gjøremål, det å kikka på om ein slukpropp vil løysa seg opp. Men, ingenting skjedde. Eg skyndta meg bort å ausa ei litå bøtta te, med vannet fra badekaret, øve og over dusjsluken. Før me venta i spenning, igjen. Og der, der kom den der surklelyden igjen, før det kom ett lite plopp. Så forsvant heile proppen som om ein magisk ånd fra ei lampa, hadde trylla den bort. Me sukka ett lettelsens sukk, alle sammen der nede på badet, før eg spylte de reine og fikk pyjamas på småtrollene … 

 

Så … Bare for å gi alle andre kjekke foreldre rundtomkringfallera, ett lite tips, med tanke på detta greiene her. Så tenk dåkke om to ganger, før dåkke lar gullbarnet få kjøpa, ” Glitter Gelli Baff ” 

 

Detta, anbefales absolutt IKKE på det sterkeste, ligg unna om man klare … 😁👍

 

Eg e litt usikker på om etterdønningene man kan enda opp med, e verdt gleden barnet har den litla stundå i badekaret, sånn egentlig … Men, igjen … Nok ein gang, så har heimen levert elleville uforutsette hendelser, te tjue i stil … 

 

Takk for meg, for idag … Over og ut …