Det va ein spent gjeng som satt henslengt i sofaen her i heimen, på sjølvaste juleaften, lika før middagen sko serverast. Men, den som heilt klart va mest spent, det va nok Mini’en.
Gjennom adventstiden, kor Rampenissen har gått sin seiersgang, på bloggen sine sosiale medier. Så har guten definitivt sjarmert halva kongeriket, med sin sjarmerande innlevelse og iver, øve ka den bittelille Nissen fant på av ramp. Så å sei at Mini’en va mildt oppspilt og i øvekant klar, for ein nisse i full size med sekk på ryggen, det trur eg ikkje e å øvedriva.
Skjønt, nåken små mistanker te kim som liksom stod bak Nissen, det har gjerna dukka opp i kjølvannet, av dei to siste julafeiringene …
Spesielt Litlajentå, som e ett par år eldre enn Mini’en sine seks år, har vært ei litå Frøken Detektiv. Der hu gjerna har fulgt godt med, på kim som mangla i stuå, når Nissen gjorde sin entre …
Men, Litlajentå har forsåvidt fått lite respons fra Mini’en, på sine mangfoldige konspirasjons teorier. Han har høyrt ka hu har sagt, gjerna fått med seg det samma, men på generell basis gitt blaffen. Nissen e sjølsagt Nissen og heilt klart seg sjøl, ikkje Fatter’n, Bessen eller Onkel. Sånn e det bare.
Derfor, så va me litt spente i år, når me sko feira jul med Farmor og Bessen. Det va liksom ikkje så mange oppe i stuå, slik at om ein av oss forsvant, ville nok til og med Mini’en fatta ugler i mosen. Sko Litlajentå endelig få triumfen sin, øve å endelig få løysa detta “mysteriet”, som hu har fundert på i nåken år nå !? …
” Det fantes jo alltid ein slags plausibel forklaring, på koffår ein eller aen, plutselig hadde vært borte når Julenissen dukka opp … Så jentå har jo aldri hatt håndfaste bevis, og motvillig gjerna slått seg te ro, med diverse fantastiske bortforklaringer …
Man kunne nærmast sjå det på jentå både før og etter maten, der hu spankulerte rundt i heimen, og fulgte med på kvart eit skritt eg og Far min tok. Sko eg ned på toalettet, så fulgte hu meg som ein hauk følge byttet sitt, fra oven. Reiste Bessen seg fra sofaen, så blei han bombardert med spørsmål, om kor han sko.
Mens Mini’en fløy rundt i stuå, lika spent som strengen på ein Pilebue … Tjera vena meg …
Det låg definitivt i kortene i år, at endelig sko Nissen bli avslørt. Hverken meir eller mindre. Det e nesten som Liverpool sitt forsprang i Premier League i år, for om ikkje Liverpool klare å vinna i år itte tredve års ventetid, så klara de det aldri …
Slik trur eg Litlajentå følte det og … Slike odds som hu hadde foran seg i år, det hadde hu aldri hatt før, og fikk gjerna aldri se igjen … Denna sjansen va nesten for god te å væra sann …
Då va det jaggu meg ikkje merkelig, at jentå satt bråkjekk, selvsikker og med ett lite flir om kjeften i sofaen, kanskje ett lite Jack Nicholson flir. Mens hu vaktsomt fulgte dei potensielle Nissekandidatene med ett våkent blikk. Ett blikk som forsvant som dugg i plettfritt solskinn, når det plutselig ringte på dørå, og Mini’en forsvant ned trappene som ein rakett. For så å komma som ett prosjektil opp igjen, om mulig endå raskare, mens han kauka euforisk
– Nissen, det e Nissen … Herreduuuud, Tijil … Nissen komme …
Litlajentå kikka mildt forvirra rundtomkring seg. Bessen satt der fortsatt, likeså gjorde Fatter’n. Ingen mangla oppe i stuå, allikavel så va vitterligen meg Nissen på vei opp trappå …
” Forbløffelsen blei ikkje mindre, når ein høgreist Nisse, plutselig stod planta midt på stuegulvet. Ein Nisse som ønska oss God Jul og lurte på om det va noen som hadde vært snille i år … Augene hennas trilla rundt, kjeften hang halveis åpen og ett lite gisp høyrtes såvidt …
Synet va ubetalelig … Både av Mini’en som nærmast gikk bananas, og Litlajentå som satt i mildt sjokk. Ikkje bare hadde Nissen manifestert seg midt i stuå, men for Flokken i heimen, så va han komplett ugjenkjennelig. Ingen stemme som va lett avslørande, kjente ansiktstrekk bak skjegget eller andre lignande saker og ting, som kunne vært avdekkande for Nissens identitet …
Til og med Eldstemann og Han i Midten satt med to svære spørsmålstegn i andletet, totalt uvitende øvefor kim som stod bak denna fantastiske opptredenen …
Litlajentå satt som ett lys i sofaen, og reiste seg med mekaniske bevegelser for å motta pakken, når hennas navn blei lest opp.
– Nei, eg vil ikkje … Sa hu bestemt, når eg spurte om hu ikkje sko gi Nissen ein klem, lika før han gjorde seg klar te å gå …
Mini’en hang rundt Nissen som ein klegg, og va heilt i himmelen … Kim sko trudd at Nissen virkelig dukka opp, i sin egen fantastiske skikkelse … !!??
Man ska nok aldri selga skinnet, før bjørnen e skutt … Det trur eg får bli moralen her … Litlajentå måtte slukøra innse at den store Nisseavsløringen, den blei definitivt utsatt … I hvert fall ett år te … Heilt klart …
Og Mini’en, han sko aldri spisa pinnakjøtt meir … Itte at Nissen avslørte kor pinnakjøttet kom i fra, i ein liten “uskyldig” spøk, under pakkeutleveringen …
– Stakkars pinnsvinn, pappa … De e jo så søøøøte … Me kan ikkje spisa slikt … Sa han sørgmodig, itte nissen hadde gått …
Tusen takk for den, Arvid … .. …
